Norge og Sverige deler en lang felles grense som for det meste ligger i utmark av skog. Til tross for at viltbestander lever på tvers av riksgrensen, er det lite samarbeid om forvaltningen av disse artene.
Dette primært fordi de to landene forholder seg til ulike lovverk og har forskjellige mål i forvaltningen av skog og vilt.
Grensen mellom Norge og Sverige stopper ikke viltet, men begrenser forvaltningen av vår felles natur- og kulturarv.
Forskere har laget veileder
Prosjektet GRENSEVILT, ledet av Høgskolen i Innlandet og Sveriges Landbruksuniversitet, har nå utarbeidet en veileder for mer samarbeid i samarbeid med skognæringen og interessegrupper.
Langtidsvisjonen er en grenseoverskridende, inkluderende og konfliktdempende forvaltning med forvaltningsmodeller som ser på klauvvilt, rovdyr og skog under ett.
– Det krever dialog mellom berørte parter, og at hjorteviltstammer som skaper verdier i lokalsamfunnet samtidig forvaltes i balanse med beiteressursene i skogen, sier Pia Knøsen Lund fra Våler og Åsnes Landbrukskontor og Øivind Løken fra Trysil kommune.
Sammen med länsstyrelsene i Värmland og Dalarna foreslår de derfor opprettelse av GrenseFORUM, en samarbeidsplattform som muliggjør en dialog mellom grunneiere, lokalbefolkning, interessegrupper, forskere og forvaltere – fra lokalt til nasjonalt nivå.
Grenseoverskridende kart
GRENSEVILT har blant annet bygget opp en felles kartløsning som kan bli et viktig grunnlag for god forvaltning av naturressursene.
– I dag stopper flere kart-temaer ved riksgrensen, nesten som om det ikke fantes noe på motsatt side av grensen, sier Maria Falkevik fra länsstyrelsen i Värmland.
Kartløsningen består av tilsvarende nasjonale og regionale kart-temaer. Her finnes det grenseløs informasjon om jaktstatistikk, befolkningstetthet, skogressurser og mye mer. I ferdig utarbeidede kartfortellinger formidles det kunnskap om forvaltning av skog og vilt.
Elgens risikolandskap
Som et kunnskapsledd for økt forvaltningssamarbeid har GRENSEVILT kartlagt elgens risikolandskap. Giorgia Ausilio avla sin doktorgrad ved Høgskolen i Innlandet i fjor høst. Hun forteller at jaktlagene bidro med koordinater og tidspunkt for hvor de har skutt elg.
– Dessuten har vi fulgt GPS-merkede ulver for å finne ulvedrept elg. Sett fra elgens side var risikoen fra jakten høyest nær skogsbilveier og i myrkanter. Elgene unngikk disse områdene i jaktsesongen.
– Derimot var risiko fra ulv høyest i ungskog, langt fra vei og langt fra bebyggelse. Overraskende brukte elgene mye tid i disse områdene. Trolig er det en avveining for elgen mellom tilgang til mat i ungskog og faren for å bli tatt av ulv, der maten veier tyngre.
VIDEO: Denne animasjonen, laget som del av GRENSEVILT-prosjektet, viser møter mellom elger og voksne ulver, utstyrt med GPS.
Vilt i vind
Vindkraft bygges mer og mer ut i Skandinavias barskog, og det kan komme i konflikt med vilt og jakt. Barbara Zimmermann, norsk prosjektleder og forsker ved HINN sier at GRENSEVILTs undersøkelser tyder på en forstyrrende effekt av vindturbiner på elg og elgjakt, og da spesielt i byggefasen.
- Mer om vindkraftprosjektet og de første resultatene i denne artikkelen
- Mer om GRENSEVILT på prosjektets nettsider
Rapportene fra Grensevilt 2:
- GRENSEVILT 2 - Sluttrapport til Interreg Sverige-Norge
- GrenseFORUM. Forslag til samarbeidsplattform for en grenseoverskridende viltforvaltning i grenseområdet mellom Innlandet fylke i Norge og Värmlands og Dalarnas län i Sverige
-
Vilt i vind - Pilotstudier om vindkraftutbyggingens påvirkninger på elg, ulv, jerv og elgjegere
- Gränsöverskridande älgförvaltning - Ekologiska förutsättningar
Kontaktperson, HINN:
- E-post
- barbara.zimmermann@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 08 70
Øvrige kontaktpersoner:
Pia Knøsen Lund, Våler og Åsnes Landbrukskontor, phl@vis.kommune.no
Øivind Løken, Trysil kommune, oivind.loken@trysil.kommune.no
Maria Falkevik, Länsstyrelsen i Värmland, maria.falkevik@lansstyrelsen.se
Camilla Wikenros, Sveriges lantbruksuniversitet, camilla.wikenros@slu.se