English version of this page

Haren sliter med fargen når klimaet endrer seg

Kortere snøvintre gjør at skogsharer har feil farge større deler av året. Det er et av funnene i Norges første doktorgrad på harer.

En hvit hare som hopper med jord og et snødekt fjell i bakgrunnen

Skogsharen synes godt når den fortsatt har vinterpels selv om snøen har forsvunnet. 

Foto: Espen Bergersen

Skogsharen skifter fra hvit farge om vinteren, til brun farge om sommeren. Målet for haren er å gå mest mulig i ett med omgivelsene. 

For første gang i Norge er det dokumentert at haren ikke klarer å tilpasse seg like fort som klimaet endrer seg.

– Vi undersøkte sammenhengen mellom en kortere vinterlengde over de siste 60 årene, og tidspunkt for draktskifte hos hare. Vi fant at de områdene som hadde størst nedgang i antall snødager gjennom vinteren var de områdene harene hadde flest dager gjennom året med feil farge, sier Allan William Stokes. 

Rett før sommeren forsvarte han doktorgraden sin om dette temaet på Høgskolen i Innlandet – den første doktorgraden i Norge på hare. 

Mange bildebevis

Bilde av Allan mot et grønt bjørketre og et snødekt fjell
Allan W. Stokes fikk godkjent doktorgraden sin på hare 7. juni i år. (Foto: Manon Seu)

Denne forskningen har blitt til i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og med Allan sin veileder, Simen Pedersen, førsteamanuensis på Institutt for skog- og utmarksfag på høgskolen, og mangeårig hareforsker. 

En hoveddel av arbeidet har vært å klassifisere og gå igjennom cirka 10.000 bilder av harer tatt av NINAs 700 viltkameraer over store deler av Norge. Bildene er fra de siste ti årene.

– Vi har et helt enormt datamateriale, og er veldig fornøyd med at vi fikk tilgang til disse bildene. Det har vært en massiv jobb og vi har fått hjelp av både studenter og praksisstudenter som har sittet og klassifisert alle disse bildene, forteller de to hareforskerne.

Med disse bildene har Allan kunnet gå direkte inn og studere de harene som passerte kameraene sommer som vinter. Ut fra når bildet var tatt har man kunnet se etter farge på haren, og om det var snø eller ikke på bakken.

Tre bilder av harer med forskjellige pelsfarge mot steingrunn
Det er lett å se hvor mye pelsfargen har å si for den norske skogsharen når vi ser bildene fra et av viltkameraene forskerne har brukt. (Bilder SCANDCAM)

– Hva tror du er grunnen til at ingen har skrevet doktorgrad om dette før?

– Det ville ikke vært mulig å samle inn nok data til å beregne draktskiftetidspunkt over hele Norge ved bruk av konvensjonelle teknikker, for eksempel ved å fange, merke og følge individer. Utviklingen av viltkameraer gjør innsamling av dataene, som er nødvendige for å gjennomføre denne typen studie, mye enklere, sier den nyslåtte doktoren. 

Viser tydelig klimaendringene

«Helene harefrøken glad og lett, og søt og vimsete og sommerkledt. Hun har tatt den hvite vinterkåpa av, og sommerdrakten har hun første gang i dag. Brun over og grå under og lyselyserød på snuten.»

Da Alf Prøysen skrev denne teksten på 50-tallet, hadde nok Helene god grunn til å være fornøyd med å ha gått over til sommerbekledning. Antageligvis var vinteren akkurat over, og fargen hennes stemte med terrenget.

Hvis Helene hadde levd i dag, hadde hun hatt hvit vinterpels lenge etter at snøen hadde forsvunnet for godt. Særlig hvis hun holdt til i Sør-Norge.

Det er nemlig stor variasjon i Norge når det gjelder hvor mange dager haren har feil farge, viser den nye doktorgraden. 

Bilde av en godt kamuflert brun hare mot en steinete bakgrunn
Ikke lett å oppdage! Stadig flere harer sliter med å ha riktig farge til riktig tid på året, viser forskning fra Høgskolen i Innlandet. (Bilde SCANDCAM)

Det er mange områder som ikke har sammenhengende snødekke gjennom vinteren lenger. Spesielt langs kysten i sør har haren feil farge lenge. I innlandet og i høyden har den feil farge færrest dager.

– Vi har kunnet tenke oss til at det er sånn, men dette er første gang det er dokumentert når dette skjer helt konkret, og at vi har sett dette mønsteret, ifølge Simen Pedersen.

– Hva er konsekvensene av at haren ikke klarer å henge med på klimaendringene?

– Vi antar at hvis du er hvit på bar bakke, er du mer utsatt for å bli tatt av rovdyr. Vi har ikke tall på dette, men vi har et merkeprosjekt på gang der vi skal se på overlevelse opp mot draktfarge, for å finne ut av dette også, forteller han.

Klarer haren å tilpasse seg?

Portrettbilde av Simen Pedersen mot hvit vegg
Simen Pedersen har forsket på hare i mange år. (Foto. HINN)

Skogsharen i Norge klarer altså ikke å tilpasse tidspunktet for draktskiftet like fort som klimaet endrer seg. 

Men fremtiden er ikke helt mørk for haren. Stokes kan fortelle at vi i Norge har en underart av skogshare som muligens har gjort tilpasninger som er verdt å merke seg.

– En hare som kalles Jærhare eller blåhare skifter til en blågrå pels om vinteren i stedet for snøhvit. Dette antas å være en tilpasning til mildere vintre med variabelt snødekke, ettersom harer med denne pelsfargen er mer sannsynlig å være kamuflert i områder med begrenset snødekke.

Det er 21 ulike arter i verden som skifter pels fra vinterhvit til sommerbrun, og motsatt.

Forskerne på Høgskolen i Innlandet skal se videre på om haren gjør adferdsmessige tilpasninger til den nye tilværelsen.

Forskning som Simen Pedersen har gjort sammen med kollegaer fra Skottland og USA kan tyde på at haren i Skottland ikke gjør det. Den er ikke klar over sin egen farge. Det er vanskelig å si hvor overførbart dette er til norske forhold.

– Det kan hende, i forhold til det med klimaendringer, at haren kan endre tidspunkt for når den skifter pels, men det vi har funnet så langt er at haren ikke klarer å tilpasse seg like raskt som klimaet endrer seg og vinteren blir kortere, forteller Pedersen.

– Hva betyr denne forskningen du har gjort i doktorgraden din, Allan?

– Når det gjelder det store bildet, illustrerer dette her effekten som framtidige klimaendringer sannsynligvis vil ha på mange arter, avslutter Allan William Stokes.

Kontaktinformasjon:

Bilde av Allan William Stokes
Stipendiat
E-post
allan.stokes@inn.no
Telefon
+47 61 28 74 22
Bilde av Simen Pedersen
Førsteamanuensis
E-post
simen.pedersen@inn.no
Telefon
+47 62 43 08 43

 


 

Av Ole Martin Ringlund
Publisert 4. juli 2024 08:32 - Sist endret 4. juli 2024 08:42