Høyre hadde tro på et rekordgodt valg. Og det slo til. Men – veien opp i ordførerstolene i Innlandet for valgets seierherre kan som vanlig bli veldig lang.
Det ble skrevet historie i kommunevalget 2023. Det var i Høyre jubelen sto i taket.
(Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet)
For første gang på nesten 100 år ble nemlig Høyre Norges største parti.
I en jevn dur ringer telefonen til statsviter og valgforsker Tord Willumsen. Media bruker Tord for å gjøre folk litt klokere om årets valg.
Jeg tror ikke Høyre får full uttelling i form av antall ordførere i Innlandet.
Tord
Hvorfor tror Tord dette egentlig? Når partiet er så store som de er? Det kommer vi tilbake til. Først litt historie.
Alle er altså enige om at Høyre har gjort et knallvalg i 2023.
Betegnelsen høyrebølge kom for alvor i bruk i forbindelse med Høyres store framgang ved valgene fra slutten av 1970-tallet og utover i 1980-årene.
Den la grunnlaget for økt oppslutning om partiet i deler av landet der de tidligere hadde stått svakt – eller vært fraværende.
Bunads-Høyre ble et begrep for partiets gjennomslag i distriktene.
I spissen for dette sto pressemannen Erling Norvik, Høyres svært karismatiske tidligere partisekretær og formann. Han fartet rundt, til lands og til vanns, og solgte det nye Høyre.
(Arkivfoto: Høyre)
Innlandet var intet unntak. Fra fjellvann til Mjøsa utover på 80-tallet – han som regnes som mannen bak høyrebølgen - Erling Nordvik - var der.
(Arkivfoto: Høyre)
Vi kan hevde at det vi har sett i år er den tredje Høyre-bølgen etter krigen som nå skyller over landet vårt.
Det er forskjell på disse bølgene og hva som var årsakene til dem, men de har det til felles at Høyre fikk stor oppslutning i folket.
Den første bølgen kom til uttrykk ved lokalvalget i 1979, og et stykke ut på 1980-tallet. Den andre nådde sin topp ved lokalvalget i 2011.
Da var Høyre faktisk større enn de var i år – men altså ikke Norges største parti. Den gangen var det Arbeiderpartiet som hadde den tittelen med god margin.
Også i Innlandet har vi sett disse bølgetoppene til Høyre godt.
Etter en god valgkamp i år ble Høyre altså for første gang Norges største parti.
Men ikke i Innlandet. Ikke nest størst heller. På 3. plass finner vi Høyre.
Hvorfor er det sånn?
En av grunnene til det er at Arbeiderpartiet og Senterpartiet står veldig sterkt. Det å stå veldig sterkt fra før er en fordel ved valg.
Tord Willumsen
Innlandet er Ap-Sp-land.
I flere kommuner har Arbeiderpartiet sittet med makten sammenhengende siden krigen. Store deler av tiden med fullt flertall.
Nesten 9 av 10 ordførere i Innlandet har kommet fra enten Arbeiderpartiet eller Senterpartiet når vi ser etterkrigstida under ett.
Dette er professor emeritus Jon Helge Lesjø. Det er ikke mange som kan mer om det politiske Innlandet enn han.
I mer enn 20 år har han vært politisk kommentator, og aktiv som samfunnsforsker ennå lenger.
På nyåret kommer han ut med bok der han har samlet 100 års politisk historie i Innlandet mellom to permer. Boka har fått navnet «Innlandets politiske landskap - partier, profiler og mobiliseringsbølger».
Hvis noen skal kunne det vi snakker om i denne saken, er det han.
Han peker på tre faktorer som kan forklare hvorfor ikke Høyre får samme oppslutning hos oss som i andre deler av landet:
- Vi har ikke store byer i Innlandet. Det er der Høyre tradisjonelt har hatt bastionene sine rundt om i landet. Partiet har ikke fått det samme gjennomslaget på landsbygda og i distriktskommunene.
- Det har også med næringsstruktur og politisk kultur å gjøre. Offentlig sektor betyr blant annet mer i Innlandet enn mange andre steder. Det er relativt sett flere som er ansatt i, og er avhengig av offentlig sektor her enn i andre områder i Norge. Jobber du i offentlig sektor er tilbøyeligheten til å stemme Høyre mindre enn å stemme på partiene på venstresiden.
- Utdanningsnivået i Innlandet er lavere enn landsgjennomsnittet. Folk med høyere utdanning stemmer oftere på «by-partiene» som Høyre og Venstre, og etter hvert SV, MDG og Rødt. Ap er «nøytralt» når det gjelder disse skillelinjene – det har vært en styrke for dem.
Min foreløpige forklaring, som ikke er vanntett, er at det er noen strukturer her som til sammen kan forklare det spesielle med Innlandet.
Jon Helge
Etter forrige lokalvalg i 2019 fikk Høyre 34 ordførere i norske kommuner. Langt færre enn de fikk etter de to første bølgene. Men gode valg har gitt flere Høyre-ordførere på landsbasis. Hvor mange de får etter årets valg gjenstår å se.
I Innlandet slår ikke dette helt til. Etter valget i 2011 ble det fire Høyre-ordførere i Hedmark og Oppland. Ellers har ikke bølgetoppene slått ut i mange flere ordførere.
Jon Helge Lesjø tror det er én hovedforklaring på hvorfor høy oppslutning om Høyre ikke gir forholdsvis mange flere ordførerposter i Innlandets 46 kommuner.
Selv med årets veldig gode valg er Høyre bare det tredje største partiet i Innlandet. Da er veien frem til ordførerpostene lengre, siden de har en dårligere forhandlingsposisjon rett og slett.
– Hva skal til da for at Høyre kan komme seg opp i ordførerstolene?
Det er jo et variert bilde, men i noen kommuner har Ap styrt i alle år. Det kan i seg selv være et motiv for å kvitte seg med Arbeiderpartiet i ordførerstolene. Det tror jeg kanskje kan skje flere steder nå.
Høyre hadde troen på et godt valg og det slo til. Hva tror ekspertene om hvordan Innlandet vil merke Høyres brakvalg i år?
Jon Helge Lesjø tipper Høyre får flere ordførere i Innlandet enn de har i dag, men at det avhenger av evnen til å skaffe seg politiske venner.
Jeg tror det er sannsynlig at valgets seierherre, målt i framgang i prosentpoeng, ikke nødvendigvis får størst uttelling når ordførerposisjonene blir fordelt i kommunene våre. Men folk som har tillit, og som er gode til å bygge allianser på tvers av partier, stiller sterkt nå.
Han får full støtte fra sin kollega, Tord Willumsen:
Jeg vet ikke hvor mange ordførere Høyre får i Innlandet, men vi vet at de får inn flere representanter i kommunestyrene enn de har. Spørsmålet er om de klarer å bikke et flertall så de får gjennomført politikken sin. Her blir koalisjonene viktig og det kommer an på hvor gode Høyre er til å inngå slike samarbeid.
I ukene etter valget er det forhandlinger om posisjoner og makt i mange av kommunene i Innlandet. Hvem vil pila peke på til slutt?
Spør:
- E-post
- jon.helge.lesjo@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 83 30
- E-post
- tord.willumsen@inn.no
- Telefon
- +47 62 51 77 22
Tallene og statistikken i denne saken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå og www.valgresultat.no
Laget av:
- E-post
- ole.ringlund@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 02 71
- E-post
- nan.kolby@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 03 26