Siden 1960-tallet har kvinner i vestlige land blitt gradvis mer aktive i arbeidslivet. Menn har blitt mer aktive i å oppdra egne barn. Men fortsatt er det slik at kvinner tar ut det meste av foreldrepermisjonen, og på dette området har endring skjedd langsomt. Det har konsekvenser for dynamikken i familien, kvinners karrieremuligheter og samfunnet generelt.
Kan vi med det si at kjønnsrevolusjonen har stoppet opp?
– Ja, på en måte. En ujevn fordeling av foreldrepermisjonen er en av de siste barrierene som hindrer kvinner i å gjøre karriere. I dagens samfunn har mange kvinner i heteroseksuelle forhold rett og slett ikke tid til å satse på en karriere mens de samtidig gjør mesteparten av husarbeid og barnepass, sier sosialpsykolog og forsker Maria Olsson ved Høgskolen i Innlandet.
Sammen med forskerkolleger fra en rekke land har hun forsøkt å finne årsaker til at menn i så liten grad tar ut permisjon etter fødsel.
Forskerne har undersøkt unge voksne mellom 18 og 30 år fra 37 land rundt i verden. I alt 13 942 kvinner og menn ble spurt om de hadde planer om å ta ut foreldrepermisjon. Nå er resultatene publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Political Psychology.
Ulike land, ulike tilbud til nybakte foreldre
Undersøkelsen er gjort i land i Øst-Europa, Amerika, Afrika, Midtøsten og Europa. Det er stor variasjon i lengden på betalt permisjon i de ulike landene. Den kan variere fra ingen betalt foreldrepermisjon i det hele tatt (blant annet i USA) til mer enn ett år i enkelte land (blant annet i Sverige), og det er mange ulike ordninger.
I de fleste land er noe av permisjonen forbeholdt barnets mor. Noen land har fedrekvote, altså en permisjon som bare er for far. I England får fedrene 1-2 uker pappaperm, mens fedrekvoten i Norge er 15 uker.
Til undersøkelsen ble studenter i ulike land sendt likelydende spørreskjemaer der de ble bedt om å svare på en rekke spørsmål om sine ambisjoner for framtiden, foreldrerollen og karrieredrømmer.
Tidligere forskning har i hovedsak vært utført i vestlige, rike land.
– Vi ønsket et globalt perspektiv. Som psykologer ønsker vi også å gjøre brede generaliseringer om mennesker – hvordan mennesker tenker, hvorfor de handler som de gjør, sier Maria Olsson.
Mest interessert i unge menn
Olsson og hennes samarbeidspartnere forsøkte å se på sammenhengen mellom ordningene for foreldrepermisjon og unges livsvalg.
Spesielt ønsket de å finne ut mer om unge menn.
– Mange tar beslutninger om sine fremtidige karrierer når de er 18 til 20 år gamle. Vi vet at hvis unge kvinner tror de kommer til å få en ektemann som er karrierefokusert, er de mindre motiverte til selv å satse på en jobb som krever mye. Vi var derfor interessert i hva som får unge menn til å tenke på sitt framtidige ansvar for barn, sier førsteamanuensen ved Høgskolen i Innlandet.
Forskerne kartla også ulike ordninger for foreldrepermisjon, de vurderte det politiske klimaet og antallet kvinner i politiske posisjoner i ulike land og om disse kvinnene endret normer og oppmuntret menn til å tenke mer på en framtid med ansvar for barn.
Overraskende funn
I alle land oppga de unge kvinnene at de – i gjennomsnitt – hadde til hensikt å ta lengre foreldrepermisjon enn det menn oppga. Forskerne fant dessuten en sammenheng mellom permisjonsordninger, kjønnsforskjeller og politisk representasjoner av kvinner i ulike land.
Og kanskje mer uventet: Kjønnsgapet mellom unge menn og kvinner når det gjelder hvor mye foreldrepermisjon de ønsker å ta, var faktisk større i land som tilbød sjenerøse permisjoner til både mødre og fedre.
I land som tilbød lengre permisjon, var det mer sannsynlig at kvinner benyttet seg av permisjonen. Det så ikke ut til å påvirke unge menn at ordningen er økonomisk sjenerøs eller at en del av permisjonen er forbeholdt fedrene.
– Dette betyr at retningslinjer som vi tror er effektive for å endre normer, ikke ser ut til å ha noen effekt i det hele tatt på unge menn, sier Olsson.
De nasjonale ordningene påvirker altså kvinners, og ikke menns, ønske om å ta ut permisjon. Slik sett ser ordningene ut til å øke kjønnsgapet, stikk i strid med målene.
Studien viser også at menn som er opptatt av likestilling i større grad har ønske om å ta foreldrepermisjon. Forskerne mener dermed at det å påvirke unge menns holdninger er viktig for å oppnå mer delt barneomsorg og dermed økt likestilling.
Håper på endring
Selv om dette er en omfattende, internasjonal studie med mange respondenter, er Olsson opptatt av at funnene må tolkes med forsiktighet.
Dette blant annet fordi studien er gjort kun på universitetsstudenter. Forskerne valgte å gjøre det slik fordi de ønsket sammenlignbare grupper i ulike land.
Videre fokuserte studien utelukkende på en tradisjonell familiestruktur bestående av en mor, en far og barn.
Like fullt mener Olsson resultatene er interessante, og hun planlegger å bygge videre på dem for bedre å forstå hvordan menn tenker rundt barneomsorg.
– Jeg vil identifisere de psykologiske barrierene som ligger til grunn for menns motivasjon – eller mangel på sådan – for å engasjere seg i omsorg for barn. Jeg er spesielt interessert i å undersøke disse barrierene i skjæringspunktet mellom kjønn, sosial klasse og etnisitet.
Hun håper at denne typen forskning kan bidra til endringer hos myndigheter og beslutningstakere, slik at vi kommer nærmere et likestilt samfunn.
– Nøkkelbudskapet fra denne studien er at eksisterende ordninger for foreldrepermisjon ikke er tilstrekkelig til å skape endring i holdninger hos den neste generasjonen fedre, avslutter Maria Olsson, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet.
Referanse:
Maria Olsson m.fl.: Gender Gap in Parental Leave Intentions: Evidence from 37 Countries. Political Psychology, 2023. Doi.org/10.1111/pops.12880
Kontakt:
- E-post
- maria.olsson@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 00 82