I skogen bak Rikshospitalet i Oslo ligger det ei arkitekttegnet hytte – det såkalte Friluftssykehuset.
Hytta, som ble åpnet i 2018, er et tilbud til de som er under 18 år og familiene deres som er i behandling på Oslo Universitetssykehus.
Et forskerteam fra Høgskolen i Innlandet, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus har sett nærmere på hvordan terapi fungerer der, sammenlignet med terapi i tradisjonelle sykehusomgivelser.
– Jeg synes dette sitatet fra en av terapeutene oppsummerer hele studien: “inne på et sykehusrom starter du terapien i minus, men på friluftssykehuset begynner du i pluss”, forteller Åshild Lappegard Hauge, førsteamanuensis på Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Oslo.
Hauge er en av fire forfattere av en vitenskapelig artikkel om temaet publisert i tidsskriftet Ecopsychology.
Omgivelsene betyr noe
Forskning på hva som virker i terapi fokuser oftest på type terapi, egenskaper hos terapeuten, relasjonen mellom pasient og terapeut eller pasienten selv.
Omgivelsene og det fysiske miljøet denne terapien har blitt utført i har fått lite oppmerksomhet. Inntil nå.
– De fysiske omgivelsene kan bety mye for å skape trygghet og håp. Trygghet skapes lettere i omgivelser som ligner noe man kjenner, noe man har gode minner fra, forteller Hauge.
Hytta i skogen utenfor sykehuset i Oslo ble konstruert med trematerialer, med skjeve vegger ment å ligne et trehus bygget av barn. Inne i hytta er det store puter i forskjellige farger som kan brukes til avslapning eller lek.
Funnene i denne artikkelen er hovedsakelig basert på seks individuelle intervjuer med terapeuter i form av psykologer, sosionomer og leger, i tillegg til fire individuelle intervjuer med foreldre til kronisk syke barn på sykehuset.
Det er også gjort to gruppeintervjuer med syv ledere ved sykehuset.
Studien viser at det å utføre terapi med alvorlig syke barn i omgivelser med natur og naturmaterialer har en positiv virkning på både barn og terapeuter.
– Det som er spennende er at omgivelsene ikke bare påvirker barna, men terapeutene også. De påvirkes på samme måte som barna, men forskjellen er selvfølgelig mye større for barna, siden sykehuset er et fremmed miljø som kan virke skremmende for barn, sier Åshild Lappegard Hauge.
Mange positive effekter
Så hva sier de som er intervjuet i denne forskningen om hvordan de erfarer at terapitimene påvirkes av å være i ei hytte i naturen i stedet for på et sykehuskontor?
Natur- og hytteomgivelser ser ut til å tilby et mangfold i aktiviteter på en måte som ikke distraherer barna fra menneskelig kontakt. Alle er mer aktive når de bruker friluftssykehuset. Barna er mindre anspente. Terapeutene beskriver hvordan barna tar mer kontroll når de er ute, og situasjonen blir mindre klinisk og mer hverdagslig.
– Barna er tryggere, gladere, mer nysgjerrige og åpne. Da er det lettere å skape kontakt, forteller Hauge.
Hytta gir alle gode opplevelser, glede og trygghet.
– Det å være i friluftssykehuset ser ut til å skape gode minner som gir forventninger til neste møte, og håp er jo særlig viktig for terapi!
Intervjuene viser også at pasient og terapeut sier de føler seg mer likeverdige i disse omgivelsene.
– Den naturlige settingen ser ut til å aktivere flere roller hos barn og terapeuter – de er ikke bare pasient og terapeut, men viser andre sider av seg selv, sier førsteamanuensen.
Det fører til at terapeutene raskere oppnår en sterk allianse med barna og en følelse av fellesprosjekt.
Det er lettere å motivere barn til terapi i hytta.
– Terapeutene forteller om barn med lukket og passivt kroppsspråk inne på sykehuset, som åpner seg når de kommer ut, ifølge Lappegard Hauge.
- Les hele artikkelen her: The Meaning of the Physical Environment in Child and Adolescent Therapy: A Qualitative Study of the Outdoor Care Retreat
Bør tenke mer på omgivelsene
De fysiske omgivelsene som terapi og behandling utføres i kan altså ha mye å si for hvordan terapien blir.
– Jeg tror dette eksemplet fra friluftssykehuset viser godt betydningen av natur og arkitektur for terapi og behandling. Siden barna er så sårbare i sykehussituasjonen, blir omgivelsene ekstra betydningsfulle. Denne studien ga en unik mulighet til å studere hvilket potensiale omgivelsene har for å bidra til trygghet i denne type situasjoner, sier Åshild.
Forskeren tror mange kan ha noe å lære av det de har kommet frem til. Og man må ikke bygge ei arkitekttegnet hytte for å få de samme effektene.
Annen miljøpsykologisk forskning har nemlig vist at man vil få mange av de samme gode virkningene på pasienters velvære av å vektlegge naturkvaliteter i omgivelser inne i helsebygg også. Dette kan være utsikt til natur, bilder og kunst med natur, og naturmaterialer i møbler og omgivelser.
– Det bør føre til at natur og naturmaterialer vektlegges mer i helsebygg, er oppfordringen fra forskeren.
– Hvordan har det vært å jobbe med dette her?
– Det er veldig meningsfullt. Jeg har alltid vært opptatt av omgivelser og estetikk, og det er gøy å kunne vise gjennom kvalitativ forskning hvordan det virker og hvilken betydning det kan ha i helsebygg. Historiene til de vi har intervjuet er sterke, avslutter Åshild Lappegard Hauge.
I tillegg til Lappegard Hauge har Svein Åge Kjøs Johnsen (Høgskolen i Innlandet), Maren Østvold Lindheim (Oslo Universitetssykehus) og Kristine Røtting (Universitetet i Oslo) vært del av forskerteamet bak artikkelen.
Kontaktinformasjon:
- E-post
- ashild.hauge@inn.no
- E-post
- svein.johnsen@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 83 79