– Det er et historisk press på norsk energipolitikk. Det er på samme tid både innenriks-, utenriks- og sikkerhetspolitikk i et omfang og styrke som landet ikke tidligere har stått overfor.
Det forteller professor Ole Gunnar Austvik på Høgskolen i Innlandet (HINN).
Han har nettopp fått støtte fra Forsvarsdepartementet til å kartlegge endringer i energiens geopolitikk med vekt på utenriks- og sikkerhetspolitiske implikasjoner for Norge.
Fra HINN vil også førsteamanuensis i økonomisk historie, Gjermund Forfang Rongved, delta med et delprosjekt om energi og det norske totalforsvaret, og professor Marianne Riddervold skal se på temaet desinformasjon og cyberkrigføring.
Norge i verden
Russlands krig mot Ukraina har gjort norsk energi brennhet, og aktualisert og tydeliggjort Norges særstilling blant vestlige land.
Energisektoren har blitt så stor i Norge, spesielt olje og gass, at den nå betyr veldig mye for Europa og resten av verden. Europa og verden har interesser av at vi fortsetter, og kanskje har også noen interesse av at vi IKKE fortsetter.
Norge har blitt en stor aktør i energimarkeder av strategisk betydning. Med det følger stor oppmerksomhet fra andre land.
– Mye tydeligere enn før har vår olje- og gassvirksomhet plassert oss i energiens geopolitikk, og med det i utenriks- og sikkerhetspolitikk både for venner og fiender, forteller Austvik.
I sum reiser situasjonen spørsmål om i hvilken grad og på hvilke måter Norge som storeksportør av petroleum utsetter seg for geopolitisk risiko, og gir landet en sårbar posisjon. Eller – kan situasjonen styrke landet, øke handlingsrommet vårt og mulighetene til å hevde egeninteresser?
Det er ikke første gang Austvik jobber med disse problemstillingene. Allerede for over 20 år siden deltok han i et tilsvarende prosjekt, også da finansiert bl.a. av Forsvarsdepartementet.
Forskningsprosjektet denne gangen skal kartlegge rammevilkårene for norsk energipolitikk og drøfte norsk politisk handlingsrom innenfor det vestlige økonomiske og politiske samarbeidet.
En vekker
I september i fjor eksploderte det i Østersjøen. Tre store lekkasjer ble oppdaget på gassrørledningene Nord Stream 1 og 2. Begge rørene frakter naturgass mellom Russland og Tyskland.
Det tok ikke lang tid før Russland ble mistenkt for å stå bak sabotasjen.
Norsk gassinfrastruktur ble plutselig et av Europas fremste terrormål, med en kraftig oppgradering av beredskapen på norsk sokkel, og i samfunnet ellers, som følge.
– Hendelsene i forbindelse med Ukraina-krigen, men særlig det som skjedde i Østersjøen, førte til at energipolitikken kom høyt opp på den politiske agendaen – ikke bare på den militærfaglige agendaen, sier Ole Gunnar Austvik.
EU og EU-land er, med bortfall av store deler av russisk olje og gass, opptatt av både markeds- og forsvarssikring av norske leveranser, og flere land deltar allerede i sikring av disse.
– Hvordan har Norge merket disse endringene du snakker om her?
– Det har kommet gradvis, men gasseksplosjonene i Østersjøen var en vekker og som virkelig satte fingeren på det. Det var faktisk rett etter det at energipolitikk tydeligere ble del av offisiell norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
- Les også: Kan det noen gang bli som før?
Storpolitiske endringer
Forskningsprosjektet som Forsvarsdepartementet har bestemt seg for å gi støtte til skal altså kartlegge hvordan Norge er plassert i geopolitikken.
Sentralt her blir blant annet å se på endringen i forholdet mellom Europa og USA på grunn av krigen.
– USA har nå nesten tatt over hele Russlands rolle som gasseksportør – på et år! Hvordan vil det endre forholdet mellom Europa og USA, men også vårt forhold til EU og til USA, spør Austvik.
HINN-professoren sier vi står overfor en ny forutsetning i det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet i verden. Frem til nå har EU og USA vært på samme side i markedene.
– Nå er USA på den andre siden, noe som gjør at EU får et avhengighetsforhold til USA som de tidligere hadde til Russland. Det er ingen liten endring, og det kan opplagt påvirke vår hverdag også, sier Ole Gunnar Austvik.
Austvik mener i en hybridkrig, som utkjempes med Russland nå, så er det ikke bare kanoner og raketter som er viktig, men også hvordan du manipulerer og påvirker markeder, institusjoner og politiske relasjoner. Det er en del av virkemiddelapparatet.
I løpet av det neste året skal det skrives forskningsartikler og rapporter, arrangeres seminarer, arrangementer og diskusjoner.
– Hvordan kan Norge bruke det denne forskningen kommer fram til?
– Forskning kan være nyttig i forståelsen av sammenhenger, ikke minst i en tid med hybridkrigføring, og oppmerksomhet på ulike trusler vi kan bli utsatt for, avslutter Ole Gunnar Austvik.
Kontaktinformasjon:
- E-post
- ole.gunnar.austvik@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 82 46