I 2021 ble det lansert to rapporter om helsekompetansen i befolkningen i Norge laget av Helsedirektoratet i samarbeid med Høgskolen i Innlandet og OsloMet.
De viste at hver tredje person i Norge opplever utfordringer med å forholde seg til helseinformasjon, nesten halvparten av oss synes det er vanskelig å kritisk vurdere informasjon vi får om helsespørsmål og i flere innvandrergrupper mangler fire av ti sentrale kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å forholde seg til helseinformasjon.
Nå har HINN gått et skritt videre i dette arbeidet, og utarbeidet en ny rapport.
– Vi har nå gjennomført et oppfølgingsprosjekt hvor vi har pilotert et kartleggingsverktøy som sykehus og andre helseinstitusjoner kan bruke for å avgjøre hvor helsekompetansevennlige de er, forteller førsteamanuensis Hanne Søberg Finbråten.
Hun er en av fire forskere som har laget rapporten, og har ledet arbeidet.
Ikke bare ditt ansvar
Helsekompetanse handler i korthet om de ferdighetene enkeltpersoner har for å kunne få tilgang på og omsette helseinformasjon for å kunne mestre egen helsesituasjon.
I de to rapportene som ble lansert for to år siden var fokuset på helsekompetanse som en individuell ferdighet.
Men det handler ikke bare om hva du må kunne.
– I denne nye rapporten rettes søkelyset mot hvordan helsetjenesten kan tilpasses, slik at brukerne enklere finner frem i helsetjenesten og forstår og kan bruke informasjonen de mottar, sier Søberg Finbråten.
Det er der dette kartleggingsverktøyet kommer inn.
Dette prosjektet hadde til hensikt å oversette, kulturelt tilpasse og pilotere kartleggingsverktøyet International Self-Assessment Tool for Organizational Health Literacy (Responsiveness) of Hospitals (SAT-OHL-Hos) til norske forhold, kan vi lese i rapporten.
15 andre europeiske land planlegger, eller er i gang med å gjøre det samme for sine forhold, men Norge er først ute med rapporten sin.
- Les også: Har kartlagt vår helsekompetanse
- Les også: Rapportlansering: Innvandrernes helsekompetanse
Kartleggingsverktøyet kan hjelpe
Kartleggingsverktøyet SAT-OHL-Hos ble pilotert ved Sykehuset Innlandet, Akershus universitetssykehus, Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS, Unicare Hokksund AS og Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser.
I tillegg gjennomførte Søberg Finbråten og forskerkollegaene intervjuer med ansatte og ledere ved hver av de fem deltakende helseinstitusjonene.
Og tilbakemeldingene var klare – dette verktøyet kan være nyttig for sykehus og andre helseinstitusjoner.
– En revidert versjon av dette kartleggingsverktøyet kan brukes for å avdekke mulige forbedringsområder for å bli mer helsekompetansevennlige. Det kan dreie seg om utvikling av systemer og prosedyrer som sikrer enkel tilgang til helseinformasjon og tjenester. Det igjen vil gjøre det enklere å finne frem for brukerne, og at helseinformasjonen blir formidlet slik at den blir enklere å forstå, sier Hanne Søberg Finbråten.
Verktøyet kan altså bidra til å styrke arbeidet med å oppnå likeverdige helsetjenester, og utjevne sosialt skapte helseforskjeller i befolkningen.
Prosjektet har blitt gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet, og har, som befolkningsundersøkelsen, blitt gjennomført i samarbeid med det internasjonale WHO initierte nettverket M-POHL (Action Network on Measuring Population and Organizational health literacy).
- Les hele rapporten her: Helsekompetansevennlige helsetjenester: Pilotering av et kartleggingsvektøy for organisatorisk helsekompetanse ved fem helseinstitusjoner i Norge
Kontaktinformasjon:
- E-post
- hanne.finbraten@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 07 89