- Denne artikkelen er også publisert i forskning.no
Marianne Riddervold, professor i statsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet har nylig redigert et spesialnummer av tidsskriftet International Relations om «The Global Commons». Så kom Russlands invasjon av Ukraina og forandret det meste i internasjonal politikk.
Det har vært spent mellom stormaktene også før, ikke minst under den kalde krigen. Likevel har stormaktene klart å samarbeide godt på noen områder, blant annet om verdensrommet, polene og verdenshavene – de globale fellesområdene som ikke tilhører noen stater.
Med Putins brutale krigføring og Vestens dyptgripende sanksjoner, er spørsmålet hva som skjer med dette samarbeidet.
Russland truer med å avslutte samarbeidet om Den internasjonale romstasjonen (ISS), som kretser rundt jorda og samarbeidet i Arktis har stoppet opp, ifølge medieoppslag. Selv disse fredelige oasene er nå altså brikker i det geopolitiske spillet.
– Det som skjer nå er så voldsomt at selv områder som tidligere har blitt skjermet er påvirket, sier Riddervold.
Oppsiktsvekkende fredelig
Med en statsviters blikk har det historisk vært oppsiktsvekkende fredelig rundt de globale allmenningene, med tanke på hvor stor betydning havene og verdensrommet har sikkerhetspolitisk og økonomisk, mener Riddervold.
– De globale allmenningene har vært preget av fred og samarbeid. Historisk har det vært vanskelig for stater å ta territoriell kontroll over disse fellesgodene. De har vært utilgjengelige, og derfor også mindre regulert enn de andre delene av verden.
Men denne freden er utfordret på flere måter, med den teknologiske utviklingen og med nye statlige og ikke-statlige spillere på banen, noe også flere av artiklene spesialnummeret om «The Global Commons» handlet om.
Økt spenning
Allerede før invasjonen av Ukraina så forskerne faretruende tegn i horisonten.
Ett usikkerhetsmoment er Kina. Den nye stormakten i øst har vist at de ikke uten videre følger spillereglene – for eksempel i Sør-Kinahavet, hvor de krever kontroll over havområder som til nå har vært internasjonale.
Forurensing og klimaendringer gjør også at atmosfæren og havene kommer høyere på dagsorden.
Og tenk hvor avhengig vi har blitt av satellitter. I dag kan hvem som helst sende opp en satellitt eller lande på månen, uten regulering.
– All moderne GPS-navigasjon avhenger av satellitter, det vil si all kommunikasjon. Våpnene på jorda er avhengig av satellittene. Det er klart det er sårbart, sier Riddervold.
Star Wars – mer enn science fiction?
Tegnene på økt, militært fokus på verdensrommet er også flere fra de siste årene.
Daværende president i USA, Donald Trump, etablerte militærgrenen «Space Force». Den skal gjøre amerikanerne i stand til å utkjempe krig i verdensrommet – som i lufta, til havs eller til lands.
Da Russland i vinter avfyrte et missil som sprengte en av deres egne satellitter, ble det sett som en demonstrasjon av at de er i stand til å ødelegge også motstandernes satellitter i en konflikt.
– Alle land er avhengig av satellitter for våpensystemene sine, og symbolverdien av å ha et romprogram er stor. Samtidig må vi huske at det ikke noen som har plassert våpen i verdensrommet, og det er ingen som har planer om det. Så jeg må si Star Wars – som i filmene – er et stykke unna, sier Riddervold.
Tilbake på skinner?
Nå er forholdet mellom Kreml og Washington kjøligere enn på mange tiår, også knyttet til disse globale allmenningene.
Likevel tror professoren ved Høgskolen i Innlandet at stormaktene igjen vil klare å samarbeide når situasjonen roer seg – en eller annen gang i framtida.
– Samarbeidet stopper nok ikke for alltid. Når nyhetene er fulle av stormakts-konflikt er det lett å glemme hvor gjensidig avhengige alle land er av hverandre, og hvor mye samarbeid det vanligvis faktisk er på de aller fleste områder, sier Marianne Riddervold.
Kilde:
Special issue on the global commons (red.), Internatinal Relations vol.35/2021
Kontakt:
