Alle 356 kommuner i Norge har et eget kommunevåpen.
De skal være visuelle kjennetegn for kommunen din, og kan være alt fra blomster til moskus, pennesplitter til ploger – motiver og figurer du skal kunne se og forstå hva er.
Problemet er bare at flere av dem har en utforming som gjør dem sårbare for såkalte perseptuelle illusjoner – eller synsbedrag.
– Disse illusjonene kan påvirke fortolkningen av våpnene, forteller professor emeritus Reidulf G. Watten på Institutt for psykologi på Høgskolen i Innlandet.
Han har nettopp fått publisert en artikkel om temaet i Forskningstidsskrift for design og designdidaktikk - Form Akademisk.
Pennesplitt eller dame?
Da kommunene Volda og Hornindal slo seg sammen for noen år siden, måtte de lage nytt kommunevåpen.
Hornindal hadde tre ljåblader. Volda hadde en pennesplitt. De endte opp med en pennesplitt med et ljåblad på hver side.
Det folk så var en nokså naken kvinnefigur, innrammet, sett forfra. Og praten har gått.
– Det er påfallende mange som har reagert på våpenet i Volda, og her ser du noe av det som kan være en utfordring med å slå sammen to kommuner visuelt. Det kan bli feil, sier Watten.
Han har sittet foran PC-en og nistudert alle de 356 kommunevåpnene i Norge. Og det er ikke bare Volda kommune som har et kommunevåpen som kan se ut som noe annet enn det som opprinnelig var tanken.
– Har du kost deg med denne jobben?
– Det har jeg! Jeg har humret og ledd mye, og jeg har tenkt – jøss – så mye fantasi det er ute og går her. Det er mange gode våpen, og mye god visuell kunst jeg har sett igjennom, sier Reidulf.
De tre illusjonene
Det er tre hovedkategorier illusjoner som er særlig aktuelle når det gjelder kommunevåpen, nemlig ansikts-illusjoner, form-illusjoner og såkalte Herrmann-gitre.
Dette er kjente fenomener og kommer fra Gestalt-psykologien på 20-tallet. Det handler om visuelle stimuli, og at helheten er noe mer enn delene i seg selv.
– Hjernen konstruerer visuelle fenomener som egentlig ikke er der, men som vi opplever som virkelige likevel, forteller Watten.
Du har sikkert sett flere av dem opp gjennom årene, for eksempel en vase som kan se ut som to ansikter som ser mot hverandre?
– Du ser en vase og du ser et ansikt i profil, men du ser aldri begge to samtidig. Selv om du vet at dette er en illusjon, kan du ikke gjøre noe med det. Hjernen spiller oss et puss på en god måte, kan forskeren fortelle.
Trekantformen som veldig mange kommunevåpen har kan minne om et ansikt, og hvis du har tre blomster eller noe annet på dem kan de se ut som to øyne og en munn.
– Ansiktet sin rolle i vår utvikling som art er så viktig at hjernen har egne områder som responderer på ansikter og emosjoner. Vi er gode til å kjenne igjen et ansikt når vi ser det, forteller Watten.
Mange kommuner har våpen som havner i denne «illusjonsfella». 33 i tallet.
Herrmann-gitre er en illusjon som gjør at du ser gråe felter i et motiv – gråe skygger som egentlig ikke er der.
Og så har du de våpnene som rett og slett har et motiv som ser ut som noe annet.
Alle landets kommunevåpen er undersøkt, og det ble registrert 47 våpen med illusjoner. Det var flest ansikts-illusjoner, noen færre form-illusjoner (ti kommuner) og fire Herrmann-gitre.
Viktig å vite
–Hvorfor er dette viktig å forske på?
– Jeg må innrømme at underholdningsverdien i dette er viktig. Det er rett og slett nokså fornøyelig. Det er mange, fine og artige våpen der ute. Også er det selvsagt et element av folkeopplysning – folk bør vite hva visuell persepsjon er for noe!
For dette handler ikke bare om kommunevåpen, mener Watten.
– Dette handler om visuell design, det gjelder skilt og infotavler. Det gjelder rett og slett veldig mye som har å gjøre med vår visuelle kultur og våre digitale kommunikasjonsverktøy å gjøre.
Frem til 2018 hadde vi en statlig godkjenningsordning av kommunale og fylkeskommunale våpen og flagg, men nå er det kommunene selv som utformer og godkjenner disse.
Watten mener det han har kommet frem til i denne forskningen bør komme de som lager slike våpen for ørene.
Han mener også at vi fortsatt bør ha en form for offentlig kvalitetssikring av kommunevåpen siden kommunene jo er en del av statsforvaltningen.
– Artikkelen påpeker nytten av perseptuell kompetanse både for kommuner, fylkeskommuner og formgivere. Framtidige kommunevåpen bør utformes slik at man unngår ulike former for perseptuelle illusjoner, forteller han.
- Les hele forskningsartikkelen her: Perseptuelle illusjoner i norske kommunevåpen
Watten understreker at kommunevåpnene på en måte er et språk for en kommune, og at noe av vitsen med dem er borte hvis de blir veldig omdiskuterte, harselert med eller latterliggjorte.
– Det betyr at kommuner og kommunestyrer bør ha litt peiling på dette før de tar avgjørelser!
– Hva synes du generelt om det du har funnet?
– Hovedinntrykket er at det er veldig mange gode norske kommunevåpen som er lette å forstå, de symboliserer kommunene godt og de er godt laget, avslutter professor emeritus Reidulf G. Watten.
Kontaktinformasjon:
- E-post
- reidulf.g.watten@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 83 37