Høgskolen har sammen med flere andre aktører i skognæringa fått midler til å gjennomføre den unike studien.
Med på laget er blant andre skogeiersamvirket Glommen Mjøsen Skog, organisasjonen Kvinner i skogbruket, Skogbrukets kursinstitutt og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
– Vi skal se på hvordan kvinner trives i skognæringen, sier prosjektleder og førsteamanuensis i skogbruk på Evenstad, Hanne K. Sjølie.
Mannsdominert sektor
Kvinneandelen av ansatte i norsk skognæring antas å være lav, men det er ingen som har konkrete tall på det.
For første gang skal det nå gis svar på hvor mange kvinner som arbeider i skogbruket i forhold til antallet som utdannes, om kvinnene i næringen i større grad enn menn arbeider i offentlig sektor og om kvinner og menn er like tilfredse på arbeidsplassen.
– Vi har en hypotese om at kvinner forlater næringen i mye større grad enn menn. Det er få kvinner som utdannes, og vi tror de ikke føler så stor sosial tilhørighet i skogbruket som menn, sier Sjølie.
Det finnes altså ingen systematiske undersøkelser av kvinners trivsel i norsk skogbruk, men seksualisert sjikane og trakassering av kvinner er dokumentert i svensk skogsektor gjennom #slutavverkat-kampanjen og en vitenskapelig artikkel (Johansson m.fl. 2018).
– Det er ikke gjort en så grundig undersøkelse i Norge før og man aner egentlig ikke hva ståa er, så sånn sett er dette nybrottsarbeid i Norge, sier førsteamanuensisen.
Søker kvinner
Mange aktører i næringen påpeker at de ønsker å rekruttere flere kvinner, men at det er vanskelig.
En av de som merker det er Glommen Mjøsen Skog. Det er de som har søkt om å få gjennomført dette prosjektet, og som er prosjektets eier.
Et at Norges største skogeiersamvirker har i dag en kvinneandel på 14 prosent blant de ansatte. De har det siste året satt inn flere tiltak for å øke synligheten av mangfoldet i bedriften og iverksatt fadderordninger ved alle nyansettelser.
– Å få satt økt mangfold skikkelig på dagsorden vil bidra til å ruste bedriften bedre for framtidens krav til vår næring, som vil være annerledes enn det vi er vant til, mener administrerende direktør Gudmund Nordtun i skogeierforeningen.
– Jeg kan ikke se en eneste grunn til at å jobbe i skognæringen ikke er noe som kvinner kan klare like bra som menn. Vi håper prosjektet vil hjelpe oss med å forstå hva vi kan gjøre for å være en attraktiv bransje og arbeidsgiver, og lære mer om hvordan sørge for at kompetansen blir værende hos oss, sier Nordtun.
Vil lære av forsvaret
Prosjektet skal bruke NMBUs og Høgskolen i Innlandets registre over uteksaminerte bachelor-, master- og doktorgradskandidater i skogfag de siste 25 årene.
Fra denne populasjonen skal det trekkes et utvalg av fem hele årskull som skal få en spørreundersøkelse. De skal også gjøre noen dybdeintervjuer for å få fram mer informasjon.
Med på laget er Tonje Lauritzen fra HINN, som har forsket på kjønn og likestilling i Forsvaret og idrett. Skognæringen vil kunne lære av hvordan disse sektorene har jobbet for å få flere kvinner til å bli.
– I tillegg til dette skal vi pilotere to ordninger for kvinner, mentorordninger og nettverkssamlinger, for å se om det kan gjøre at kvinner kan trives bedre i næringen, forteller Sjølie.
Viktig for skognæringen
Andelen kvinner som uteksamineres fra skogstudiene i Norge er på cirka 20 prosent. I flere av våre naboland er den vesentlig høyere. Både i Sverige, Finland og Island er kvinneandelen på mellom 26 og 45 prosent, og tallet har vært stabilt over flere år.
– Hvorfor er det viktig å finne ut av dette her?
– Egentlig tenker jeg det er viktigere for skognæringen enn for kvinnene. Skognæringen har nemlig ikke råd til å miste mange gode hoder. Hvis det er sånn at kvinner ikke trives og vil være der, er det svært alvorlig for næringen, sier Hanne.
– Hva skal dette brukes til når dere er ferdig?
– Hvis vi får støtte for hypotesene våre, vil det vise at næringen har en vei å gå. Vi forventer at det vil være interessant for hele næringen at de får noe de kan bruke til å forbedre seg og til å sette inn tiltak. Uansett er jeg sikker på at det kommer mye nyttig kunnskap om skognæringen som arbeidsplass, avslutter Sjølie.
Prosjektet har fått 1,35 millioner kroner i tilskudd fra Innlandet fylkeskommune, Skogbrukets Utviklingsfond og Verdiskapingsfondet, og skal være ferdig 1. november i 2022.