Skal lede stort nordisk forskningsprosjekt

Høgskolen i Innlandet leder et forskerteam som skal se på hvordan unge flyktninger og asylsøkere hadde det i utdanningen sin i de nordiske landene under og etter pandemien. Nå har de fått 11 millioner kroner i støtte.

Portrettbilde av Hanne Riese foran inngangen på Høgskolen i Innlandet på Lillehammer

Professor Hanne Riese synes det blir spennende å sammenligne de nordiske landene når det gjelder konsekvensene av pandemien på utdanningen til barn og unge med migrasjonsbakgrunn.

Foto: Foto: Ole Martin Ringlund/HINN

– Gratulerer!

– Tusen takk! Vi er veldig glade, selv om dette også selvsagt oppleves som både ansvarsfullt og stort!

Det sier professor Hanne Riese på Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk. Hun skal lede forskningsprosjektet sammen med kollega og førsteamanuensis Juhar Yasin Abamosa.

Nylig fikk de gladnyheten om at de sammen med partnere fra de tre andre nordiske landene hadde kommet gjennom nåløyet med søknaden sin til organisasjonen Nordforsk. 

NordForsk ligger under Nordisk Ministerråd og fikk inn 63 søknader om støtte til forskning om velferd blant barn og unge i det post-pandemiske Norden. Kun åtte av prosjektene fikk støtte.

Bidra med mer kunnskap

Våren 2020 rammet pandemien oss med full kraft. De nordiske landene håndterte krisen på forskjellig vis, men mange av restriksjonene som ble innført påvirket barn og unges hverdag. 

Skoler over hele Norden stengte, og undervisningen ble raskt endret til å skje på digitale plattformer i stedet for i klasserom.

De langsiktige konsekvensene av denne endringen var det NordForsk ville finne mer ut av.

– Vi skal fokusere på barn og unge med migrasjonsbakgrunn, og se på konsekvensene av pandemien for deres utdanningsløp, forteller Hanne Riese.

Og det er ikke få elever og studenter de skal møte i dette prosjektet. 

Teamet på 26 forskere fra alle de nordiske landene skal snakke med 40 barn mellom 10 og 18 år, deres familier og hjelpeapparatet rundt dem. 

I tillegg skal 32 unge mellom 19 og 25 år intervjues for å se hvordan studentene hadde det i våre høyere utdanningsinstitusjoner under pandemien. 

– Myndighetene i de nordiske landene gjorde ulike valg under pandemien når det gjaldt nedstengning og hvordan de la til rette for skolegangen. Det gjør det interessant å sammenlikne på tvers, sier Riese.

Logo Nordforsk
NordForsk ble etablert i 2005 av Nordisk Ministerråd med det formål å styrke nordisk forskning. (Logo)

Involvere flyktningene og asylsøkerne

Målet med prosjektet er å bidra til å utvikle ny, forskningsbasert, inkluderende utdanningspraksis og utdanningspolitikk i de nordiske landene, og dermed også til bedre beredskap hvis vi blir rammet av en lignende situasjon i fremtiden.

– Opplevelsen av pandemien, nedstenging og hjemmeskole kan være ulik, så akkurat hva vi finner vet vi ikke, men tidligere forskning viser at spesifikke helse- og velferdsutfordringer kan gjøre at barn og unge med migrasjonsbakgrunn får utfordringer i skole eller studier, forteller Hanne Riese. 

Dessuten vet man at pandemien har hatt negativ effekt på utdanningssituasjonen til barn og unge generelt. 

– Hjelpeapparatet var heller ikke forberedt på det som skjedde, så det er flere aspekter her som gjør det viktig å finne ut av hvordan de hadde det, forteller Riese.

Men en ting kan vi være sikre på. 

– Det er jo helt åpenbart i lys av dagens situasjon både i Europa og ellers i verden at det ikke blir færre flyktninger fremover. Det å vite hvordan vi legger til rette for at utdanningssituasjonen for denne gruppen blir god - det trenger Norge og de nordiske landene, sier pedagogikkprofessoren.

Og for å finne ut av dette skal forskere og deltakere samarbeide i dette forskningsprosjektet.

– Vi skal produsere kunnskap sammen med de som deltar i prosjektet. Etter innsamling og analyse skal vi gå tilbake til deltakerne i hvert enkelt land i workshops og diskutere resultatene med dem og finne mulige tiltak, forteller Riese.

Bredt sammensatt

NordForsk finansierer og legger altså til rette for nordisk samarbeid om forskning. Og dette HINN-prosjektet faller veldig tydelig inn under de kriteriene.

I tillegg til Høgskolen i Innlandet er Universitetet i Tampere i Finland, Aalborg Universitet i Danmark og Högskolan Dalarna i Sverige med som partnere.

Prosjektet er tverrfaglig og har med forskere som har bakgrunn fra utdanningsstudier, sosiologi, sosialantropologi og velferds- og sykepleiestudier. 

– Vi har fått med oss tre veldig sterke nordiske partnere på området migrasjon og utdanning, kan prosjektlederen fortelle.

Med fra HINN, i tillegg til Riese og Juhar Yasin Abamosa, er Elisabeth Suzen, Leigh Price, Anne Sigfrid Grønseth, Ragnhild Bjørnsen og Thor André Skrefsrud

Høgskolen i Innlandet får finansiert en stipendiatstilling i forbindelse med dette prosjektet.

Kontaktinformasjon:

Bilde av Hanne Riese
Professor
E-post
hanne.riese@inn.no
Telefon
+47 62 43 00 68
Bilde av Juhar Yasin Abamosa
Førsteamanuensis
E-post
juhar.abamosa@inn.no
Telefon
+47 61 28 75 16

 

Emneord: forskning, migrasjon, pandemi Av Ole Martin Ringlund
Publisert 9. juni 2023 08:59 - Sist endret 12. juni 2023 15:15