Helsetjenestene våre står overfor store utfordringer de neste tiårene.
Vi blir flere og flere eldre og for å ta vare på dem på en ordentlig måte er vi avhengige av å ta i bruk ny teknologi.
– Det skjer gang på gang at man undervurderer den menneskelige faktoren når man skal innføre ny helseteknologi, og så blir man utålmodig når gevinsten ikke kommer akkurat etter planen, forteller Victoria Batt-Rawden, høgskolelektor og stipendiat på Høgskolen i Innlandet.
Hun er en av fire forskere fra høgskolen og NTNU i Gjøvik som rett før jul fikk publisert en artikkel i The Innovation Journal.
Den studien viser at innføring av ny teknologi i helsesektoren vil møte til dels mye motstand fra ansatte og pasienter.
Men – den viser også at det finnes konkrete måter å løse disse flokene på.
Alarm i eldreomsorgen
I tillegg til Victoria er førsteamanuensisene Kari Bjerke Batt-Rawden, Evastina Björk og Dag Waaler, alle de siste tre fra NTNU i Gjøvik, med på artikkelen.
Studien har sett nærmere på innføringen av et nytt digitalt alarmsystem i eldretjenesten i tre norske kommuner.
21 personer i de tre kommunene ble intervjuet og observert. De 21 var alt fra ergoterapeuter, fysioterapeuter, hjelpepleiere og helse- og omsorgsarbeidere til brukere og ledere.
– Mer spesifikt har vi sett på holdninger blant ansatte og pasienter under innføringen av dette nye systemet, forteller Kari Bjerke Batt-Rawden.
De fire har også gått nærmere etter i sømmene hvordan kommunikasjonen med selskapet som leverte systemet ble oppfattet.
Det har vært lite forskning på bremsene og motstanden som ligger der for slike nyvinninger. Bremser og motstand som bør ryddes unna før man skal innføre slik teknologi, hvis man skal lykkes godt.
Motivasjonen synker
Innen 2060 vil det være tre ganger så mange 80-åringer i Norge som i dag. Det vil være fem ganger så mange 90-åringer.
Innføring og bruk av ny velferdsteknologi må til hvis man vil spare tid og samtidig holde oppe kvaliteten på tilbudet til de eldre. Derfor er det så viktig å vite hva man står overfor av utfordringer når man skal innføre slik teknologi, sier Victoria og Kari Batt-Rawden.
Dette er hovedfunnene etter møte med de ansatte og brukerne i de tre kommunene:
- Det var mye frustrasjon knyttet til mangel på kommunikasjon og det som ble oppfattet som en ovenfra-og-ned-prosess, blant annet fra selskapet som leverte systemet.
- Det var et blandet syn på om den nye teknologien var en velsignelse eller ikke. Ville den spare tid og gi bedre kvalitet på tjenestene?
- Tekniske problemer i forbindelse med innføring og bruk av systemet utfordret synet på forutsigbarhet, profesjonalisme og kompetanse. Dette igjen påvirket motivasjonen negativt når det gjaldt å bruke den nye teknologien.
- Redsel for å ikke få det til er en av hovedårsakene til motstand mot ny teknologi.
– Når folk er i en prosess som skaper mye usikkerhet så er det et enda større behov for kommunikasjon og informasjon enn ellers, sier Victoria.
– Vi peker på en del områder som er kilder til utfordringer, men også kilder til muligheter, sier Kari.
Involvere folk, gi støtte og trygghet
Og mulighetene er så visst der.
For – flere av både de ansatte og pasientene så nemlig et potensiale i det nye alarmsystemet. De mente det kunne bedre følelsen av trygghet. Og da det først var innført, var mange fornøyd med det.
I disse tre kommunene var det bare ikke godt nok kommunisert helt konkret hvordan dette systemet skulle fungere inn i arbeidsprosessene. Det skapte mye usikkerhet.
– Løsningen er å involvere medarbeiderne. Man må tenke at det er de «på bakken» som kan det her best. Leverandøren må også involveres tett, forteller Victoria Batt-Rawden.
Og hun fortsetter.
– Sluttbrukerne og de ansatte må få komme med tilbakemeldinger tidlig på hva som fungerer og ikke fungerer med det nye systemet, og dette må kommuniseres tydelig tilbake til leverandøren.
I tillegg til dette er det viktig at de som innfører ny teknologi setter av ressurser i en periode så de ansatte får gå på kurs, at de på en rolig og god måte får den opplæringen de trenger og at de alltid har hjelp og støtte tilgjengelig.
Finn rett superbruker
Noe annet som er svært viktig er å finne rette folk blant de ansatte til å være superbrukere på den nye teknologien. Altså folk som kan støtte og hjelpe sine kollegaer.
Og – når du har et prosjekt du kan forvente en del motstand i, er det viktig å ikke bare rekruttere superbrukere som elsker ny teknologi og som er mest frampå, forteller de to.
– Finn gjerne superbrukere som gjemmer seg litt, er utrygge og som kanskje ikke ønsker å være med på endringene. Får du med deg noen kritikere på laget som superbrukere, som blir trygge på den nye teknologien, er mye gjort, sier de to.
I tillegg til disse tingene peker artikkelen på at du får en mer smidig overgang til ny teknologi hvis det psykososiale miljøet på jobb er godt, at du rekrutterer riktige folk til nye jobber og at du skaper en kultur som er åpen for innovasjon på en arbeidsplass.
Alt i alt – det er altså svært viktig å innse utfordringene med ny teknologi og investere tid og ressurser i den ikke-tekniske delen. Du kommer ingen vei med å kun tenke på teknologien.
– Verdien som ligger i å ta i bruk ny teknologi for å løse mange av de utfordringene som vi står overfor er enormt og kommer bare til å bli større og større. Kvaliteten på implementeringen vil avgjøre hvor raskt du får en gevinst og ikke minst hvor stor den gevinsten du klarer å ta ut er, avslutter Victoria Batt-Rawden og Kari Bjerke Batt-Rawden.
Og for de som har lurt gjennom hele reportasjen på hvorfor Victoria og Kari har samme etternavn. Ja, de er mor og datter.
Kontakt:
Victoria Batt-Rawden
E-post: victoria.batt.rawden@inn.no
Telefon: 61288113 eller 95148459
Kari Bjerke Batt-Rawden
E-post: kari.batt-rawden@ntnu.no
Telefon: 61135316 eller 90584313