– Vi skal videreutvikle en forskningskultur som skal gjennomsyre hele høgskolen. Dette arbeidet skal ut på alle institutt og alle skal med på det løftet, sier Marit Sletmoen, og understreker at HINN allerede har noen veldig sterke forskningsmiljø.
– Men framover skal alle med. Det betyr at så mange som mulig av de ansatte skal bruke en andel av sin tid på forskning, og den forskningen skal være på et godt nivå. Så skal vi som institusjon bygge støttestrukturer som gjør dette mulig.
Hun vil ikke peke på enkeltmiljøer som trenger et ekstra løft.
– Jeg tror bildet er sammensatt. Men vi er jo en organisasjon med i røtter i andre institusjoner, hvor forskning ikke alltid har hatt et like tydelig fokus. Nå har vi et mål om å bli universitet, og i det ligger at vi ønsker å bli en institusjon som driver med forskning og forskningsbasert utdanning. Det er et skifte fra det å være høgskole. Vi har kommet langt i prosessen, men ikke i mål, sier den nye prorektoren, som foreløpig ikke ønsker å være mer konkret.
– Jeg må få oversikt over hvor vi står. Noen miljø kjenner jeg godt allerede, andre ikke. Nå skal jeg ta meg tid til å bli kjent med hele høgskolen.
Lang fartstid fra NTNU
Sletmoen kom til HINN i september 2022, til stillingen som prodekan utdanning ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi (ALB). Før det har hun i hovedsak jobbet ved NTNU i Trondheim i 20 år. Der gjennomførte hun en doktorgrad i fysikk, var postdoktor og førsteamanuensis ved Institutt for fysikk, før hun gikk over til Institutt for bioteknologi og ble professor der.
– NTNU er et universitet hvor forskning sitter i veggene. Forskning preget både arbeidsmetodikk og kulturen ved de instituttene jeg jobbet ved. Denne bakgrunnen mener jeg har gitt meg nyttige erfaringer som jeg vil benytte når jeg nå skal bidra til HINNs ambisjon om å styrke forskningen og forskningskulturen.
Hvilke behov har Innlandet?
Sletmoen flyttet fra Trondheim til Hamar under pandemien, og gikk da inn i en rolle i næringsavdelingen i Innlandet fylkeskommune, hvor hun jobbet som internasjonal rådgiver i halvannet år.
– Jeg ble kjent med Innlandet og ulike aktører her. Jeg fikk et kontaktnett som jeg nå ønsker å bruke videre. Det står i vår strategi at høgskolen skal være en regional kraft, i det ligger det at vi skal ha et blikk på hva som skjer og hva som trengs, og spille en rolle i regionen. Jeg tenker at prorektor samfunnskontakt, Ine Wigernæs, og jeg kan jobbe godt sammen om det å ta tempen på hva som skjer i regionen og prøve å være tilgjengelige og til stede, sier Sletmoen.
Hun ønsker at en andel av forskningen ved HINN fortsatt skal ta utgangspunkt i utfordringer i regionen.
– Jeg ønsker at vi skal fortsette å jobbe fram prosjekt som tar utgangspunkt i utfordringer og behov i regionen, og klare å koble vår kompetanse og forskning på det, sier den nye prorektoren og utdyper:
– Det må gjerne skje i samarbeid med partnere også utenfor regionen, og gjerne internasjonale, men det er et poeng at prosjektene gir noe tilbake til regionen.
Sletmoen understreker at dette ikke betyr at HINN ikke også skal ha grunnforskning og aktivitet som er av en mindre anvendt karakter, eller som adresserer utfordringer man i like stor eller større grad står overfor i andre deler av verden.
– Men vi skal merke oss at de som bidrar med midler til forskning, enten det er EU, Forskningsrådet eller andre, i økende grad er opptatt av at forskningen skal gi noe tilbake til samfunnet, og gjerne på relativ kort sikt. Jeg mener det derfor er nyttig for forskere ved høgskolen å ha med seg det perspektivet: Er det noen spørsmål som trenger et svar, og hvordan kan jeg benytte min kompetanse til å bidra til å finne det.
– Trenger mer kunnskap
– Du er ikke bare prorektor forskning, men også for kunstnerisk utviklingsarbeid. Hva kan en biofysiker bidra med der?
– Kunstnerisk utviklingsarbeid er noe helt annet enn de naturvitenskapelige fagfeltene jeg er best kjent med. Disse miljøene har målsetninger, kvalitetskriterier og en arbeidsmetodikk som er ganske forskjellig fra det jeg kjenner fra før, sier Sletmoen som gleder seg til å bli bedre kjent med også disse fagfeltene.
– Flere av disse miljøene har allerede høy synlighet og leverer imponerende resultater. Dette skal vi ta vare på og videreutvikle, sier prorektoren, som allerede har hatt samtaler med miljøene.
– Jeg har vært helt ærlig på at jeg trenger mer kunnskap. Et konkret eksempel er det med insentivordringer. Skal vi ha ordninger som treffer alle, eller trenger vi ulike? Det er en samtale vi skal ha framover, sier Sletmoen, og bedyrer at hennes interessefelt strekker seg langt utenfor naturvitenskapen.
– Jeg blir lett nysgjerrig på ulike fagfelt, sier prorektoren, som før har bevist at hun har sansen for motsetninger.
Mottok priser som ung forsker
Etter at grunnskolen var unnagjort hjemme i Engerdal, dro hun til storbyen Lyon i Frankrike og tok gymnaset der – på en linje med mye matematikk, fransk og filosofi.
– Det var en veldig fin kombinasjon. Siste år hadde vi ni timer filosofi i uka, jeg syntes det var kjempespennende, sier Sletmoen som hevder hun kunne ha gått for mange ulike studieretninger.
Men det ble altså realfag, og det grundig:
I 2006 mottok hun pris for det akademiske årets beste doktorgradsavhandling levert ved Naturvitenskapelig fakultet ved NTNU. Året etter mottok hun Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs pris for yngre forskere i kategorien naturvitenskap.
– Disse prisene betydde mye tidlig i karrieren og gav en motivasjon til å fortsette med forskning. Da jeg forlot egen forskning opplevde jeg det nærmest som en sorg. Men i min nye stilling åpner det seg muligheter for å kikke inn i mange ulike fagfelt – og det ser jeg veldig fram til, sier Marit Sletmoen.
Nyttige lenker
Kontaktinformasjon
- E-post
- marit.sletmoen@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 75 55