Det er Kjølberget vindkraftverk i Våler kommune i Innlandet det skal forskes på. 13 turbiner med en rotordiameter på 150 meter hver som startet opp i 2021. Hvert tårn er 145 meter høye.
Oppdragsgiver er Austri Vind som driver anlegget. Flere konkurrerte om å få dette oppdraget.
– Vi er relevante, vi har kompetanse og vi har lokal kunnskap!
Det sier de to forskerne som skal bruke de neste ti årene på dette her, nemlig førsteamanuensene Torfinn Jahren og Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes på Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi på Høgskolen i Innlandet.
Svære greier
Det er Våler kommune som påla Austri å undersøke hva slags konsekvenser vindkraftanlegget på Kjølberget har for skogsfuglen i området.
– Vi er svært glade for dette samarbeidet. Forskningsmiljøet på høgskolen har kompetansen vi trenger for at vi kan utvikle og drifte våre vindkraftverk i god sameksistens med skogsfugl, og mest mulig miljøvennlig, sier daglig leder i Austri Vind, Jan Roger Broen.
Og dette er et unikt prosjekt på flere måter.
– Tidsmessig er dette et veldig stort og omfattende prosjekt. Det er svært uvanlig å få boltre seg i ti å med noe slikt, forteller Torfinn Jahren, som til daglig jobber på Institutt for skog- og utmarksfag på Evenstad.
Men det er ikke bare tidsperspektivet, og muligheten for å se nærmere på langtidseffektene av et slikt anlegg, som er sjeldent.
– Man vet nokså mye om hva som skjer med fugl ute ved kysten og på fjellet, men det finnes relativt lite informasjon om hvordan skogsfugl påvirkes. Vi vet ikke helt hva vi kommer til å finne, sier Kvasnes, som holder til på Institutt for jordbruksfag på Blæstad.
Prosjektet har en budsjettramme på mellom åtte og ti millioner kroner.
Bittesmå GPS-ryggsekker
De to forskerne skal se nærmere på både korttids- og langtidseffektene de 13 store turbinene som er satt opp i Kjølberget kan ha på skogsfuglene.
– Vi skal finne ut om turbinene utgjør et problem, og vi skal komme opp med mulige forslag til løsninger hvis det er et problem, forteller Mikkel Andreas.
Planen er å individmerke storfugl og orrfugl for å overvåke arealbruk, overlevelse og reproduksjon. Målet er å ha en like stor gruppe høner som haner. Altså røy og tiur – orrhane og orrhøner. 25 av hver.
Og det er her den lille ryggsekken med sporingsutstyr kommer inn i bildet.
De to forskerne kommer til å bruke mye tid i felt på å fange fugl som skal få montert en bitteliten GPS-sender i en bitteliten sekk som får lading fra bittesmå solceller. Utstyr som skal gi store mengder data tilbake til forskerne.
– Hvordan kan dere sjekke hvordan disse fuglene har det med vindturbiner rundt seg når dere ikke vet hvordan de hadde det før turbinene kom opp?
– Det er en kjempeutfordring for alle slike studier og det er at undersøkelsene kommer i gang etter at tiltaket er gjennomført. Derfor er det utviklet en egen design som delvis kompenserer for denne mangelen, forteller Torfinn.
Det meste av kunnskap om orrfugl og storfugl i Norge er hentet fra et område litt sør for Kjølberget – nemlig Varaldskogen i Kongsvinger kommune. Der har det blitt forsket på skogsfugl i 40 år.
Forskerne har også noe data fra et pilotprosjekt som ble gjort på Evenstad i 2018-2019.
– Vi har også noe kunnskap om hvordan disse dyra generelt beveger seg fra andre studier, forteller de to.
Allerede funnet død fugl
Man vet altså nokså lite om hva vindkraftanlegget i skogene i Våler har å si for fuglelivet der. Men – noe vet de.
Austri Vind opplyser at det er funnet kollisjonsdrept fugl i Kjølberget vindkraftverk. Det foreligger ingen systematisk kartlegging av dette, så søk etter døde dyr blir en sentral oppgave for forskerne.
– Vi ønsker å få en oversikt over omfanget av dette så vi kan beregne en årlig dødelighet knyttet til kollisjoner. Disse fuglene er såpass dårlige til å manøvrere at de kan fly rett i tårnet, forteller Kvasnes.
Hvis det viser seg at det er sånn, eller at det blir færre fugler på grunn av andre faktorer, skal forskerne også komme opp med noen forslag til løsninger på problemet.
– Siden anlegget ikke skal flyttes må det være snakk om avbøtende tiltak. Man har fra andre steder, med andre fuglearter, gode erfaringer med å male turbinene i mer synlige farger for eksempel, sier han.
Forskerne skal også kontrollere for andre faktorer enn selve vindkraftanlegget når de ser på bestanden av skogsfugl – som jakt eller antall rovdyr.
– Et tiltak da kan være å kjøpe opp jaktrettigheter eller å fjerne rovdyr fra området, sier de to.
Et nettverk med kameraer som dekker området skal blant annet sjekke rovdyrbestanden.
I full gang fra høsten
Forskerteamet fra Høgskolen i Innlandet fikk nyheten om at de fikk dette oppdraget rett før påske i år.
Austri Vind er opptatt av å redusere de ulempene driften deres har på natur og miljø. Daglig leder Jan Roger Broen mener forskningen som settes i gang nå er viktig for dem.
– Forskning på mulige miljøkonsekvenser av vår virksomhet vil gi oss mer kunnskap og et godt grunnlag for utvikling av eventuelle avbøtende miljøtiltak. Dette er derfor vel anvendte penger, forteller Broen.
Nå er kontrakter skrevet under, og alle politiske vedtak er gjort. Arbeidet til de to forskerne starter opp umiddelbart.
– Nå blir det å komme seg ut i felt, forteller Torfinn.
Deretter blir det innkjøp av utstyret de trenger, og selvsagt søke om tillatelser til fangst og merking fra myndighetene.
– Vi kommer tidligst i gang med forsøk på fangst til høsten. Primært kommer vi til å gjøre det på denne tiden neste år. De GPS-ene vi håper å kunne ta i bruk er brukt på disse artene tidligere med god erfaring, så vi håper alle søknader går igjennom, avslutter de to forskerne.
Kontaktinformasjon:
- E-post
- torfinn.jahren@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 08 47
- E-post
- mikkel.kvasnes@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 75 81