Alle deltakerne svarte på spørsmål om egen helse, trivsel, bosted og tidligere opplevelser. Mange svarte også på hva som var viktig for å ha det godt i hverdagen, og hva som skapte mest stress. Deler av svarene er nå analysert og publisert.
Resultater
Foreløpige resultater viser at de fleste opplever god helse og trivsel, men den er lavere enn hos annen ungdom spesielt innenfor fysisk og psykisk helse. Samtidig er de mer fornøyd med skolen og familieliv enn ungdom flest. Det ser ut som om de yngste som bor hjemme med foreldre er de som har best helse og trivsel, noe som er vanlig i mange studier på ungdom og livskvalitet. Tidligere opplevelser fra krig og flukt påvirker generell helse og trivsel, men egentlig i liten grad. Vi vil derfor se nærmere på andre faktorer som bedre kan forklare hvorfor fysisk og psykisk helse er litt dårligere, og hvorfor skole og foreldre er litt bedre.
Les mer om resultatene i denne artikkelen: Dangmann, C. R., Solberg, Ø., Steffenak, A. K., Høye, S., & Andersen, P. N. (2020). Health-related quality of life in young Syrian refugees recently resettled in Norway. Scandinavian Journal of Public Health, 48(7), 688-698. https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/1403494820929833
Når vi så videre på psykiske plager blant deltakerne, fant vi høy forekomst av symptomer på PTSD, angst og depresjon. Tidligere opplevelser fra krig og flukt forklarte mye av PTSD symptomene, mens hverdagstress forklarte mer av angst/depresjon symptomer og redusert livskvalitet. Men de påvirket også hverandre: flere tidligere opplevelser økte sjansen for å oppleve mer hverdagsstress. Spesielt hadde økonomiske bekymringer, språkproblemer og diskriminering en negativ effekt.
Du kan lese mer om disse resultatene i denne artikkelen: Dangmann, C., Solberg, Ø., & Andersen, P. N. (2021). Health-related quality of life in refugee youth and the mediating role of mental distress and post-migration stressors. Quality of Life Research, 30(8), 2287-2297. https://link.springer.com/article/10.1007/s11136-021-02811-7
I en siste artikkel har vi sett på hvilke ressurser, eller beskyttende faktorer som deltakerne har, og hvordan de ser ut til å virke på helse og livskvalitet. Her fant vi at deltakerne hadde mange ressurser, både personlige og i omgivelser, og at disse hadde sammenheng med bedre helse og livskvalitet. Virkningen så ut til å være direkte og unik, det vil si de fungerte ikke som en buffer for de negative effektene nevnt over. Det så ut til at den samlede mengden ressurser hadde mer betydning enn akkurat hvilken som var tilstede.
Du kan lese mer om resultatene i denne artikkelen: Dangmann, C., Solberg, Ø., Steffenak, A. K. M., Høye, S., & Andersen, P. N. (2021). Syrian refugee youth resettled in Norway: mechanisms of resilience influencing health-related quality of life and mental distress. Frontiers in Public Health, 9. https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpubh.2021.711451/full
Så langt tyder resultatene på at denne gruppen opplever høy belastning, men de har også mange ressurser. Det er nødvendig med tiltak som kan forbedre psykisk helse og livskvalitet, og økt fokus på hverdagsstress og beskyttende faktorer kan øke nytteverdien av slike tiltak.
Videre arbeid
Vi skal se nærmere på svar på spørsmålene «hva skaper mest stress for deg i hverdagen» og «hva er viktig for å ha det bra i hverdagen». Vi er også opptatt av fysisk helse og å se nærmere på svar som omhandler dette. I tillegg ser vi på oppfølgingssvarene fra studie 2, hvordan helse og livskvalitet endrer seg over tid. Innsamling av data i denne delen ble avsluttet når koronapandemien startet for fullt, og deltakelsen er derfor noe lavere enn vi håpet på. Studie 3 er utsatt i håp om mere stabile hverdagsforhold for oss alle.