Prosjektet kan føre til en effektiv studiehverdag med lettere tilgjengelighet til undervisning og læringsmaterialer. Målet er høy kvalitet med et oppdatert og attraktivt innhold. Dette kan forebygge frafall, øke studentaktiviteten og rekruttering til videre studier.
Prosjektet bidrar til styrking av ernæringsarbeid og anerkjenning av viktigheten av forskningsbasert kunnskap om mat og kosthold som en av grunnpilarene i folkehelsearbeidet. På sikt kan prosjektet bidra til at flere målgrupper i samfunnet opplever mestring av helsefremmende livsstil gjennom positive matopplevelser og matglede uavhengig av alder, kjønn og geografisk og sosioøkonomisk bakgrunn.
Digitaliseringsprosjektet består av utvikling av 6 enkeltstående emner som gir til sammen 60 studiepoeng (stp): Matvarekunnskap og matteknologi (15 stp), Folkehelse, livsstil og samfunn (5 stp), Grunnleggende ernæring (10 stp), Matkultur (10 stp), Samfunnsernæring (10 stp) og Matpedagogikk (10 stp).
Samfunnsbidrag
Et usunt kosthold er, etter røyking, den viktigste risikofaktoren for tapte leveår i Norge. Flere helse og utdanningspolitiske dokumenter, stortingsmeldinger og handlingsplaner har over lang tid påpekt at kunnskap om mat og ernæring er viktig for at folk kan velge helsefremmende kosthold og forebygge sykdommer.
Behov og etterspørsel etter et fleksibelt utdanningstilbud innen universitet- og høgskolesektoren (UH-sktoren) er godt dokumentert. Behovet for kompetanseheving hos de som arbeider med mat og ernæring på ulike sektorer i samfunnet er reelt. For eksempel helse- og omsorgspersonalet rapporterer om behov for mer kunnskap om ernæring i grunnutdanninger, og etterlyser lettere tilgang til opplæringsresurser gjennom e-læring.
Forskning har vist akutt behov for å kvalifisere mat og helselærere i skolen med fordyping i faget. En særlig utfordring er rekruttering til og behovet for arbeidskraft innen matfagene og lokal verdiskaping med utgangspunkt i norsk natur og kultur. Digitalisering av utdanning skal understøtte mål omtalt i politiske dokumenter, og samtidig sikre god tilgang på kompetent arbeidskraft og mulighet til livslang læring i hele landet. Dette krever at det utvikles nye og varierte undervisnings- og læringsformer.
Et fleksibelt, digitalisert årsstudium i mat, ernæring og helse vil imøtekomme disse ambisjonene. Utvikling av selvstendige emner med varierte undervisnings- og vurderingsformer som studenter kan gjennomføre uavhengig av bosted eller arbeidssituasjon kan gjennomføres i studentens eget tempo. Dette innebærer også utvikling av læringsressurser og kontakt med praksisplasser i studentenes nærmiljøer.
Publikasjoner
Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara; Müller, Hanne.
Teacher educators’ experiences when changing to digital teaching during the COVID-19 pandemic in subject Food and Health. International Journal of Home Economics 2021; Volum 14.(1) s. 123-133.
Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara; Sagmoen, Ingvild Skirbekk; Stenberg, Trine.
Digitalisert studentstyrt undervisning i mat og helse. Mat og helse i skolen 2021 (2) s. 8-12
