.jpg)
- Denne teksten er skrevet av professor Kjell Overvåg ved Høgskolen i Innlandet og seniorforsker Marianne Singsaas ved Telemarksforskning. Kronikker og debattinnlegg på inn.no gir uttrykk for skribentens holdning. Denne teksten ble først publisert i Nationen 10.februar 2024.
På TV-skjermene våre ser vi for tiden «Oppsynsmannen» Bård Tufte reise rundt i Norge for å sette søkelys på nedbygging av natur. I denne debatten er hytter et sentralt tema. Hyttene våre utgjorde ifølge SSB en fjerdedel av all ny arealbruk i perioden 2008-19, og det aller meste ble bygd på Østlandet.
Mange har sterke meninger, og frontene er steile mellom de som mener at staten må få større makt over hytteutbyggingen og de som mener at kommunene fortsatt skal ha det fulle ansvaret for planleggingen. Som planforskere mener vi at dette blir en for unyansert diskusjon.
Vår mening er at hovedansvaret for planlegging av hytter fortsatt bør være hos kommunene der det meste av all øvrig arealplanlegging skjer. Dette må likevel skje innenfor rammene av nasjonale og regionale reguleringer hvor natur og klima prioriteres høyere enn i dag. I tillegg må kommunene settes i stand til å planlegge bedre gjennom et tettere samarbeid med fylkene. På denne måten kan det som skjer på lokalt nivå i større grad samsvare med en offensiv nasjonal politikk for natur og klima.
Men trenger vi ikke egne nasjonale planer og reguleringer for fritidsboliger, da?
Vi mener «nei», og det av to hovedgrunner:
For det første er natur og samfunnsforholdene sterkt varierende i ulike deler av Norge. Dette gjør det vanskelig og lite hensiktsmessig å lage nasjonale reguleringer som er konkrete og bestemte nok til å ha vesentlig betydning for planleggingen. Det ender ofte opp med overordnede anbefalinger, som får lite å si i praksis.
For det andre er den store utbyggingen av fritidsboliger konsentrert til deler av fjellområdene i Sør-Norge, og det er i disse pressområdene det er størst behov for å utvikle bedre politikk og planlegging for hyttebygging. Dette bør gjøres av de aktuelle kommunene og fylkene i samarbeid. Statens rolle er å fastsette en nasjonal politikk for arealbruk som gjelder alle sektorer, inklusive fritidsboliger, i tråd med internasjonale avtaler for klima og naturmangfold.
I pressområdene må kommunene få bedre støtte til hytteplanleggingen. God planlegging avhenger av et bedre kunnskapsgrunnlag både om natur og arealbruk i kommunen og om miljøvennlig utbygging; kapasitet nok til å være i forkant av planprosessene og dermed kunne gi tydelige føringer til grunneiere og utviklere om «hva, hvor, og hvordan»; samarbeide med andre kommuner om planer som dekker større arealer; juridisk kompetanse for å kunne utnytte handlingsrommet i plan- og bygningsloven til å styre hvordan det bygges ut, og «planvaske» ved å ta ut gamle områder som ikke er bygget ut.
Mange distriktskommuner har sterkt begrensede ressurser til planlegging. Vi mener derfor at fylkene bør få en utvidet rolle der de støtter kommunene med kapasitet, ressurser og kompetanse i større planprosesser. Det vil si, ikke bare gi råd, veiledning og ressurser, men også delta direkte i gjennomføringen. Dette gjelder altså i de relativt få kommunene som har høyt utbyggingspress og de relativt få større planprosessene hvor fritidsboliger er et sentralt tema.
En kan tenke seg samme modell også ved andre større utbyggingsplaner knyttet til for eksempel fornybar energi i distriktskommuner. Dette er ofte en engangshendelse i den enkelte kommune, men hvor fylkene har mulighet til å bygge opp kompetanse og erfaring gjennom flere planprosesser i fylket. Fylkene bør også gis større myndighet til å initiere og gjennomføre inter-kommunale eller regionale arealplaner for fritidsboliger i samarbeid med kommunene, i de tilfeller hvor det er viktig for å ivareta større sammenhengende naturområder.
Det norske plansystemet av er gode grunner bygget på en rollefordeling og et samspill mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. På sikt er også løsningen for bedre planlegging av hytter å finne i dette samspillet. Det er altså ikke et spørsmål om at «all» makt skal være hos staten eller kommunene. Slik er det ikke i dag, og slik bør det ikke bli i fremtiden.
Våre forslag om en sterkere nasjonal generell politikk for arealbruk, sammen med at fylkene i større grad støtter og deltar i større lokale planprosesser, vil samlet sett kunne gi bedre planlegging i kommunene, i bedre samsvar med nasjonal politikk. Beslutninger vil fortsatt tas av politikere på lokalt nivå, men da innenfor rammene av strengere nasjonale og regionale reguleringer og på grunnlag av et vesentlig forbedret kunnskaps- og plangrunnlag.
Kontakt:
- E-post
- kjell.overvag@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 85 84