Denne teksten er skrevet av førsteamanuensis Prisca Bruno Massao ved Høgskolen i Innlandet. Kronikker og debattinnlegg på inn.no gir uttrykk for skribentens holdning. Denne teksten ble først publisert i Aftenposten 23. mai 2024.
Forrige uke oppsto det en debatt om rasisme utløst av en kronikk i Aftenposten (14. mai). Den var skrevet av flere lærere ved Oslo katedralskole.
Kronikken tok utgangspunkt i en skoletime som ble filmet og delt på sosiale medier. Undervisningen ble fremstilt i sosiale medier som et eksempel på rasisme. Årsaken var bruken av et dikt som inneholder «n-ordet».
I kronikken stilte lærerne spørsmålet: «Kan det oppleves som rasisme å lese litteratur som omhandler rasisme?»
Kan utløse traumer
Det er vanskelig å svare på dette spørsmålet uten å ha observert selve undervisningen det er snakk om. Men basert på hva jeg har lest i mediene, og lignende historier jeg har hørt og bevitnet som lærer og forsker på rasisme, er svaret mitt: Ja!
Undervisning om rasisme kan også reprodusere rasisme, og derfor kan det oppleves som rasisme.
Dette kan for eksempel skje hvis læreren ikke har tatt hensyn til mangfoldet av elever i klassen, forberedt elevene på hvorfor og hvordan lesing av bestemte ord eller tekster er med på å fremme læring og hva slags læring som er hensikten.
Å lese høyt om et rasistisk drap, jødeforfølgelse eller fornorskning av samer fremmer ikke automatisk antirasistisk læring. Det kan til og med utløse traumer for noen.
Derfor må det tas hensyn til slike ting før undervisningen og gis rom for dem som blir negativt berørt, til å bidra med sine synspunkter i diskusjonen – uten frykt for å bli sett på som den som «henger ut» andre, eller hindrer læring om et viktig tema.
Refleksjoner fra dem som er berørt av rasisme, må brukes til å utvikle kunnskap om rasisme.
Mangler redskaper
Det er blitt et mantra at undervisning om rasisme ofte må dreie seg om grusomme handlinger og helst noe som skjedde i fortiden. Selv om en historisk tilnærming er veldig viktig når det skal undervises om rasisme, kan det i noen tilfeller være overfladisk hvis undervisningen ikke kobles riktig opp med hva som skjer i nåtiden.
Dette kan resultere i at elever får ingen eller få redskaper til å ta et oppgjør med rasisme i hverdagen.
Å bli oppfattet som rasist er dessverre blitt verre enn selve rasismen. Det er de som klager over å bli kalt rasister, som får oppmerksomhet og institusjonell beskyttelse (skole, rettssystemet, mediene, og så videre).
Jeg mener dette er bekymringsfullt og en demonstrasjon av rasistisk makt.
Hvordan skal vi kvitte oss med rasisme hvis det ikke er mulig å si ifra til en venn, klassekamerat, lærer, kollega eller leder når de bevisst eller ubevisst gjør noe rasistisk?
Det er viktig å huske på at selv om en rasistisk handling ikke alltid er en bevisst eller intensjonell handling, er konsekvensene for dem som opplever det, like skadelig - uansett intensjoner eller motiver som ligger bak.
Terskelen for å si ifra om noe som kan oppfattes som rasistisk, er dessverre svært høy, selv i skolen. Dette er et stort problem i et kunnskaps- og demokratisk samfunn, og det kan føre til at noen elever velger mindre egnede arenaer som sosiale medier for å lære om rasisme.
Men også for å lufte sine tanker og frustrasjoner når de opplever at deres meninger og opplevelser utestenges i undervisningsdiskusjoner.
Må ikke stenge for dialog
Forskning viser at de fleste lærere ikke har lært om rasisme gjennom lærerutdanningen, det gjelder også hvordan de skal undervise eller håndtere rasisme i skolen.
Derfor trenger lærere støtte fra både kolleger, skoleledelse og foreldre mens de navigerer dette temaet, slik at maktdistansen mellom skolen og dem som opplever rasisme, ikke utvides.
Både lærerne og skoleledelsen kan dra nytte av å hente kunnskap fra disse episodene. Skolen må beskytte både de som opplever rasisme og de som er anklaget for å være rasister uten å stenge for konstruktiv dialog.
Oppmerksomheten må rettes mot å bekjempe rasisme, ellers risikerer man å fortsette å kjempe imot dem som sier ifra.
Kontaktinformasjon:
- E-post
- prisca.massao@inn.no
- Telefon
- +47 62 59 79 58