Om KOI

Tilnærming og metoder

Til grunn for det arbeidet vi gjør ligger det noen teorier, tilnærminger og metoder. Her har vi samlet noen av de begrepene og forståelsene som er mest sentralt for arbeidet vårt.

Samskaping og tjenestedesign

Kjernen i samskaping er å få offentlige og private aktører til å inngå i et konstruktivt samarbeid, der de deler kunnskap og ressurser med hverandre i en felles bestrebelse på å skape verdi. Når borgere, lokale virksomheter og andre private eller frivillige aktører inngår i et (tilstrekkelig) likeverdig samarbeid med offentlige aktører i definisjonen av problemer og utfordringer, utviklingen av nye strategier, samt gjennomføringen av disse, så kaller vi det samskaping. Gjennom samskaping kan det skapes nye synergier mellom kommunal/offentlig faglighet, offentlig myndighetsansvar og sivilsamfunnet. Samskaping kan få en transformerende og langvarig effekt i forhold til de rollene som kommunale medarbeidere, borgere og andre deltakere har, noe som bidrar til å skape merverdi for alle parter. Tjenestedesign fremheves i mange sammenhenger som en egnet tilnærming for å styrke brukernes påvirkning på utforming og utvikling av offentlige tjenester, og det er således også egnede og konkrete verktøy for «samskaping».

Fasilitering og prosessledelse

Vi bruker ordet fasilitering om måten å lede en samhandlingsprosess på, og fasilitator for å beskrive den som leder disse prosessene. Som fasilitator har du fokus på å få samhandlingen å fungere. Du tar i bruk metoder som involverer og forankrer for å gi delaktighet og ansvar til den enkelte. Deltakerne eier innholdet i møtet/prosessen, mens fasilitator eier prosessen. Fasilitering er en viktig del av det å legge til rette for at andre skal finne nye måter å tenke og handle på. Ordet fasilitering kommer fra det latinske "facilis" som betyr "lett" eller "å lette". Å fasilitere vil si å gjøre det lettere for noen å nå et mål. En fasilitator legger til rette for at deltakerne skal utveksle ideer og finne løsninger, og oppnå noe de ikke ville klart like bra på egen hånd.

Positive avvik

Positive avvik (Positive Deviance, PD, på engelsk) er en metode for å finne løsninger på komplekse velferdsutfordringer. Dette er en relativt ny tilnærming til endring på individuelt, organisatorisk og sosialt nivå, som ennå ikke er så mye utbredt i Norge. PD-tilnærmingen er brukt i over 40 land for å løse et bredt spekter av sosiale og organisatoriske utfordringer. PD utfordrer våre vanlige tilnærminger til hvordan vi nærmer oss utfordringer, hvor vi ofte tenker at vi må ha ekspertkunnskap for å kunne gjøre noe. PD tar derimot utgangspunkt i at det alltid finnes noen individer eller grupper som finner løsninger og som lykkes, til tross for lik tilgang til ressursene. Disse «noen» er de positive avvikene. PD kalles også for en «flip-metode». i og med at vi må snu tenkningen vår på hodet, og i stedet for å ha fokus på problemene, må se etter de som finner løsningene.

Professor Arvind Singhal er ansatt i en 2-er stilling ved Høgskolen I Innlandet. Singhal er professor og direktør for sosial rettferdighetsinitiativ ved University of Texas i El Paso. Singhal er en ledende professor i den positive avvikstilnærmingen (PD) og har gitt ut tre bøker om dette, i tillegg til flere fagfellevurderte artikler. Han har gjennomført en lang rekke casestudier og undervisning for lærere, helsepersonell og bedriftsledere i flere land i Amerika, Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika. Her kan du se en video med Arvind som gjør en Ted talk: https://www.youtube.com/watch?v=n-NAvN-PLW0   

Kreative teknikker

I vår innovasjonstilnærming vektlegger vi alltid kreative teknikker. Ordet kreativitet kommer fra det latinske ordet «creare» som betyr å skape eller lage (ibid.). Kreativitet er en skapende prosess hvor det oppstår en idé som har en verdi. Kreativitet forutsetter en evne til å forestille seg noe som ikke har vært der før: Det handler om å ha evnen til å fantasere, forestille seg og utvikle nye idéer.  Det er enkeltindivider som er kreative, men omgivelsene menneskene inngår i kan legge til rette for at kreativiteten utvikles, trenes opp og øves på. Kreativitet oppstår i en gjensidig påvirkning mellom person og miljø, og er i en arbeidssituasjon avhengig av motivasjon og flow. Det er derfor viktig å legge forholdene til rette for at kreativiteten kan blomstre, slik at det oppstår innovasjon i organisasjonene. Det er en vekselvirkning mellom kreativitet og innovasjon, hvor det handler om å finne opp/ut ideer, spre/dele ideene, og bruke ideene i praksis. Kort sagt så er innovasjon en vellykket implementering av kreativitet i en organisasjon.

Om å bygge en innovativ organisasjonskultur

Ett av flere virkemidler som påvirker organisasjoners innovasjons- og omstillingsevne er organisasjonskulturen. For å oppnå vellykket omstilling – og stimulere til innovasjon – må virksomheter utfordre etablert kultur og praksiser. I offentlig sektor handler effektiv innovasjon og omstilling vel så mye om å avlære eksisterende virkelighetsforståelse. Dette innebærer at før organisasjonen kan innovere og lære, må den være i stand til å glemme. Dersom innovasjon skal bli en del av måten kommunen eller fylkeskommunen jobber på, må lederne i organisasjonen ha kunnskap om hvordan en skaper kultur for endringer. Typiske egenskaper ved innovative organisasjoner er evne og vilje til å ta risiko, eksperimentere og akseptere perioder med tvetydighet, usikkerhet og redusert forutsigbarhet. I tillegg er innovative organisasjoner preget av en generell organisatorisk oppmuntring til idégenerering, støttende ledelse som viser åpenhet og evne til konfliktløsning, bruk av utviklende arbeidsgrupper som har mangfold og toleranse, samt frihet og selvstendighet som gir autonomi i oppgaveutførelsen. Offentlig sektor er i stor grad preget av kontroll, forutsigbarhet og risikoaversjon, noe som i seg selv kan være hemmende for innovasjon. Det innovative tankesettet må derfor få en sentral forankring i organisasjonens kultur for å kunne bidra til atferdsendring og dermed ha potensiell effekt på innovasjon og omstilling på organisasjonsnivå.