HINN har søkt akkreditering én gang tidligere, men innfridde ikke alle krav. Høgskolen ble godkjent på ti av 13 kriterier. De tre områdene som ble vurdert til å ikke å nå opp gjeldende krav var knyttet til deler av forskriften som regulerer antall faglig tilsatte, stabil forskerutdanning og enkelte områder som underbygger høy internasjonal kvalitet.
– Siden avslaget har vi jobbet systematisk for å forbedre oss, ikke minst på de områdene hvor vi var for svake sist. Vi kan vise til en betydelig utvikling de siste årene, sier rektor Peer Jacob Svenkerud ved Høgskolen i Innlandet.
I søknaden redegjør HINN for aktivitet og kvalitet innen den faglige virksomheten knyttet til forskning og utdanning. Også høgskolens fagmiljø, studietilbud og internasjonale arbeid blir beskrevet inngående.
Flere ansatte og økt kompetanse
Antall årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF) har økt fra 662 årsverk i 2019 til 797 årsverk i 2021.
Andel medarbeidere med førstekompetanse (doktorgrad eller tilsvarende) har økt. I 2014 var andelen på 55 prosent, men har i år økt til 65 prosent.
– Utviklingen er et resultat av bevisst rekruttering og en intern satsing for å stimulere medarbeidere til opprykk. Ambisjonen vår er å øke andelen førstekompetanse til 70 prosent om tre år, sier Svenkerud.
Fra 2018 til 2022 har antall professorårsverk økt fra 76,9 til 161,9 årsverk. Antall førsteamanuensisårsverk har i perioden økt fra 161,9 til 244 årsverk.
Et kvalitetsmål i sterk bedring er det såkalte forholdstallet som beskriver antall studenter per faglige årsverk. I 2019 hadde HINN 21,6 studenter pr. faglige årsverk. I fjor var tallet 18,5, mens det i år er redusert til 16,6.
Forskning
– I søknaden gjør vi rede for hvordan det er satset videre på forskning. Sammen med utdanning er forskning høgskolens primærvirksomhet, sier Anna Linnea Ottosen, prosjektleder for arbeidet med universitetssøknaden.
Forskning og kunnskapsproduksjon er vesentlig i seg selv, og avgjørende for at høgskolen skal kunne tilby gode forskningsbaserte utdanninger.
– Utdanningene vi tilbyr må holde høy kvalitet, være konkurransedyktige og tiltrekke seg studenter. En stab med forskere som både forsker selv og er medlemmer av nasjonale og internasjonale nettverk er en garanti for at studentene møter oppdatert kunnskap i utdanningene vi tilbyr, sier Ottosen.
HINN har i dag 68 forskergrupper, 215 aktive forskningsprosjekter og deltar i ytterligere 300 eksternt finansierte prosjekter.
Høgskolen innfrir kravene til stabil forskerutdanning ved at programmene for profesjonsrettede lærerutdanningsfag (PROFF) og barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling (BUK) begge har uteksaminert minst fem doktorander pr. år over en treårsperiode. Det samme gjelder ph.d.-utdanningen i anvendt økologi og bioteknologi.
To nye doktorgradsprogrammer er godkjent i 2022: Ph.d. i helse og velferd (HELVEL) som ble etablert i vår, og ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid (FILMART) som etableres i høst.
– HINN har nå uteksaminert 135 doktorander på egne doktorgradsprogrammer. Det betyr at høgskolen har faglig tyngde og opparbeidet mye erfaring med å ha ansvar for og drifte ph.d.-utdanninger, sier prosjektlederen.
Gode søkertall
Tallet på studenter som søker utdanning ved Høgskolen i Innlandet har lenge økt. Antall søkere med HINN som førsteprioritet økte med 73,6 prosent fra 2014 til i fjor, fra 11 247 til 19 525 søkere.
– Denne økningen er høyere enn den nasjonale økningen til høyere utdanning i samme periode. Det viser at vi er en attraktiv utdanningsinstitusjon, sier Anna Linnea Ottosen.
HINN har flere studenter som fullfører bachelorutdanninger på normert tid enn det nasjonale gjennomsnittet, men ligger litt lavere for masterstudier fordi en del er registrert som heltidsstudenter selv om de tar studiet på deltid. Også på doktorgradsprogrammer har HINN flere som gjennomfører på normert tid enn det nasjonale gjennomsnittet.
Høy internasjonal kvalitet
Høgskolen har et omfattende internasjonalt samarbeid, og har de siste årene styrket dette arbeidet blant annet ved å bygge langsiktige samarbeidsrelasjoner. HINN deltar i et økende antall nordiske og europeiske programmer, nettverk og samarbeid innen forskning og utdanning, og er også med i European University Association (EUA).
De søknadene HINN har deltatt i i Horisont 2020 har hatt en suksessrate på 14,6 prosent, som er om lag det samme som suksessraten for alle norske prosjekter (15,1 prosent).
I 2018 var den samlede tildelingen fra EU per faglige årsverk 2 500 kroner, mens den hadde økt til 14 200 kroner i fjor.
Høgskolen har framover som mål å øke deltakelsen i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa.
Forskerne ved HINN publiserer sammen med forskere fra store deler av verden. Forfatterandelen for internasjonal sampublisering har steget fra 39 prosent i 2017 til 46 prosent i fjor.
Antall institusjoner som HINN sampubliserte med har økt fra 233 institusjoner i 51 land i 2018 til 441 institusjoner i 72 land i fjor. Blant samarbeidsinstitusjonene var verdensledende institusjoner som Princeton og Oxford.
– Samlet beskriver søknaden en god utvikling også innen internasjonal kvalitet. Det internasjonale samarbeidet skal fortsatt utvikles videre, sier prosjektlederen for universitetsprosjektet, Anna Linnea Ottosen.
Viktig prosess
– Det har vært en lang prosess å jobbe fram en universitetssøknad. Prosessen har i seg selv vært viktig ved at den har skjerpet oss og bidratt til målrettet arbeid og styrket kvalitet, sier rektor Peer Jacob Svenkerud.
HINN har søkt akkreditering av flere årsaker.
For det første mener HINN at status som universitet vil speile hvilken kategori av institusjoner HINN faktisk tilhører; en gruppe nye og moderne universiteter hvor HINN hører sammen med blant annet OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Dette er institusjoner med store innslag av profesjonsutdanninger, markante faglige spisser og fagområder og utdanninger med stor betydning for regionene.
Universtetsstatus vil i tillegg gjøre det enklere å tiltrekke seg ytterligere faglig toppkompetanse rundt utdanningene og fagområdene i HINN.
Statusen vil gjøre det enklere å kommunisere i internasjonale fora hva slags institusjon HINN er, styrke utgangspunktet for å hente inn internasjonale forskningsmidler og stimulere til økt internasjonalt samarbeid.
– Slik vil universitetsstatus gjøre oss bedre i stand til å møte regionens og samfunnets behov for kompetanse og forskningsbasert kunnskap med høy kvalitet. Det er viktig for oss, men også for Innlandet som region, avslutter Svenkerud.
Kontakt
- E-post
- peer.svenkerud@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 04 06
- E-post
- anna.ottosen@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 00 67