I 2023 feirer vi 100 år med utdanning på Blæstad utenfor Hamar, på et anlegg som har vært viet til jordbruk i mer enn 1000 år.
Foto: Ole-Andrè Lagmandokk/HINN
Blæstad er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1520, men ble ryddet i jernalderen og da skriver vi altså en gang mellom 500 f. Kr og 1050 e. Kr. I et landskap som er som skapt for å drive jordbruksutdanning også i 2023. Det skal vi komme tilbake til.
Med utgangspunkt i navnet Blæstad som trolig har sin opprinnelse i vikingtida og kan vi med stor sannynlighet regne med at den første Blæstadbonden levde mellom år 800 og 1050 i vår tidsregning. Det landskapet den første bonden på Blæstad så utover da, er det vi kan gjenkjenne i dag som et bølgende, grøderikt jordbrukslandskap.
Nyrydding
Den første Blæstadbonden må ha rydda jord ved å brenne vegetasjonen, sannsynligvis etter først å ha ringbarka trærne for at de skulle visne og bli tørre slik at flammene kunne få tak. Deretter var det å jobbe seg framover meter for meter med øks, hakke og spade. Mange steder foregikk dyrkinga med bare håndredskap, men bruk av ard trukket av et par okser var vanlig i vikingtida. Arden er et urgammelt redskap som skjøv jorda til side og smuldra den, men som ikke snudde jorda slik plogen gjør.
Utvikling over århundrer
I den første kjente skriftlige nedtegnelsen om Blæstad, som er et skattemanntall for gjengjerden fra 1528, står det at «Godmun Bledestadt» har betalt 24 skilling i gjengjerd (Midthaug 1949:5). Gjengjerden var en skatt som blei innkrevd for å dekke kongens behov ved spesielle anledninger, blant annet når han reiste gjennom landet. Gjengjerden i 1528 blei innkrevd for å dekke kostnadene til kroningen av Frederik I.
Senere finner vi Blæstad i kilder gjennom hele 1600-tallet, og da det i 1657 ble innkrevd kvegskatt, tilsynelatende som følge av et behov for å finansiere krigføringen mot svenskenes konge, Karl X Gustav hadde det allsidige bruket Blæstad «3 hopper, 8 kuer, 5 kviger, 3 svin, 12 sauer, 2 bukker og 7 geiter» (Midthaug 1949:5). Den landbrukshistoriske betydningen av dette ligger i at det for utregning av skatten blei registrert, nedtegnet og arkivert en oversikt over husdyrbesetningene.
Gården har vært bebodd og drevet over generasjoner. Ved folketellingen i 1801 var det 15 personer bosatt på Blæstad som var en gård med allsidig drift. Et nytt vannskille finner vi året etter den store nasjonale milepælen 1814. I november 1815 får daværende kaptein Christopher Stenersen tilslaget for 16000 riksdaler (Midthaug 1949:11).
Utvikling og velstand
Tida utover 1800-tallet blei en tid med store endringer og rask utvikling for Norge etter lang tids stagnasjon under Danmark. Ikke minst gjaldt det jordbruket, hvor endringene var så omfattende at Inge Krokann (1976) omtalte dem som «det store hamskiftet i bondesamfunnet». Den mest grunnleggende endringen var overgangen fra sjølbergingsøkonomi til pengeøkonomi. Tidligere produserte hver enkelt bondefamilie mest mulig av det familien trengte på gården, og både varer og tjenester blei som regel betalt i naturalytelser, ikke i penger. Nå tok pengeøkonomien mer og mer over, og sparebanker blei etablert, også i landkommunene rundt om i landet.