Småbruksskolene er kanskje en parentes i norsk utdanningshistorie, men en viktig del av Blæstads historie. Uten den nasjonale satsinga på småbruksskoler og opprettelse av Statens Småbrukslærerskole i 1915 er det ingen grunn til å tro at Blæstad noen gang ville ha blitt en arena for jordbruksutdanning.
Tanken bak opprettelsen av småbruksskoler var at landbruksskolene var for odelsgutter til større gårder, og at en egen utdanning trengtes for at småbrukerne også skulle ta del i kunnskapen om nye dyrkingsmetoder og landbruksredskaper samt andre inntektsbringende aktiviteter som landbruksskolene ikke la vekt på.
En tidlig forkjemper for småbruksutdanningene var amtmann og stortingsrepresentant Carl Michelet, som i en stortingsdebatt uttalte: «Vi har noen Anstalter, hvor man uddanne de Jordbrugere, der haver større Eiendomme; men vi har ingen Anstalter, der er afpassede efter de små Eiendommes behov» (Kolstad 2015:2). Michelet mente det ikke var noen hjelp i å la småbrukerne gå på de samme skolene som de som kom fra storgårder, og krevde derfor at det skulle etableres egne skoler for småbrukerne.
Politisk teft
Småbrukerutdanning blei flittig diskutert over mange år, men ord blei til handling først da den politiske tungvekteren Gunnar Knutsen gikk i bresjen for saken. Knutsen reiste rundt i landet og holdt sterkt engasjerte taler om småbrukernes vanskelige kår. Man kan forundre seg over at Gunnar Knutsen følte seg på hjemmebane i dette saksfeltet, i og med at han i utgangspunktet først og fremst var skipsreder og dernest industrimann.
Men han var også Venstre-politiker med stor politisk teft, og han forsto nok at småbrukernes sak var en god sak for partiet Venstre. Og da Gunnar Knudsen blei statsminister for annen gang i 1913, lå det klar en utredning om småbruksutdanning. Utredninga var utarbeidd av en komite som Stortinget hadde oppnevnt 4 år tidligere, men Knudsen var ikke fornøyd med utredninga og nedsatte en ny komite som kom opp med en ny utredning etter knappe to måneder. Den nye komiteens anbefalinger stemte godt med Knudsens ønske, her blei det anbefalt å opprette en skole for utdanning av småbrukslærere hvor det i tillegg til tradisjonelle jordbruksfag skulle legges vekt på smånæringer (dvs. fjørfe, pelsdyr, birøkt, ferskvannsfiske og småhagebruk) og «attåttnæringer», dvs. tilleggsnæringer som kunne supplere inntekten fra jordbruket (Kolstad 2015:4-7).
Kabinettspørsmål
Opprettelsen av en småbrukslærerskole blei omstridt. Blant de fremste motstanderne var ledelsen ved daværende Norges landbrukshøgskole (NLH), og direktøren på NLH gikk så langt som til å påstå at skolen bare ville oppnå å sende ut «halvciviliserte røvere» (Kolstad 2015: 8). På den annen side hadde forslaget stor støtte fra Norsk Småbrukerforbund (fra 1919 Norsk bonde- og Småbrukarlag) og partiet Venstre. Så da saken kom opp i Stortinget i juli 1914, var utfallet i utgangspunktet uvisst. Høyre så ut til å gå samla mot forslaget, og i andre partier var oppfatningene delte. Til slutt gikk Gunnar Knudsen til det overraskende skritt å stille kabinettspørsmål, dvs. han erklærte fra Stortingets talerstol at han ville gå av som statsminister hvis forslaget ikke blei vedtatt.
Nå var den politiske situasjonen slik at ingen ønska en regjeringskrise, og særlig ikke på en så liten sak. Å felle regjeringa på motstand mot småbrukslærerskolen ville kanskje heller ikke ha vært populært blant velgerne. Dermed endte det opp med et enstemmig vedtak om å etablere en småbrukslærerskole. Kort tid etter blei gården Sem i Asker kjøpt av Staten til formålet, og 11. januar 1915 blei Statens småbrukslærerskole offisielt åpna med 16 elever, hvorav 14 menn og 2 kvinner (Kolstad 2015: 8-11).
Småbruksskolenes framvekst
I tillegg til å opprette Statens småbrukslærerskole, vedtok Stortinget retningslinjer for utbygging av småbruksundervisningen hvor målsetningen var å opprette småbruksskoler i distriktene. Som respons på dette, satte fylkestinget i Hedmark (eller Hedmarken amtsting, som det het fram til 1919) ned en komite som fikk i oppgave å utrede småbruksundervisningen i fylket (eller, for å være helt nøyaktig: småbruksundervisningen i Hedmarken amt, da endringen fra fylkeskommune til amtskommune også skjedde i 1919). Fra komiteen blei oppnevnt i 1916 gikk prosessen steg for steg fram mot den første skolestarten på Blæstad, riktignok med et tilbakeslag på grunn av en budsjettsprekk underveis (Gulbrandsen 1948: 29-33):
- 1917: Komiteen avga sin innstilling som gikk ut på at det skulle opprettes en småbruksskole på en kjøpt eller leid eiendom. Fylkestinget / Amtstinget ga sin tilslutning og en ny komite blei oppnevnt for å jobbe videre med saken.
- 1918: Fylkestinget / Amtstinget beslutta å kjøpe Blæstad med sine gjenværende 88 mål jord, og i tillegg 117 mål som tidligere hadde tilhørt eiendommen. Forut for dette hadde komiteen spurt kommunene om aktuelle eiendommer til formålet, og Vang kommune hadde pekt på Blæstad som var til salgs for 50 000 kr. Vang kommune var dessuten tilstrekkelig «langt framme i skoa» til å stille i utsikt et bidrag på kr 10 000 så snart skolen var i gang.
- 1919: Fylkestinget / Amtstinget bevilga kr 419 500 til «bygging av internat, bestyrerbolig, verksted og uthusbygning, samt reparasjon av hovedbygningen og innkjøp av inventar, redskaper og besetning» (Gulbrandsen 1948: 30).
- 1920: Da uthusbygningen var kommet under tak, stall og redskapsrom var innreda og tomta til internatbygningen var gravd ut, blei det klart at byggeprosjektet var i ferd med å gå på en budsjettsprekk.
- 1921: Fylkestinget beslutta at de videre byggearbeidene på Blæstad skulle utsettes i påvente av synkende byggepriser (!) og noen representanter mente småbruksskolen burde oppgis og Blæstad selges.
- 1922: Byggekomiteen gikk gjennom byggeplanene på nytt og reduserte ambisjonene for å få ned utgiftene. Samtidig gjorde Hedmark småbrukerlag en iherdig innsats for å overbevise fylkestinget om nødvendigheten av at skolen kom i gang. Resultatet blei at fylkestinget vedtok å starte skolen høsten 1923, men byggearbeidene blei begrensa til restaurering av hovedbygningen og innredning av uthusbygningen med husdyrrom og verksted. Internat, rektorbolig, eget verkstedbygg og nye husdyrbygninger måtte vente.
- 1923: En omfattende restaurering av hovedbygningen blei satt i gang på våren. Det blei gravd ut kjeller som blei innreda til kjøkken og tilhørende fasiliteter samt lager til poteter og grønnsaker. Bjelkelag og gulv i 1. etasje samt vinduene i hele bygget blei skifta ut og det blei innreda matsal, klasserom og rom til elevaktiviteter i bygningen. Samtidig blei uthuset innreda med husdyrrom og rom til verkstedundervisning.
Oppstart høsten 1923
5. november 1923 starta det første vinterkurset på Blæstad. Av 19 søkere blei 18 tatt opp. Dette nokså beskjedne søkertallet gjenspeilte likevel en større interesse for utdanningen enn mange hadde forventa, da mange hadde den oppfatningen at det var vanskelig å få småbrukerungdommen til å gå på skole (Gulbrandsen 1948: 34).
Kontaktinformasjon
Denne artikkelen er skrevet av
- E-post
- fred.johnsen@inn.no
- Telefon
- +47 62 54 16 10