Første kull med bioingeniører er ferdigutdannet

25 nyutdannede bioingeniører ble 7. juni 2024 feiret ved studiested Hamar, blant dem Hedda og Jonas, som nå går rett ut i relevant jobb. 

To studenter kledd i dress og bunad  som står ute i en grønn park.

Fredag 7. juni ble våre nyutdannede bioingeniører feiret ved studiested Hamar. Foto: Espen Kristiansen/Høgskolen i Innlandet. 

– Som student på et nyopprettet studium kan man lett føle seg som en forsøkskanin, men at så godt som alle i kullet nå går rett ut i relevant jobb sier noe om kvaliteten på studiet og behovet for oss i samfunnet. Vi har hatt veldig gode rammer og blitt fulgt godt opp, så jeg angrer overhodet ikke på at jeg begynte, sier Hedda Lystad.

Hun og Jonas Jarulf Tunge er blant de 25 nyutdannede bioingeniørene som 7.juni ble høytidelig markert ved studiested Hamar.

– Jeg har selvfølgelig merket at jeg er del av det første kullet, men alt i alt har HINN fått til mye bra på første forsøk, sier Tunge, som i slutten av juni begynner å jobbe hos Blodbanken i Oslo ved Ullevål sykehus.  

En rekke mennesker som poserer for et fotografi under en seremoni.
Jonas Jarulf Tunge og Hedda Lystad har nå fullført bachelor i bioingeniørfag. Foto: Espen Kristiansen/Høgskolen i Innlandet. 

Inn i studieporteføljen i 2020

15.desember 2020 ble bachelor i bioingeniørfag tatt inn i studieporteføljen ved Høgskolen i Innlandet. Dermed fikk Norge sin åttende bioingeniørutdanning. 94 personer hadde det nye studiet med 30 studieplasser som førstevalg i opptaket våren 2021, blant dem Hedda og Jonas.

– Jeg er fra Jessheim og ønsket å studere i en mellomstor by med et godt student- og læringsmiljø. Moren min har tatt lærerutdanning i Hamar og anbefalte studier der, og under friåret etter videregående ble jeg oppmerksom på det nye studiet, sier Lystad.

– Fra tidligere hadde jeg litt erfaring med arbeid i lab og hadde tatt mange relevante realfag på videregående, så bioingeniør ble et godt valg, sier Tunge, som ønsket å finne et studiested ikke så langt unna Oslo.

Sammen har de to som del av det første kullet fått muligheten til å være med på å forme et helt nytt studium. Lystad sier at selv om studiet var nytt, så har hun fått et godt faglig utbytte, samtidig med at fagmiljøet har lyttet til innspillene studentene har kommet med for å gjøre studiet enda bedre for kullene som har kommet etter.

– For eksempel har vi påpekt at vi har hatt en del uker på lab rett før eksamen, noe som kullene etter oss ikke har like mye av. Det er godt å se at flere av endringsforslagene våre har blitt fulgt opp i praksis, sier Lystad.

– Jeg har kost meg disse tre årene og samtidig føler jeg meg godt rustet for det som venter i arbeidslivet, sier Tunge, som spesielt trekker frem verdien av de mange timene han har fått med praktisk erfaring i labben på studiested Hamar i studiets femte semester. 

To studenter som jobber sammen på en lab.
Jonas og Hedda har de siste tre årene tilbragt mange timer på labben ved studiested Hamar. Foto: Håkon Boye Bergum/Høgskolen i Innlandet. 

Et praksisrettet studium

Bachelor i bioingeniørfag er et studium der praksis utgjør 60 studiepoeng i studieplanen og er fordelt over de tre studieårene. Lystad, som i vår hadde ni ukers praksis ved Lillehammer sykehus og tidligere har hatt praksis i Elverum, mener dette har sikret at hun og medstudentene er godt forberedt på hva som venter i arbeidslivet.

– Jeg er veldig glad for at vi har hatt så mye integrert praksis. Vi har fått testet fagområdene skikkelig og tatt del i disse miljøene, noe som har gitt oss et  innblikk i hvordan det faktisk er å jobbe med denne tematikken. Det har vært litt slitsomt til tider, men vi sitter igjen med masse gode erfaringer, sier Lystad.

Kvinnelig student i hvite klær som jobber.
Hedda Lystad skal om kort tid begynne å jobbe ved Ahus. Foto:Håkon Boye Bergum/Høgskolen i Innlandet. 

Siden studiet ble etablert har søkertallene jevnt over vært gode. I årets opptak hadde 61 personer studiet som førstevalg hos Samordna Opptak.

Lystad er ikke overrasket, og viser til at studiet på kort tid har fått et godt omdømme og at kompetansen de opparbeider seg er etterspurt i samfunnet.

Selv skal Lystad i juni starte ved patologiavdelingen ved Ahus, mens Tunge flytter tilbake til Oslo for å jobbe hos Blodbanken, samme sted som han hadde sommerjobb i 2023.

– Jeg startet jobbjakten relativt tidlig, og hele prosessen gikk egentlig mye raskere og greiere enn jeg hadde trodd. Man merker fort at det er mange tilgjengelige jobber og behov for kompetansen vi har opparbeidet oss, sier Tunge.

Mann som jobber på lab.
Jonas Jarulf Tunge flytter nå til Oslo etter fullførte studier på Hamar. Foto:Håkon Boye Bergum/Høgskolen i Innlandet. 

– Det er veldig gøy å føle seg ettertraktet på arbeidsmarkedet. Uansett bransje må man jobbe seg oppover, men fordelen vi har er at vi kan ha en viss innflytelse på hvor og innen hvilket fagområde vi ønsker å starte karrieren innenfor. For min del er jeg mest interessert i fag som patologi og mikrobiologi, noe jeg har fått jobb innenfor nå, sier Lystad.

Prognoser for fremtiden tilsier et økt behov for helsepersonell med teknologikompetanse, både i Innlandet og nasjonalt. Studieprogramansvarlig for bachelor i bioingeniørfag, Elisabeth Ersvær, sier samtlige studenter som har ønsket seg relevant jobb har fått det etter fullført bachelorgrad.

– Nå er det flere av våre studenter som har begynt eller veldig snart begynner i sine nye jobber ved Sykehuset Innlandet, på Lillehammer, Gjøvik, Elverum og Hamar. Utdanningen er svært relevant for Innlandet region, men som Hedda og Jonas er eksempler på, så utdanner vi bioingeniører for hele Norge, sier Ersvær.  

Relaterte lenker

 

Emneord: Studieveiledning, studier, Studiested Hamar Av Håkon Boye Bergum
Publisert 10. juni 2024 11:41 - Sist endret 18. juni 2024 12:30