I fjor fikk Kongsvinger kommune midler fra Miljødirektoratet til å kartlegge myrer i kommunen i et prosjekt sammen med Høgskolen i Innlandet.
Det er et stort potensial for å redusere klimagassutslipp gjennom kommunal planlegging, blant annet ved å ta vare på karbonrike arealer og legge til rette for klimavennlig utbygging.
Et omfattende feltarbeid, der fem studenter fra HINN hadde sentrale roller, ble satt i gang på myrer i Kongsvinger-området. Målet var blant annet å få mer kunnskap om karbonmengden som ligger lagret der.
På Natur- og klimakonferansen i Hamar for kort tid siden fortalte prosjektleder Kjersti Enger Dybendal fra Kongsvinger kommune og studenter hva de har funnet ut så langt.
Spennende feltarbeid
Det var et omfattende feltarbeid som ble gjennomført sommeren 2023. Studentene ved HINN kartla vegetasjonen, målte myrdybder og tok myrprøver.
I arbeidet ble det tatt i bruk teknologi som drone og Georadar, og manuelle metoder som myrprøvetakere og Russerbor. Studentene fikk tilgang på tre droner, og sertifiserte seg som dronepiloter gjennom luftfartstilsynet, med Høgskolen som droneoperatør.
Og sommerjobben til studentene var variert.
Sondre Englund Brenni er masterstudent på Evenstad og hadde hovedansvar for vegetasjonskartleggingen. Han har studert vegetasjonen på myra, og vurdert om myra er næringsfattig eller næringsrik.
Martin Eilertsen er bachelorstudent på Blæstad og har hatt hovedansvaret for landmåling og oppsett av grid (rutenett) på myrene. Til arbeidet brukte han en RTK, som er et svært nøyaktig satellittbasert GPS-verktøy, og dronebilder for å planlegge mest mulig optimalt oppsett av grid.
Anne Petra Øyen Jacobsen er bachelorstudent på Evenstad og har sammen med Siri Graff hatt ansvar for Georadaren, som er et instrument som brukes til å måle dybden i myra.
Kasper Tollefsbøl er bachelorstudent ved Evenstad og hadde hovedansvaret for utstyr i tillegg til å være feltarbeidets altmuligmann.
Mona Bakke Myrvang og Peder Lombnæs jobber på institutt for jordbruksfag på Blæstad. De er begge to førsteamanuensiser og var ansvarlige for feltarbeidsdelen av prosjektet.
– Ved de aller tyngste myrprøvetakingene var bjørnekreftene til Kasper og Martin gull verdt, sier Myrvang.
9000 år gammel myr!
Det er mye utstyr som brukes når ei myr skal kartlegges.
Det ble benyttet myrprøvetaker som består av meterlange skjøtbare sonder til å manuelt måle myrdybdene. Myrstikkene ble brukt til å kalibrere Georadaren, altså dobbeltsjekke at målte myrdybder stemte overens.
På minst tre strategiske punkter på myra ble det tatt ut myrprøver for hver halvmeter nedover i myra ned til tre meter ved hjelp av et såkalt Russerbor. Russerbor er en type hulsylindrisk prøvetaker som kan hente ut intakte myrprøver fra bestemte dyp.
– I grove trekk så man at myra var mer omdannet jo lenger ned i myra man kom. Men dette var ikke alltid tilfelle, forteller Mona Bakke Myrvang.
På et sted fant studentene en helt intakt torvmose på 3,5 meters dyp som viste seg å være en kysttorvmose, Sphagnum austinii. Grovt sett kan man si at en intakt myr legger på seg cirka 1 mm i året.
– Kanskje er denne kysttorvmosen hele 3 500 år gammel? De dypeste myrene, som for eksempel Fløytmyra, viste seg å være minst 8-9 meter dyp ut mot midten. Det vil altså si at en myr som Fløytmyra kanskje stammer fra den første tiden etter siste istid her i Norge, sier Myrvang.
Det ble tatt til sammen i underkant av 300 myrprøver, som skal analyseres på jordlaboratoriet på Blæstad.
I etterarbeidet benyttes et karbonkalkulator-verktøy som heter CarbonViewer. CarbonViewer er en applikasjon utviklet av Norsk institutt for naturforskning (NINA) i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
HINN har vært i tett dialog med utviklerne av kalkulatoren i planleggingsfasen av feltarbeidet med tanke på å benytte verktøyet i etterarbeidet. CarbonViewer bruker data fra både kart og punktmålte GPS-festede myrdybder til å beregne en tredimensjonal modell av myra. Applikasjonen trenger også jordprøveverdier for massetetthet og glødetap. Med disse verdiene kan kalkulatoren så beregne både myrvolumet og karboninnholdet.
De første resultatene er klare
På natur- og klimakonferansen presenterte studentene sammen med Kongsvinger kommune feltarbeidet de utførte og foreløpige resultater.
De fleste myrene som inngikk i prosjektet, ble generelt funnet å være næringsfattige nedbørsmyrer. Det vil si at de får sin næring i hovedsak gjennom regnvann. Men ofte kunne man se at deler av myrene var i større grad preget av jordvanntilsig, noe som gjør myra mer næringsrik og dermed får en annen flora.
Georadaren viste seg å være et svært effektivt verktøy for myrdybdemålinger, og gjorde at studentene fikk kartlagt langt flere myrer enn hvis de kun skulle brukt myrprøvetakere.
– De første resultatene er nå klare for en myr som heter Rafjellsmyra. Dette er en myr på 167 mål, som vi nå har klart å beregne til et volum på cirka 621 000 m3, og med et estimert karboninnhold på nesten 28 000 tonn. Omregnet til CO2-ekvivalenter tilsvarer dette karboninnholdet i underkant av dobbelt så mye karbon lagret i denne enkeltmyra som det totale utslippet fra hele Kongsvinger kommune per år, forteller Mona Bakke Myrvang.
Resultatene fra feltarbeid og laboratoriearbeid vil gi Kongsvinger kommune nyttig kunnskap om de potensielle klimagassutslippene i de undersøkte myrene.
Når denne informasjonen kan implementeres i kart, vil det kunne hjelpe beslutningstakere i kommunen i å ta gode avgjørelser med hensyn til arealbruksendringer som berører myr.
– Det er viktig å merke seg at avgrensningen av myra er gjort i forkant av feltundersøkelsen basert på eksisterende kart. Det vi har sett ute i felt er at kartet ikke alltid stemmer med terrenget, og myrene potensielt kan være mye større enn det som kommer frem på kartet, sier Myrvang.
Fra høgskolen sin side så har forskningsdelen av prosjektet knytta til karbon i myrene vært viktig, og to av HINN studentene har bestemt seg for å utforske noen av problemstillingene videre i sine master- og bachelorarbeid.
Prosjektansvarlige for feltarbeidet, Mona og Peder, jobber for tiden med en teknisk rapport som kommunen skal få. I tillegg planlegges det for en publikasjon i løpet av 2024/2025.
– Prosjektet har vært spennende og lærerikt for både kommunen og HINN, og vi vil ha et tett samarbeid også fremover, sier Mona Bakke Myrvang.
Kontaktinformasjon:
- E-post
- mona.myrvang@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 74 20
- E-post
- peder.lombnas@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 03 84