HINN-studenter karbonkartlegger myr

Fem studenter fra Høgskolen i Innlandet har en viktig rolle når man skal til bunns i noen myrer i Kongsvinger-området i sommer. Målet er få kunnskap om karbonmengden som ligger lagret der.

Klare for å komme til bunns i mysteriene rundt myrene i Kongsvinger-området. I hele sommer skal studenter fra HINN hjelpe til med å kartlegge blant annet dybden og jordinnholdet på disse myrene.

Foto: Mona Bakke Myrvang

Kongsvinger kommune har fått midler fra Miljødirektoratet til å kartlegge myrer i kommunen i et prosjekt sammen med Høgskolen i Innlandet.

Det er et stort potensial for å redusere klimagassutslipp gjennom kommunal planlegging, blant annet ved å ta vare på karbonrike arealer og legge til rette for klimavennlig utbygging.

– I dag vet vi lite om hvor dype myrene i Kongsvinger kommune faktisk er, og hvor store karbonmengder som ligger lagret der, sier prosjektleder Kjersti Enger Dybendal, klima- og miljørådgiver i Kongsvinger kommune.

Det skal man nå finne ut av.

Studenter jobber med utstyr på ei myr — Det er mye utstyr som skal på plass når ei myr skal kartlegges. (Foto: Mona Bakke Myrvang)

Spennende somm(y)rjobb

Myrer er komplekse økosystemer som spiller en sentral rolle i karbonlagring.

Karbonmengden i myr i Norge er grovt estimert til omtrent en milliard tonn for all myr, og på verdensbasis utgjør total karbonmengde i myr omtrent like mye som det finnes i atmosfæren.

– Eldre kartlegging skiller bare på myr dypere eller grunnere enn 1 meter, mens vi vet at mange steder er myrene mange meter dype. Mer kunnskap om disse myrene vil derfor være viktig for å redusere karbonutslipp ved arealbruksendringer. For å få til dette må man ut i felt, sier Dybendal.

Og det er her studentene på høgskolen kommer inn i bildet. Fra 12. juni og fram til 7. juli vil studentene være å se ute i myrene i kommunen.

– Jeg synes det er kjempespennende å tenke på at en myr kan lagre store mengder karbon, og at man ved hjelp av jordprøver, georadar og vegetasjonskartlegging kan finne ut hvor mye karbon det er i en myr, sier Anne Petra Øyen Jacobsen, bachelorstudent i utmarksforvaltning på Evenstad.

Dronebilde fra kartlegging av myr — Teamet ute i felt har brukt drone for å få oversikt over myra de jobber på.

Hun er en av de fem studentene som deltar på feltarbeidet.

– Hvorfor er du med på dette prosjektet?

– Jeg har veldig lyst til å finne et tema for bacheloroppgaven min i løpet av dette prosjektet, for jeg synes det er veldig kult at man kan kombinere det å studere naturen og det å finne resultater for jordas fremtid samtidig.

Stort testarbeid

Mona Bakke Myrvang og Peder Lombnæs jobber på jordbruksfag på Blæstad. De er begge to førsteamanuensiser og ansvarlige for feltarbeidsdelen av prosjektet.

– Det vi gjør er å måle myrdybden med myrprøvetakere og Georadar, og tar ut jordprøver fra ulike dyp i myra for å finne innholdet av karbon, sier Myrvang.

Georadar er en type instrument, som bruker elektromagnetiske bølger til å finne ut hvor langt ned det er til bunnen av myra.

– De foreløpige resultatene i felt tyder på at denne myra vi er på akkurat nå, som heter Fløytmyra, er minst 8 meter dyp ut mot midten. Torv som vi henter ut på denne dybden kan være mange tusen år gammel, forteller Myrvang.

Martin student ute på myra med georadar — Bachelorstudent i agronomi, Martin Eilertsen, bruker XRF landmålerutstyr for å lage grid og logge GPS-koordinater. Her er myra bløt, så sikkerheten er viktig. Studentene må bruke solid tau, magebelte og redningsvest, og alltid være to personer der myra er som bløtest. (Foto: Mona Bakke Myrvang)

Det er mye prøving og feiling når man jobber med å finne gode feltmetoder på dyp myr. Når man jobber på sju-åtte meters dyp så må det for eksempel mye krefter til for å få torvsondene både ned og opp igjen.

Martin Eilertsen er student på Blæstad og er også med på prosjektet.

– Jeg har lenge vært interessert i skog og natur, og dette prosjektet gir meg en mulighet til å kunne gå i dybden på norske myrer og lære masse om denne naturtypen som har blitt svært relevant i klimadebatten, sier han.

– Vi ser at kompetansen som Evenstad- og Blæstad-studentene har, utfyller hverandre på en god måte, sier Peder Lombnæs.

Etter feltarbeidsperioden skal noen av studentene jobbe noen uker på laboratoriet på Blæstad med å analysere alle torvprøvene.

Tester ny teknologi

Stag som stikkes ned i myra — Bachelorstudentene Anne Petra Øyen Jacobsen (t.v.) og Sondre Englund Brenni tar ut torvprøver fra 6 meters dyp med et Russerbor på Fløytmyra i Kongsvinger. (Foto: Mona Bakke Myrvang)

I tillegg sitter det en gjeng i Kongsvinger kommune som jobber med landmåling, GIS og kartsystemer.

De skal bruke dataene fra feltarbeidet til å utvikle og oppdatere kart, som videre kan brukes inn i beslutningsgrunnlaget i kommunen ved arealplanlegging.

Og dataene er hentet inn med delvis nye metoder.

– Vi hadde for moro skyld med en drone for å ta noen gode bilder av myra fra lufta. Da oppdaget vi at det å fly drone over myra er en genial måte å befare myra på når vi skal planlegge grid og velge ut prøvetakingsområder, sier Mona Bakke Myrvang.

Kartene som de i utgangspunktet skulle bruke, stemmer nemlig ikke alltid med virkeligheten.

En annen ny teknologi som skal prøves ut er en ny karbonkalkulator som Norsk institutt for naturforvaltning har utviklet i samarbeid med NTNU.

– Det er et verktøy som kan brukes til å beregne volum av myrer, og estimere karbonmengden. Vi har hatt dialog med utviklerne av appen i lengre tid, og tilpasset metodikken slik at appen kan benyttes i dette prosjektet, sier Myrvang.

Det mangler nemlig en nasjonal database over myrvolum og karboninnhold i norske myrer.

– Hvis kalkulatoren fungerer for oss, så vil denne metoden kunne videreføres til andre tilsvarende prosjekter over hele Norge, avslutter prosjektleder Mona Bakke Myrvang.