Kongsvinger kommune har fått midler fra Miljødirektoratet til å kartlegge myrer i kommunen i et prosjekt sammen med Høgskolen i Innlandet.
Det er et stort potensial for å redusere klimagassutslipp gjennom kommunal planlegging, blant annet ved å ta vare på karbonrike arealer og legge til rette for klimavennlig utbygging.
– I dag vet vi lite om hvor dype myrene i Kongsvinger kommune faktisk er, og hvor store karbonmengder som ligger lagret der, sier prosjektleder Kjersti Enger Dybendal, klima- og miljørådgiver i Kongsvinger kommune.
Det skal man nå finne ut av.
![Studenter jobber med utstyr på ei myr](/om-hogskolen/fakultet-for-anvendt-okologi-landbruksfag-og-bioteknologi/aktuelt-fra-alb/kartlegger-myr/jobbes-med-radar.jpg)
Spennende somm(y)rjobb
Myrer er komplekse økosystemer som spiller en sentral rolle i karbonlagring.
Karbonmengden i myr i Norge er grovt estimert til omtrent en milliard tonn for all myr, og på verdensbasis utgjør total karbonmengde i myr omtrent like mye som det finnes i atmosfæren.
– Eldre kartlegging skiller bare på myr dypere eller grunnere enn 1 meter, mens vi vet at mange steder er myrene mange meter dype. Mer kunnskap om disse myrene vil derfor være viktig for å redusere karbonutslipp ved arealbruksendringer. For å få til dette må man ut i felt, sier Dybendal.
Og det er her studentene på høgskolen kommer inn i bildet. Fra 12. juni og fram til 7. juli vil studentene være å se ute i myrene i kommunen.
– Jeg synes det er kjempespennende å tenke på at en myr kan lagre store mengder karbon, og at man ved hjelp av jordprøver, georadar og vegetasjonskartlegging kan finne ut hvor mye karbon det er i en myr, sier Anne Petra Øyen Jacobsen, bachelorstudent i utmarksforvaltning på Evenstad.
![Dronebilde fra kartlegging av myr](/om-hogskolen/fakultet-for-anvendt-okologi-landbruksfag-og-bioteknologi/aktuelt-fra-alb/kartlegger-myr/fra-oven.jpg)
Hun er en av de fem studentene som deltar på feltarbeidet.
– Hvorfor er du med på dette prosjektet?
– Jeg har veldig lyst til å finne et tema for bacheloroppgaven min i løpet av dette prosjektet, for jeg synes det er veldig kult at man kan kombinere det å studere naturen og det å finne resultater for jordas fremtid samtidig.
Stort testarbeid
Mona Bakke Myrvang og Peder Lombnæs jobber på jordbruksfag på Blæstad. De er begge to førsteamanuensiser og ansvarlige for feltarbeidsdelen av prosjektet.
– Det vi gjør er å måle myrdybden med myrprøvetakere og Georadar, og tar ut jordprøver fra ulike dyp i myra for å finne innholdet av karbon, sier Myrvang.
Georadar er en type instrument, som bruker elektromagnetiske bølger til å finne ut hvor langt ned det er til bunnen av myra.
– De foreløpige resultatene i felt tyder på at denne myra vi er på akkurat nå, som heter Fløytmyra, er minst 8 meter dyp ut mot midten. Torv som vi henter ut på denne dybden kan være mange tusen år gammel, forteller Myrvang.
![Martin student ute på myra med georadar](/om-hogskolen/fakultet-for-anvendt-okologi-landbruksfag-og-bioteknologi/aktuelt-fra-alb/kartlegger-myr/martin.jpg)
Det er mye prøving og feiling når man jobber med å finne gode feltmetoder på dyp myr. Når man jobber på sju-åtte meters dyp så må det for eksempel mye krefter til for å få torvsondene både ned og opp igjen.
Martin Eilertsen er student på Blæstad og er også med på prosjektet.
– Jeg har lenge vært interessert i skog og natur, og dette prosjektet gir meg en mulighet til å kunne gå i dybden på norske myrer og lære masse om denne naturtypen som har blitt svært relevant i klimadebatten, sier han.
– Vi ser at kompetansen som Evenstad- og Blæstad-studentene har, utfyller hverandre på en god måte, sier Peder Lombnæs.
Etter feltarbeidsperioden skal noen av studentene jobbe noen uker på laboratoriet på Blæstad med å analysere alle torvprøvene.
Tester ny teknologi
![Stag som stikkes ned i myra](/om-hogskolen/fakultet-for-anvendt-okologi-landbruksfag-og-bioteknologi/aktuelt-fra-alb/kartlegger-myr/stag.jpg)
I tillegg sitter det en gjeng i Kongsvinger kommune som jobber med landmåling, GIS og kartsystemer.
De skal bruke dataene fra feltarbeidet til å utvikle og oppdatere kart, som videre kan brukes inn i beslutningsgrunnlaget i kommunen ved arealplanlegging.
Og dataene er hentet inn med delvis nye metoder.
– Vi hadde for moro skyld med en drone for å ta noen gode bilder av myra fra lufta. Da oppdaget vi at det å fly drone over myra er en genial måte å befare myra på når vi skal planlegge grid og velge ut prøvetakingsområder, sier Mona Bakke Myrvang.
Kartene som de i utgangspunktet skulle bruke, stemmer nemlig ikke alltid med virkeligheten.
En annen ny teknologi som skal prøves ut er en ny karbonkalkulator som Norsk institutt for naturforvaltning har utviklet i samarbeid med NTNU.
– Det er et verktøy som kan brukes til å beregne volum av myrer, og estimere karbonmengden. Vi har hatt dialog med utviklerne av appen i lengre tid, og tilpasset metodikken slik at appen kan benyttes i dette prosjektet, sier Myrvang.
Det mangler nemlig en nasjonal database over myrvolum og karboninnhold i norske myrer.
– Hvis kalkulatoren fungerer for oss, så vil denne metoden kunne videreføres til andre tilsvarende prosjekter over hele Norge, avslutter prosjektleder Mona Bakke Myrvang.
![Selfiebilde av studenter](/om-hogskolen/fakultet-for-anvendt-okologi-landbruksfag-og-bioteknologi/aktuelt-fra-alb/kartlegger-myr/selfie.jpg)
Kontaktinformasjon:
- E-post
- mona.myrvang@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 74 20
- E-post
- peder.lombnas@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 03 84