–Jeg har på en måte fulgt moren min som hennes personlige sosionom, så det har vært naturlig å skrive om mine erfaringer. Selv er hun en veldig åpen person, og hun er glad for at jeg har problematisert og skrevet om hennes erfaringer knyttet til kreftbehandling, sier Sunde.
Sunde er ikke den eneste av studentene på sosialt arbeidet som vil få publisert en fagartikkel. Rebekka Littauer Yndesdal har skrevet om meldeplikt i NAV, en tekst som vil bli publisert i Fontene i januar eller februar.
Fikk publisert fagartikkelen 15. juni
Sunde sier at det for hennes del har vært viktig å skrive om noe hun er engasjert i.
– Da falt valget på psykososial oppfølging av kreftpasienter på overordnet nivå. Det har til stadighet vært ting ved min mors behandling som har irritert meg og vært kilde til sinne og tristhet. Derfor ønsket jeg å se nærmere på denne tematikken, sier Sunde.
Kun to uker inn i sosionomstudiet høsten 2020 fikk Emmas mor påvist kreft, og Emmas rolle som pårørende har satt sitt preg på hennes studenttilværelse
– Det viktigste for meg har vært å skrive om våre erfaringer, og koble det til relevant forskning. I research-arbeidet med fagartikkelen kom jeg frem til at historien vår ikke var unik, men nærmere standarden, noe som er bekymringsfullt, sier Sunde.
Fagartikkelen ble publisert i Fontene 15.juni. Den kan leses i sin helhet her.
Nye nasjonale retningslinjer for profesjonsutdanningene har åpnet døren for at fagmiljøet ved bachelor i sosialt arbeid har utviklet nye typer bacheloroppgaver. Mens studiet tidligere kun hadde en klassisk bacheloroppgave, kan studentene nå i tillegg til å velge å skrive fagartikkel slik som Sunde også velge å gjøre et prosjekt som handler om å utvikle og forbedre reelle tjenester i samarbeid med praksisfeltet ut fra deres reelle behov.
Her er skolen avhengig av bestillinger fra tjenester som jobber innenfor sosialt arbeid. Forventningene til den tradisjonelle bacheloroppgaven er også tydeliggjort, slik at den skal fange bedre opp analysen av sosiale problemer på flere nivåer. For første gang har også studentene kunnet skrive to og to sammen.
– Sosialt arbeid er et profesjonsstudium der det er viktig at studentene lærer å jobbe både på individ-, system- og samfunnsnivå. Flere typer fordypningsoppgaver knytter studiet tettere til ulike sider av det utøvende faget sosialt arbeid, sier studieprogramansvarlig Line Jenhaug.
Hun sier studentene har gitt gode tilbakemeldinger på endringene så langt.
– Det vi er sikre på er at fagartikkel og faglig utviklingsprosjekt ikke er en enklere løsning enn å skrive en tradisjonell bacheloroppgave, selv om noen kanskje trodde det før de startet. Vi tror at det har gitt økt læringsutbytte for studentene, og selv om det for enkelte har blitt mye arbeid, så har det en stor verdi at mange allerede i studieløpet engasjerer seg mer i praksisfeltet og i samfunnsdebatten, sier Jenhaug.
Skrev fordypningsoppgave om psykososial oppfølging av kreftpasienter
Sunde valgte å skrive en fagartikkel som faglig fordypning. Den er nå til og med publisert i Fontene, som er Norges ledende vitenskapelige tidsskrift for sosialt arbeid, barnevern og vernepleie.
– Allerede samme dag som jeg sendte den over fikk jeg tilbakemelding om at de ønsket å publisere den, noe jeg setter stor pris på. Tilbakemeldingen var at det var en velskrevet og interessant artikkel, sier Sunde.
Fagartikkelen beskriver hennes og morens erfaringer med det norske helsevesenet, og hvordan det norske helsevesenet i liten grad har tid og ressurser til å kartlegge den psykiske og sosiale helsen til sine kreftpasienter.
– Mitt viktigste budskap i teksten er at helsepersonell må bli gitt tid og ressurser til å ivareta og se hele mennesket. Det er lett at de fysiske behovene blir prioritert over de psykiske og sosiale grunnet manglende organisering, mener Sunde.
Roser fagmiljøet på HSV
I arbeidet med fagartikkelen har hun fått tett og god oppfølging fra veilederen sin, som har vært en viktig sparringspartner og bistått i å finne den riktige balansen mellom det faglige og det personlige.
– For meg har det hele veien vært viktig å få den publisert som fagartikkel, så jeg har vært nøye i å følge kriteriene vi har fått og veilederen har holdt meg på riktig spor hele veien, sier Sunde.
Sunde har blant annet brukt relevante undersøkelser og spesielt sett nærmere på «Pakkeforløp hjem», som ble lansert i 2022. Dette er ment å sikre psykososial oppfølging for pasienter som lever med kreft eller som har avsluttet kreftbehandlingen sin. Svakheten ved dette tiltaket er ifølge Sunde implementeringen og ansvarsfordelingen, ved at det ikke finnes tydelige retningslinjer for hvem som har ansvaret.
– Organisering og ansvarliggjøring er noe jeg er opptatt av, og på sikt ønsker jeg å jobbe med rettigheter og lovverk i helsesektoren, sier Sunde.
Hun har også vært i dialog med ulike eksterne aktører, blant annet Kreftomsorg Rogaland. Dette kompetansesenteret tilbyr skreddersydd psykososial helsehjelp til kreftsyke, pårørende og etterlatte.
– Jeg mener regjeringen bør la seg inspirere av Kreftomsorg Rogaland når de skal se på utformingen av kreftpasienters rehabiliteringstilbud. Vi er nødt til å ha et helhetlig perspektiv i dagens kreftomsorg, sier Sunde.
Vil fortsetter på master og doktorgrad
Etter tre år som student på Lillehammer har Sunde nå fullført bachelorgraden i sosialt arbeid. Hun er også opprinnelig fra OL-byen, og har vært tett på sin kreftsyke mor gjennom hele sykdomforløpet.
Fortsatt er det uklart hvordan det vil gå med moren hennes. På litt lengre sikt er planen å starte på master i sosialt arbeid i Oslo.
– Jeg synes det er veldig givende å jobbe på individnivå, men er også opptatt av strukturelle endringer på organisatorisk nivå. Jeg har søkt master nå, men er også åpen for å fortsette på doktorgrad, avslutter Sunde.