Han var en av tre paneldeltagere i debatten om læreryrket og hvordan få flere til å velge lærerutdanning under Arendalsuka onsdag 16. august. Et konkret tiltak han tror vil ha effekt for å få flere til å velge lærerutdanning er enda bedre ordninger knyttet til lån og stipend.
Allerede i dag kan nyutdannede lærere få slettet deler av studielånet om de møter visse kriterier, men Nordahl mener at gevinsten for den enkelte bør opp mot 300-400.000 kroner, og at man må vurdere å se nærmere på kriteriene.
– Dette er et forslag jeg tror ungdom vil reagere positivt på og få mange til å reflektere om læreryrket kan være noe for dem. Nedskriving av studielån er et konkret tiltak som vil ha betydning for unge som skal ut i arbeidslivet, og for staten er det snakk om en tilnærmet ubetydelig sum, sier Nordahl.
Arendalsuka: Hvorfor vil ingen bli lærere om dagen?
Arrangementet var i regi av Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Sørøst- Norge, og i panelet satt også Kristin Clemet for tankesmien Civita og Sunniva Whittaker, styreleder i Universitets- og høgskolerådet og rektor ved Universitetet i Agder.
– Interessen for arrangementet var stor, og flere publikummere sto ute i gata for å få med seg hva vi snakket om på båten der arrangementet var. Rekruttering til læreryrket er noe som opptar mange som nok reflektert over at vi styrer mot en lærerkrise. Nå må det løftes frem også politisk, sier Nordahl.
En varslet krise
Dekan ved fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Morten Ørbeck, var også til stede under debatten. Han mener at det er svært verdifullt at rekruttering til læreryrket blir tatt opp på Arendalsuka.
– Vi som jobber med dette hver dag har følt på en begynnende lærerkrise i tre-fire år, men først nå har vi kommet til et avgjørende punkt der også sentrale politikere ser at noe må gjøres. Tematikken får nå stor oppmerksomhet, og jeg opplever at viljen til å gjøre noe også er større enn tidligere, sier Ørbeck.
Søkertallene fra april viser at lærer som utdanningsområde på nasjonalt nivå har hatt en nedgang på 21 prosent i antall førstevalg, mot 14 prosent ved HINN.
Et gjennomgående tema i debatten var om det er noe galt med lærerutdanningen i Norge generelt eller om det er oppfatningen av selve læreryrket som må rettes på for å få flere til å velge lærerutdanning. Gode svar på dette spørsmålet er nødvendig for å kunne iverksette tiltak som har effekt.
– Nedgangen i antall søkere til lærerutdanningene kan ikke forklares med utdanningen i seg selv. I 2018, 2019 og 2020 hadde vi kjempegode søkertall, og lærerutdanningen i dag er mer eller mindre den samme. Det som har endret seg er blant annet ordskifte rundt læreryrket, sier Ørbeck.
Nordahl mener det er viktig at man tenker nytt for å gjøre lærerutdanningen enda mer attraktiv, og at utdanningen bør bli enda mer praksisrettet.
– Jeg synes at det i debatten kom frem en del ting til ettertanke, knyttet til blant annet organiseringen av lærerutdanningen. Det er viktig at vi drar i samme retning for å skape en sterkere lærerutdanning, og så må vi tørre å ta diskusjonen om lærerutdanningen forbereder lærerstudentene godt nok på læreryrket, sier Nordahl.
En nasjonal utfordring
Rekruttering til lærerutdanningen er en nasjonal utfordring som HINN samarbeider med mange andre utdanningsinstitusjoner om å løse. Den nye samarbeidsalliansen kan også spille en rolle i dette arbeidet. Ørbeck sier at det allerede er et tett og nært samarbeid mellom lærerutdanningene landet rundt om studentrekruttering. Bedre finansiering er et tema mange er opptatt av.
– Da jeg tok lærerutdanning droppet så godt som ingen ut. Vi var mye på skolen, og hadde ca. 30 timer med undervisning hver uke. Finansieringen gjør at vi ikke har råd til å undervise dem like mye nå, sier Nordahl.
– For å få en enda bedre og mer attraktiv lærerutdanning er vi avhengig av finansiering som gjør det mulig. En mulig løsning kan være at staten dekker praksiskostnadene. Vi ønsker å tilby enda mer undervisning og studentrettede aktiviteter enn vi gjør i dag, sier Ørbeck.
Det er fortsatt mulig å ta lærerutdanning ved HINN denne høsten. Flere av studiene ved fakultet for lærerutdanning og pedagogikk har fortsatt ledige studieplasser og søknader blir behandlet fortløpende.