Satte lærerrekruttering på dagsorden

Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget hadde satt av dagen til å besøke høgskolesenteret i Kongsvinger torsdag. 

Skolebesøk, informasjon om høgskolesenteret og høgskolens nye forskningssenter for digitalisering og bærekraft (CREDS) sto på timeplanen.

Men komiteen hadde også spesielt bedt om å få en orientering fra ledelsen på lærerutdanningene våre om de store rekrutteringsutfordringene disse utdanningene står midt oppe i.

– Fint å snakke om rammer for lærerutdanning, men vi mangler to ting - søkere og penger, fortalte en meget klar dekan på Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Morten Ørbeck, til en lydhør komite.

På lærerutdanningene i Hamar har det vært et betydelig fall i søkning til alle utdanningene tre år på rad. På grunnskolelærerutdanningene har det ikke vært lavere opptakstall på over 10 år.

Lærerutdanningene utenfor byene i fare

Fallet i antall søkere til lærerutdanningene gjelder ikke bare lærerutdanningene på Hamar. Det gjelder for disse utdanningene over hele landet.

Derfor er det satt i gang et nasjonalt rekrutteringsarbeid for å forsøke å endre på dette, og derfor var komiteen interessert i å få vite mer om hva en av landets eldste lærerutdanninger mener bør gjøres.

Og Morten Ørbeck ga komiteen mange konkrete innspill.

– I storbyene fyller man fortsatt studieplassene. Alle andre steder i landet med grunnskolelærerutdanning er det en nedgang i opptaket på gjennomsnittlig 40 prosent på tre år. Dette er dramatisk for de som ønsker en mangfoldig og variert lærerutdanning ute i regionene, fortalte Ørbeck.

Nettopp på grunn av dette advarte han mot å øke kapasiteten og opptaket i de store byene for å løse utfordringene man står overfor.

– Det er kanskje fristende, men kapasitet er ikke et problem. Uten en kraftig vekst i totalsøkningen vil dette ytterligere svekke, og etter hvert utradere, mange av tilbudene rundt omkring i landet. 

– Satt litt på spissen er 21 levedyktige lærerutdanningssteder avhengig av ventelister i storbyene, fortalte Ørbeck.

Viktig å ta dette på alvor

Dekanen var opptatt av at utfordringene man står midt oppe i er reelle.

– Vi må slutte å snakke om at vi får nok lærere. Det er kun én framskrivning som sier dette, og den er fra 2019. Legger vi 2022-opptaket til grunn får vi et helt annet utviklingsbilde, både nasjonalt og i særdeleshet utenfor storbyene, fortalte Ørbeck stortingspolitikerne. 

Denne utviklingen tas på alvor blant de som driver med disse utdanningene. Det jobbes med flere typer rekrutteringstiltak, nasjonalt og ved HINN. 

Ørbeck hadde klare råd til medlemmene i Utdannings- og forskningskomiteen.

– Det er viktig å videreføre de gunstige ordningene med nedskriving av studielån vi har for de som tar grunnskolelærerutdanning på normert tid, sa han.

Han tok også opp at politikerne bør se på rammebetingelsene for grunnskolelærerutdanningene etter at de ble omgjort fra bachelor til å bli master. 

– Denne reformen har vært svært kostbar og er hittil ikke blitt finansiert. Bedre finansiering vil gi bedre studentoppfølging, økt studiekvalitet og studenttilfredshet, og dermed også bidra positivt til rekrutteringen.

Rammeplanene bør også revideres med tanke på tiltak som kan styrke attraktivitet og rekruttering, mener Ørbeck.

• Lyst til å bli lærer? Her finner du oversikten over de forskjellige lærer- og lektorutdanningene på Høgskolen i Innlandet

Må snakke opp læreryrket

I delegasjonen som dro til Kongsvinger for å møte politikerne i utdannings- og forskingskomiteen var også to lærerstudenter.

Eloisa F. A. Michaelsen og Vegard Knauserud er begge 5. års-studenter på grunnskolelærerutdanningene i Hamar.

De hadde et klart råd å komme med – nemlig å stå sammen om et annet og mer positivt ordskifte rundt lærerutdanningene og læreryrket.

– Ryktet og omdømmet har endret seg mest. Respekt og anerkjennelse for læreryrket må opp, fortalte de, og mente det var viktig å tenke mer rundt hvordan lærerrollen kommuniseres i media. 

Og de ble supplert av Morten Ørbeck.

– Hva sier foreldre når de unge kommer hjem og sier de vil bli lærere? Vi må begynne å kommunisere med foreldregenerasjonen som kanskje ikke alltid oppmuntrer barna sine til å bli lærere, sa dekanen.

– Alt dette har så mye å si for hvorvidt det er aktuelt å utdanne seg og søke og ønske å bli lærer. Det er spennende å være i skolen og det er spennende å utdanne seg til å være i skolen, understreket Eloisa.  

Kontaktinformasjon: