I etterkant av Russlands invasjon av Ukraina vinteren 2022 ser vi et klart eksempel på det: Store land i det globale sør vil ikke nødvendigvis være med på tiltak som forsøker å straffe Russland for brudd på folkeretten, og forhindre Russlands krig mot Ukraina.
– For oss i Vesten var det helt naturlig å slutte opp om disse tiltakene. Men mange nøler med å være med på sanksjonene, til tross for at de ikke støtter invasjonen, sier Gregory Ferguson-Cradler.
Han er historiker og førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap, filosofi og internasjonale studier ved Høgskolen i Innlandet, og kommer til Nansenseminaret 2024 med innlegget «Hvorfor velger land i det globale sør en «aggressiv nøytralitet»?»
En urettferdig verdensorden
Ferguson-Cradler viser spesielt til land som India og Brasil.
– Disse to landene er imot krigen, men har fortsatt mye handel med Russland.
Historikeren har flere forklaringer på hvorfor disse landene velger en «aggressiv nøytralitet» og dermed står i veien for internasjonal enighet om sanksjoner.
– De er misfornøyde med den liberale verdensordenen, og ikke minst USA-ledede initiativ. Dessuten vil de bruke konflikten mellom USA og EU på den ene siden og Russland og Kina på den andre til å mele sin egen kake, sier han og utdyper:
– Mange land i det globale sør oppfatter den aktuelle verdensorden som USA-dominert og urettferdig for verdens fattige eller mindre mektige land. De opplever at de få på toppen av systemet kan velge hvilke regler de vil ta hensyn til, og ikke. Dette er derfor et forsøk på å utnytte situasjonen som har oppstått til å få noe ut av det for sin egen del.
Historikeren ser klare historiske paralleller til den kalde krigen hvor land i det globale sør også prøvde å utnytte spenningen mellom Sovjet og USA til egen vinning, enten økonomisk eller maktpolitisk. Han understreker at kravene disse landene kommer med, må tas på alvor.
Slik kan Norge spille en rolle
– Norge har tidligere vært et land som har lyttet til land i sør og prøvd å legge til rette for diskusjoner, sier Ferguson-Cradler, og viser spesielt til 70-tallet, da kravene om en ny økonomisk verdensordning kom fra sør.
Det er noe Norge bør gjøre nå også, mener han.
– Den vestlige verden bør kunne diskutere med land i sør om hvordan vi kan gjøre verden mer rettferdig. Norge kan ikke skape endringene, men vi kan fremme sakene og vi kan ta dem opp med EU og USA. Norges posisjon utenfor EU gir oss større handlingsrom til å ta opp saker.
Ferguson-Cradler mener Norges anerkjennelse av Palestina som egen stat er et eksempel på å fremme en sak som land i sør ser på som åpenbar.
– Det er viktig at de som er misfornøyd opplever at det finnes land i Vesten som er villig til å lytte til dem. Det gjør det også mer realistisk med en reform av systemet. Å framprovosere en total omveltning av verdensordenen er i alle fall ikke i Norges interesser, påpeker han.
Beredskap for fred
Med den brutale krigen i Gaza som bakteppe, har Nansenseminaret 2024 hovedoverskriften «Beredskap for fred – Hva trenger vi?»
Fra Høgskolen i Innlandet bidrar også statsviter og forsker ved Internasjonale studier, Micheline Grung, som skal snakke om hvordan FNs sikkerhetsråd fungerer og hvilke utfordringer det står overfor i dagens verdenssituasjon.
Seminaret er et samarbeid mellom Nansen Fredssenter, Nansenskolen og Program i internasjonale studier ved Høgskolen i Innlandet. Det er gratis og åpent for alle.
Les mer
Kontakt
- E-post
- gregory.fergusoncradler@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 85 99