– Når en krise inntreffer er det vanskelig å ha en oppskrift på hva man skal gjøre. Når man er forbi det første, så må man løfte blikket og følge prinsipper så man kan tenke langsiktig. Det kan i høyeste grad stilles spørsmålstegn ved om dette ble fulgt opp underveis i pandemien, sier Frode Veggeland.
Han er professor ved Høgskolen i Innlandet og faglig ansvarlig for konferansen «Krisehåndtering under pandemien – mellom politisk ansvar og faglige råd».
Han har vært i sekretariatet for Koronakommisjonen som 26. april leverte sin avsluttende rapport der man gjorde en gjennomgang og evaluerte myndighetenes håndtering av covid-19 pandemien.
Fokus på krisehåndteringen under pandemien
– Krisehåndteringen ble på mange måter preget av en konstant krisemodus i høyhastighet der man ble løpende etter problemene og kontinuerlig måtte slukke små branner. Dette er noe jeg vil komme inn på i mitt foredrag, sier Veggeland, som under konferansen skal prate om covid-19 pandemien og helhetsvurderinger i krisehåndtering.
Norge har det siste året både direkte og indirekte fått erfare kriser av ulik grad. Rapporten fra Korona-kommisjonen i april fikk trolig litt mindre oppmerksomhet enn ventet grunnet krigen i Ukraina, og siden har inflasjon, høye energi- og drivstoffpriser vært andre hendelser som har preget samfunnet vårt.
Hva hadde skjedd om myndighetene fikk 2 eller 3 større kriser å håndtere på samme tid?
– Under pandemien detaljstyrte politikerne i stor grad krisehåndteringen fra toppen. At krisehåndteringen i stor grad skjedde på regjeringsnivå, reiser spørsmålet om regjeringen hadde hatt tilstrekkelig kapasitet til å håndtere flere større kriser hvis disse hadde oppstått parallelt. Her ligger sårbarheten i sentralt styrt krisehåndtering, sier Veggeland.
Foredrag om risikoanalyse
Professor ved Universitetet i Bergen, Regine Paul, skal under konferansen holde foredrag om bruk av risikoanalyse i offentlig forvaltning. Hun vil blant annet forklare hvordan risikoanalyse gradvis har vokst fram som et viktig verktøy for å optimalisere mulighetene for å treffe riktige beslutninger.
– Risikoanalyse er ikke bare nyttig for ulike aktører som diskuterer hvordan man på en best mulig måte skal løse utfordringer knyttet til for eksempel en pandemi, men også et avgjørende verktøy for forvaltningen i forhandlinger der ulike nivåer og deler av den offentlige forvaltningen har ansvaret for å utøve den bestemte politikken, samt ta ansvar når ting ikke går som planlagt, sier Paul.
Under pandemien måtte myndighetene balansere beskyttelse av folks helse opp mot inngripende tiltak i hverdagen. Mens Veggeland satt i sekretariatet for Koronakommisjonen var Rune Jakobsen medlem i den regjeringsoppnevnte Koronakommisjonen.
Pandemien med et militært perspektiv
Jakobsen, som tidligere har vært sjef for Forsvarets operative hovedkvarter og sjef for Hæren, skal i sitt foredrag se nærmere på erfaringer fra pandemien med en mer militær referanseramme der han kommer inn på prinsipper som gjelder i Norge for beredskapsarbeid og kriseledelse.
– Lærdommene fra kommisjonens rapport er høyst aktuelle for fremtidige kriser, i stor grad for en sikkerhetspolitisk krise der man gjerne ikke kjenner hensikten til eller adferdsmønsteret til motparten. Hvordan man lever og håndterer usikkerheten, som i en pandemi, er 100 prosent overførbart til en sikkerhetspolitisk krise, sier Jakobsen.
Han vil i foredraget komme inn på at regjeringen og helsemyndighetene hadde sine planer under pandemien, men at det ifølge Jakobsen ikke fantes noen helhetlige planer som inkluderte konsekvenser for en rekke sektorer i samfunnet.
– Står du i en krise er det tre perspektiver man må ta hensyn til. Man nå håndtere nåtiden, se utviklingen noen uker frem i tid og målet langt der fremme. Samtidig må man kontinuerlig vurdere hvordan krisen utvikler seg sammenlignet med den opprinnelige planen. Regjeringens ledelse hadde noen mangler og feil som kommisjonen har pekt på, sier Jakobsen.
Mer informasjon