For ethvert quizlag er han en force, spesielt hvis det handler om musikk. Vi kan ikke bruke stereotypier når vi skal beskrive professor ved HINN, Stefan Snævarr.
Det er med skrekkblandet fryd og en stor dose ydmykhet man setter seg ned med Stefan Snævarr for å snakke om forskningen hans som forsøksvist kan samles underoverskriften meta-estetiske teorier. Dessuten er han interessert i politisk filosofi og menneskevitenskapenes vitenskapsteori.
Snævarr går av med pensjon i disse dager og holder sin avslutningsforelesning 23. august. I den forbindelse publiserer vi et intervju som ble gjort med han da han fylte 60 år.
Tilfeldighetenes fravær av tilfeldighet
Det er ingen tilfeldighet at Stefan Snævarr er blitt professor.– Jeg vokste opp i en akademikerfamilie med en far som var høyesterettsdommer og professor i juss. Til gjengjeld var mine foreldre første generasjons akademikere, begge kom fra fattige kår. – Imidlertid, at jeg skulle bli vitenskapsmann, var ikke en umulig tanke, forteller han.
Til Norge kom han som 19-åring for å studere ved Universitetet i Oslo, utfra et ønske om å flytte hjemmefra. – Min fars store nettverk også utenfor Island gjorde det mulig for meg å flytte til Oslo uten å føle meg altfor alene, sier han. - Opprinnelig hadde jeg tenkt meg videre, kanskje til Frankrike, men Norge er det blitt.
Med slike klare mål skulle en tro at utdanningsløpet fulgte den vanlige akademiske karriereveien der en bygger studier på studier, fra lavere grad til doktorgrad. Slik ble det ikke. Etter å ha fullført Cand. Mag.-graden i 1978 var Snævarr i årene 1978 – 90 hjelpelærer, student, frilansskribent og forfatter.
– Dette ble jeg både som et lite opprør mot familien, og som følge av lite penger, sier han. I denne perioden skrev han bl. a. for et par ukeblader for kvinner på Island. – Det var lærerikt, forteller han. Og kanskje viktigere, jeg fikk lært meg noen nyttige ferdigheter. Jeg fikk skrivetrening, ble kort og godt bedre til å skrive, og enda bedre, jeg kvittet meg med angsten for deadline. Jeg ble bedre til å jobbe under press. Parallelt, og etter hvert, kom behovet for og ønsket om å doktorere tilbake.
– Jeg tok en omvei og lot tilfeldighetene råde. På mange måter kan en si at det er tilfeldighetenes fravær av tilfeldighet. Det er kanskje det som karakteriserer et livsløp, det består av veier og omveier, sier han.
Om kjærlighet til visdom og kontrollmani
En kan ikke snakke med en professor i filosofi uten å snakke om hva filosofi er. Direkte oversatt betyr filosofi kjærlighet til visdom, som også er tittelen på en bok han ga ut på Island i 2004 -Ástarspekt: greinar um heimspeki. – På mange måter er filosofene en form for overkikadorer som mener å ha rett til og «kikke» vitenskapsfolk, kunstnere og politiske og religiøse ledere overskulderen. – Filosofi er på mange måter vitenskapenes vitenskap, et nivå over det som kan målesog beregnes. Litt humoristisk kan en si at det å være filosof er en blanding av kjærlighet til visdom og hang til kontrollmani, sier Snævarr.
Fascinasjon for metaforer
Snævarrs hovedverk da intervjuet ble gjort i 2013 var “Metaphors, Narrativ, Emotions. Their Interplay and Impact” som kom ut på det anerkjente nederlandske forlaget Rodopi i 2010. Når vi leser bibliografien hans, er en rød tråd i vitenskapsarbeidet hans metaforteori, en filosofisk retning vi kan strekke linjer tilbake til Aristoteles til. Den første artikkelen finner vi på islandsk så langt tilbake som i 1991, med en videreutviklet artikkel publisert i Norsk filosofisk tidsskrift kalt “Diktningens sannhet” i1993. Senere er det blitt seminarer, rapporter, artikler og bøker nærmest som et forarbeid til boken som kom i 2010.
Om fascinasjonen for metaforer og metaforteori sier Snævarr: - Kanskje først og fremst fordi metaforer spiller en rolle på så vidt forskjellige områder av tilværelsen som poesi, naturvitenskap, politikk og dagligliv. Kort sagt spiller de en rolle overalt og gir vår tilværelse et helhetspreg, sier han.
Morsomt å undervise
En skulle kanskje tro at en som forsker og publiserer så mye som Snævarr ikke finner tid til å undervise, men slik er det ikke.
- Undervisningen utfyller på mange måter forskerrollen. Et savn for meg har kanskje vært at jeg iliten grad underviser i forskningsarbeidet mitt i det daglige, dette kunne jeg i større grad fått gjort ved en større institusjon. Men, jeg kompenserer dette ved å delta på konferanser i inn- og utland. Og, sier han: Jeg liker å undervise, kanskje fordi det var vanskelig å komme til orde i en søskenflokk på fire. I undervisningen kan jeg snakke og ha et publikum. Spøk til side, sier han, målet mitt med undervisningen er å få studentene til å tenke. Filosofi gir et innblikk i hvordan en kan løfte blikket, og se sitt eget arbeid utenfra. – Jeg håper at noen av studentene gjør nettopp dette, begynner å tenke litt større tanker.
Se oversikt over Snævarrs publiseringer i forskningsdatabasen Cristin.
Mangslungen produksjon
Produksjon er kanskje ikke et godt ord, og bare delvis dekkende. Som nevnt innledningsvis er Stefan Snævarr en mangfoldig person med mange uttrykksformer, ikke bare som forsker og filosof.
For en person som faglig er interessert i metaforteori kan det kanskje ikke forbause at han også er poet. Han debutertei 1975 med diktsamlingen Limbórokk (Limborock).
Senere har han gitt ut åtte diktsamlinger og en eksperimentell roman, alle på islandsk. Ett par av hans dikt er blitt oversatt til norsk og publisert i antologier.
På sitt morsmål er Stefan Snævarr en aktiv blogger og Facebook-bruker. Her møter vi en mer politisk Snævarr, men også en mann med interesse for populærkultur som musikk og film. I et av hans sisteblogginnlegg finner vi en rangering av det han mener er tidenes 5 beste filmer.
Ingen stereotyp
Hvis stereotypier skulle ha noe for seg er, er stereotypien av en filosof gjerne en litt tungsindig og alvorlig mann. Lenger fra dette kommer en knapt når en snakker om og med Stefan Snævarr, tvertimot er humoristisk dypsindighet en beskrivelse som beskriver denne mannen bedre. – Jeg tror Platon og Sokrates var store humorister, sier han, det får en i hvert fall inntrykk av når en leser verkene deres og om virket deres. Det er kanskje på tide å endre stereotypien av en filosof, avslutter han.
Første gang publisert på Høgskolen i Lillehammer (nå HINN) sin nettside hil.no høsten 2013.
Mer informasjon
Avskjedsforelesningen finner sted i auditorium F ved HINN Lillehammer. Les mer om forelesningen.