Kilometer etter kilometer med skog. Koier. Menn i verneklær med motorsag, nistepakke og termos. Eller høyteknologiske og fullautomatiserte maskiner, 3D-datamodeller og fulldigitaliserte produksjonslinjer.
– Det språket vi bruker når vi snakker om industrien, påvirker mulighetene for regional utvikling, sier professor i regional utvikling og innovasjon Trond Nilsen.
Samme med kollegaer har han publisert en ny vitenskapelig artikkel i Journal of Rural Studies. I den ser forskerne på to vidt forskjellige fortellinger som finnes rundt trelastindustrien i Innlandet.
Nilsen er med på forskningsprosjektet REDINN, som tar for seg regional utvikling utenfor storbyregioner. I Innlandet handler det om næringsutvikling og fornyelse. Omdømmet til trelastindustrien kan bidra til å styrke regional utvikling – eller bidra til å svekke den.
|
Trelastindustrien omfatter produksjon, bearbeidelse og handel i tømmer og trelastprodukter. I Norge arbeider omtrent 8400 personer med sagbruk, i treplateindustri og mekanisk industri som produserer treprodukter som for eksempel dører og modulbygg. Innlandet teller 2500 ansatte i trelastindustrien. |
|---|
Fortellingen om lav kompetanse
De to ulike fortellingene om industrien kom tydelig frem gjennom dokumentstudier, tolv dybdeintervjuer og observasjoner i en workshop med ansatte i trebransjene.
Forskerne kaller den ene fortellingen «narrativet om lav kompetanse, ingen endring og nedadgående utvikling». Informantene forteller om en tradisjonell, mannsdominert bransje med en lavt utdannet arbeidsstokk med høy gjennomsnittsalder.
En mann som blir intervjuet, mener at myndighetene opprettholder bildet: «Det er viktigere [for regjeringen] å støtte alternative og eksperimentelle tiltak innen høyteknologi enn å støtte industrien som produserer materialer som reduserer vårt økologiske fotavtrykk».
– En slik fortelling hindrer skogsregionen Innlandet i innovasjon og utvikling. Den fremhever hindringer og barrierer. Dermed bidrar dem til negativt omdømme, utdyper Nilsen.
Omdømmet påvirker også rekrutteringen. Yrker som henger sammen med skogen, blir ikke sett på som en karrieremulighet. Av 12.000 videregående-elever i Innlandet velger bare 30 skogbrukslinjer.
Fortellingen om innovativ industri
Den positive fortellingen som artikkelforfatterne skisserer, er kalt «pro-innovativt narrativ». Internasjonalt er trelastindustrien beskrevet som ryggraden til bioøkonomien.
Argumentet er at treprodukter skaper klimafordeler. Eksempler er karbonlagring og positive helseeffekter. Som ett intervjuobjekt uttalte: «Mens andre industrier og sektorer snakker om den grønne omstillingen, handler vi og gjør nettopp det».
De siste 15 årene har trelastindustrien gjort store teknologiske forbedringer basert på digitalisering og automatisering. Det øker behovet for kvalifisert arbeidskraft.
– En fabrikksjef understreket at etterspørselen etter høy kompetanse øker. Det er ikke lenger mulig å gå inn på anlegget rett fra gata. Du må ha utdanning, sier Nilsen.
Senker terskelen for innovasjon
Forskerne understreker at den positive tilnærmingen endrer dynamikken og fremmer innovasjon i rurale områder.
– Vi mener det er viktig at myndighetene og bedriftene er bevisste på at måten industrien portretteres på, er med å forme de holdningene vi har til den. Det kan bety mye for omdømmet og utviklingen av regionen, konkluderer Nilsen.
Les artikkelen : Norwegian wood, isn't it good? Narratives of the lumber industry and development paths in the Nordic periphery.