Utenriksministeren var på Lillehammer for å delta i Responskonferansen, en konferanseserie som skal diskutere og hente innspill til ulike sider av norsk utenrikspolitikk. På Lillehammer var fred og forsoning det overordnete temaet.
Huitfeldt henvendte seg til studentene i salen og snakket om sin egen studietid hvor hun i 1989 opplevde at verden åpnet seg, demokrati ble innført over hele verden og alt ble bedre.
– I framtidas historiebøker vil perioden fra 1989 til 2022 framstå som et eget kapittel. Det var ikke alt som var bra, men nå ser vi en mer negativ utvikling, sa utenriksministeren.
Trenger lover og regler
Hun snakket om hvordan Norge som et lite land i verden er avhengige av internasjonale avtaler og velfungerende lover og regler internasjonalt. Dette påvirkes av at Russland, som en av vetomaktene i FNs sikkerhetsråd, har invadert nabolandet Ukraina.
– Fred og forsoning har blitt viktigere etter invasjonen. Samtidig er det viktig at vi viser engasjement også i kriger og konflikter i andre deler av verden. Dialog er et nøkkelord, og dialog er krevende i en anspent situasjon. Det er likevel nødvendig, for militære virkemidler er ikke nok, sa Anniken Hutifeldt i sin innledning.
Statsforvalter Knut Storberget ledet nylig Forsvarskommisjonen og snakket om hva kommisjonens rapport bør bety for norsk utenrikspolitikk.
Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning (PRIO) snakket om hva endringer i verden vil bety for Norges utenrikspolitiske handlingsrom.
Førsteamanuensis Gregory Ferguson-Cradler og professor Marianne Riddervoll fra Høgskolen i Innlandet holdt innlegg i konferansen, som også inneholdt en panelsamtale mellom utenriksministeren, Knut Storberget og Kristian Berg Harpviken.
Spørsmål fra 104-åring
Til konferanse var et knippe innlendinger bedt om å komme med sine spørsmål til utenriksministeren. Spørsmålene var filmet i forkant, og videoene ble vist på storskjerm før Anniken Huitfeldt svarte.
104 år gamle Ragnhild som bor ved et sykehjem i Elverum fortalte om sine opplevelser under 2. verdenskrig, og spurte statsråden: «Har vi lært noe av den krigen som var? Jeg for min del har opplevd den.»
– Etableringen av FN var noe av det vi lærte av 2. verdenskrig. Vi skulle respektere landegrenser, men også menneskerettigheter internt i landene fordi vi vet at autoritære regimer har en større tendens til å angripe sine naboland og gir større mulighet for krig, sa Huitfeldt.