Foreslår fjellvettregler for samarbeid mellom forskere og næringsliv

Arendalsuka: - Vi må erkjenne at dette er krevende terreng å navigere i. En enkel sjekkliste vil kunne løse mye, foreslår styreleder i Forskningsrådet, Gunnar Bovim.

Tre mennesker står på kaia utenfor en båt med mast og seil.

Høgskolen i Innlandets forskningsdirektør, Marte Tøndel (i midten) inviterte blant andre styreleder i Forskningsrådet, Gunnar Bovim, og journalist i forskning.no, Nina Kristiansen, til debatt om forskning, samarbeid og tillit. Foto: Ine Wigernæs/Høgskolen i Innlandet 

Forskerne vil ha pengene, næringslivet resultatene – hvordan bevare tilliten til forskningen? var overskriften for en debatt arrangert av Høgskolen i Innlandet i Arendalsuka på mandag. 

Panelet, bestående av styreleder i Forskningsrådet, Gunnar Bovim, avdelingsdirektør for kompetanse og innovasjon i NHO, Rebekka Borsch, og journalist i Forskning.no, Nina Kristiansen, er i stor grad enige om at samarbeidet partene imellom stort sett går veldig fint, men at det er krevende terreng med mange snubletråder – og at feil skjer. Av ulike årsaker. 

Men først: Hva skjer da med tilliten? 

Møter forskere som er usikre på sin egen rolle

Kristiansen bekrefter overfor debattleder og forskningsdirektør ved HINN, Marte Tøndel, at den generelle tilliten til forsking er høy blant nordmenn. Med ett unntak.

Bilde av en plakat foran et gammelt skip.
HINN løfter en viktig debatt! Foto: Marte Veimo/Høgskolen i Innlandet

– Mange tror forskerne har en agenda, og dette gjelder oppdragsforskning spesielt, sier Kristiansen.

Hun peker på at som forbrukere setter alle pris på kunnskapsbasert utvikling av varer og tjenester. Men denne type forskning har likevel utfordringer med tilliten, og den mener Kristiansen forskerne selv kan være med på å undergrave. 

– Som forskningsjournalist møter jeg oppdragsforskere som er usikre på sin egen rolle, og til og med ikke vet at de har akademisk ytringsfrihet. Jeg har for eksempel opplevd å ha intervjuet forskere som har videresendt sitatsjekken til oppdragsgiver for godkjenning, forteller Kristiansen. 

Marte Tøndel spør derfor:

– Er strukturen og rolleforståelsen i denne typen samarbeid for dårlig?

– Min erfaring er at samarbeidet stort sett fungerer godt, men det finnes kanskje enkelte forskningsmiljø som har en viss form for berøringsangst og trenger mengdetrening i dialog og samspill med næringsliv, mener NHOs Rebecca Borsch, som understreker at seriøse bedrifter har alt å tape på kjøpte og betalte forskningsresultater.

Foreslår fjellvettregler for forskningen

Fire personer står på en scene på en gammel skute. Seil og mast.
HINN leier scene på ishavsskuta Berntine under Arendalsuka. Foto: Marte Veimo/Høgskolen i Innlandet

Også styreleder i Forskningsrådet, Gunnar Bovim, erkjenner at dette er krevende terreng – for alle parter. 

– Forskningsrådet opererer i grenseoppgangen mellom næringsliv og offentlig forvalting, mellom åpenhet og konkurranser, alt som gjør at dette er vanskelig, sier Bovim. Han tar til orde for forskningens fjellvettregler. 

– Vi trenger gode forskergrupper og gode avtaler. Men akkurat som i den norske fjellheimen kunne vi hatt nytte av noen få enkle setninger som en veileder. For bedriftslederen, for professoren, for førsteamanuensen. En sjekkliste om åpenhet, om frihet og om uavhengighet. Jeg tror vi hadde kommet ganske langt med det, sier Bovim, og påpeker at en bevissthet om gjensidig nytte må ligge til grunn.

–  Forskningen må tas i bruk 

Ut i debatten kom også politikerne i utdannings- og forskningskomiteen, Kari-Anne Jønnes (H) og Lise Selnes (Ap). Førstnevnte etterlyser tillit til den forskningen som skjer ute i bedriftene i dag, slik at den mer effektivt kan tas i bruk. 

– Det skjer mye forskning i næringslivet i dag, som ikke alle ønsker å ta i bruk.

Politikerne peker på at forskningsfinansieringen i Norge i dag er veldig fragmentert, og at det er få som tar eierskap til det.

Seks personer står side om side, ser ned på fotografen og smiler.
Nina Kristiansen bidro til litt temperatur i debatten. Alle var enige om at fjellvettregler kan være hensiktsmessig - også når forskere og næringsliv skal samarbeide. Foto: Marte Veimo/Høgskolen i Innlandet

– Hva er det vi higer etter?

Bovim mener alle som driver med forskning må stille seg spørsmålet «hva er det vi higer etter?» 

– Er det stadig nye publikasjoner, kommer vi til å slite med å ta kunnskapen i bruk. Vi må være lenger ved ballen, vi må evaluere hvordan dette tas i bruk. Han mener dette er et ansvarsområde både Forskningsrådet, institusjonene og enkeltforskere har sviktet.

– Vi må skjerpe oss og huske at vi er til for at forskningen også skal tas i bruk. Der har vi mye å hente, og det er helt nødvendig, mener Bovim.

–  Trenger vi egne intensiver for dette, spør ordstyrer Tøndel panelet – som samtykker i det.

–  Dette er interessant å høre. Det kommer en forskningsmelding på nyåret, jeg skjønner at det er viktig at vi får på plass konkrete tiltak, og vi tar med oss innspill herfra, som for eksempel insentiver, sier stortingsrepresentant Selnes.

– Både vi politikere og befolkningen har tillit til forskingen. Men vi trenger også kunnskap om selve forskningen, avslutter politikeren.

Alt om HINN på Arendalsuka

Sjekk programmet og les flere saker her

Kontaktinformasjon

Bilde av Marte Tøndel
Forskningsdirektør
E-post
marte.tondel@inn.no
Telefon
+47 62 43 04 38
Bilde av Ine Wigernæs
Prorektor Samfunnskontakt
E-post
ine.wigernas@inn.no
Telefon
+47 62 51 76 52
Av Marte Veimo
Publisert 13. aug. 2024 16:58 - Sist endret 14. aug. 2024 09:23