NOUT forener 150 grunneierlag og fiskerforeninger som sammen representerer omtrent 2000 grunneiere i Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal. Gjennom ordningen FORREGION hos Innlandet Fylkeskommune fikk NOUT støtte for å engasjere Østlandsforskning til å utforske spørsmålet.
Nora Samuelsen og Hans Olav Bråtå har sammen med gode kollegaer fra Rena og Evenstad har de blant annet intervjuet grunneiere og samlet dem til en kafédialog. Her diskuterte og nyanserte de muligheter og hindringer økt aktivitet i utmarka i regionen.
Muligheter
Turisme og reiseliv: Dette inkluderer aktiviteter som sykling, ski, flerbruksløyper, seterbruk og snøscooter, med et spesielt fokus på samarbeid med Visit Røros Østerdalen. Turisme og reiseliv blir sett på som en potensiell drivkraft for økt utmarksutnyttelse og verdiskaping.
Folkehelse og bolyst: Mange understreker mulighetene for rekreasjon og helsefremmende aktiviteter i naturen, samt betydningen av å tilby store, stille naturområder for å fremme bolyst og trivsel i lokalsamfunnet.
Klima og bærekraft: Det nevnes muligheter knyttet til klimakvoter, bioressurser og karbonlagring som en del av en bærekraftig utnyttelse av utmarka.
Beitebruk og skogforvaltning: Økt utnyttelse av beiteområder for å motvirke gjengroing og bidra til biologisk mangfold, samt bærekraftig skogforvaltning, fremheves som viktige muligheter.
Hindringer
Manglende samarbeid, organisering og egeninteresser: Flere peker på utfordringer knyttet til mangel på samarbeid, kompleksiteten av å samarbeide med mange små grunneiere, og egeninteresse og konflikter mellom ulike aktører som betydelige hindringer for økt utmarksutnyttelse. Disse konfliktene kan bunne i ulike interesser/bruk av utmarka blant ulike brukergruppe, som for eksempel beitebruk og jakt.
Manglende kunnskap, kompetanse og tid/motivasjon: Manglende kunnskap og kompetanse på ulike nivåer, både i forvaltningen og blant grunneiere. Dette innebærer både kompetanse når det gjelder å se på utmarka og utmarksressurser som en mulig næringsvei, og hvordan praktisk gå frem med en slik prosess. Tid og egen motivasjon for å videreutvikle utmarka som en næringsvei er også sett på som et hinder hos flere.
Press på natur og miljø, og manglende infrastruktur: Problemer som naturinngrep, rovdyrproblematikk, overdreven kommersialisering og forsøpling. Dette er ofte løftet opp i sammenheng med bærekraftbegrepet og hensynet til innbygdingers jaktinteresser versus tilreisende/turister. Utfordringer knyttet til infrastruktur som manglende veier og mobildekning, utgjør vesentlige hinder.
Oppsummert
Det er et klart behov for bedre samarbeid og organisering, økt kunnskap og kompetanse, samt håndtering av konflikter og avveininger opp i mot natur, miljø og lokal bærekraft for å bedre potensialet for økt utnyttelse av utmarka i Nord-Østerdalen.
Notatet som oppsummerer funnene kan sendes ved forespørsel.