Før jul i 2022 sendte Høgskolen i Innlandet en søknad om å få universitetsstatus. Nå nærmer det seg en avgjørelse.
Hvorfor ønsker HINN å bli universitet? Hvem er det som bestemmer det? Hvordan påvirker denne prosessen utdanningene? Vil en eventuell universitetsstatus bety mer teori og mindre praksis?
Spørsmålene er mange og gode. Her svarer prorektor for utdanning, Stine Grønvold, på noe av det du godt mulig lurer på.
Hvorfor ønsker HINN å bli universitet?
Universitet- og høgskolesektoren blir stadig mer internasjonal, med økende konkurranse om samarbeidsprosjekt, forskningsmidler og rekruttering av både studenter og medarbeidere.
HINNs ledelse og styre mener at en status som universitet vil gjøre det tydeligere at vi er en institusjon som tilbyr utdanninger både på BA, MA og Ph.d.- nivå, med høy kvalitet i undervisning og forskning, og at dette vil gjøre oss mer attraktive som institusjon og samarbeidspartner. Dette gjelder ikke minst i internasjonalt samarbeid.
HINN mener en slik status også vil være viktig for Innlandet som region. Erfaring viser at status som universitet fører til flere muligheter for samarbeid med nærings- og arbeidsliv.
HINN tror at status som universitet vil bidra til å inspirere og løfte den faglige aktiviteten vår, både i undervisning og forskning.
Hvordan jobber HINN for å bli universitet?
Det er en rekke krav som må innfris for å status som universitet. Det gjelder alt fra studietilbud og hvor mange studenter som gjennomfører master- og doktorgrader, til hvor mange faglige ansatte vi har sett i forhold til antall studenter, og hvilken kompetanse de faglig ansatte har. Det stilles krav til at vår utdanning, forskning og kunstneriske utviklingsarbeid er av høy internasjonal kvalitet.
HINN har søkt om å få universitetsstatus en gang tidligere. Søknaden som ble sendt i 2018, ble avslått. Da innfridde HINN kravene på 10 av 13 områder. De tre områdene høgskolen ikke fikk godkjent da, gjaldt antall faglig tilsatte i forhold til antall studenter, stabil forskerutdanning (doktorgradsutdanninger) og høy internasjonal kvalitet.
Siden den gang har HINN lagt ned mye arbeid og store ressurser i å heve kvaliteten ytterligere, og spesielt på de tre nevnte områdene.
HINN har fått flere ansatte og økt kompetanse
Det er nå flere ansatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger, og flere faglig ansatte sett i forhold til antall studenter.
Andel medarbeidere med det som kalles førstekompetanse (doktorgrad eller tilsvarende) har økt.
HINN har fått mer stabil forskerutdanning
Høgskolen innfridde de konkrete kravene til stabil forskerutdanning da søknaden ble sendt. Da hadde ph.d.-programmene for profesjonsrettede lærerutdanningsfag (PROFF) og barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling (BUK) begge uteksaminert minst fem doktorander per år over en treårsperiode. Det samme gjaldt ph.d.-utdanningen i anvendt økologi og bioteknologi (AØB).
To nye doktorgradsprogrammer ble godkjent og etablert i 2022. Det var ph.d. i helse og velferd (HELVEL) og ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid (FILMART).
HINN hever seg stadig internasjonalt
Dette punktet er vanskelig å måle. Men HINN har de siste årene jobbet målrettet for å styrke sin tilstedeværelse på den internasjonale arenaen. Blant annet gjennom å bygge flere internasjonale relasjoner, og å inngå langsiktige internasjonale samarbeid for både forskning og utdanning. Et annet eksempel er at forskere fra HINN nå i større grad publiserer vitenskapelige artikler sammen med forskere fra andre land.
Hvem avgjør om HINN blir universitet?
Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som gjør jobben med å vurdere søknaden. Til dette har NOKUT utnevnt en sakkyndig komité og ulike faggrupper.
HINN sendte sin søknad til NOKUT i desember 2022, men på grunn av ressursmangel hos NOKUT har prosessen tatt lang tid. Nå jobber den sakkyndige komiteen med å vurdere søknaden. I den forbindelse har de også vært på institusjonsbesøk og hatt samtaler med ulike grupper ved høgskolen. Det gjelder selvfølgelig også studenter, både på master- og ph.d.-nivå. Det var komiteen som bestemte hvilke grupperinger de ønsket å snakke med.
Den sakkyndige komiteen skal nå skrive en rapport hvor de vurderer høgskolen etter hvert eneste krav som må oppfylles. HINN får anledning til å kommentere og eventuelt korrigere faktafeil i denne, før komiteen leverer sin endelige innstilling.
Vi kan forvente at søknaden behandles i NOKUT sitt styre i oktober. Til syvende og sist, og helt formelt, er det Kongen i statsråd som avgjør en eventuell endring av status fra høgskole til universitet.
Hva betyr dette for meg som student?
Allerede i dag håper høgskolen at studentene drar nytte av det kvalitetsarbeidet som er lagt ned, blant annet i form av økt kompetanse hos de som underviser. Hos HINN skal undervisning og forskning gå hånd i hånd: Vi skal forske på det vi underviser i, og undervise i det vi forsker på.
Mange lurer på om en eventuell universitetsstatus vil bety at det blir mer teori og mindre praksis i utdanningen. HINNs profesjonsstudier vil fremdeles legge stor vekt på praktisk opplæring og praksisperioder. Målet er at studentene gjennom forskningsbasert utdanning skal få et enda mer bevisst og reflektert forhold til det praktiske.
Dersom HINN blir innvilget universitetsstatus, trer statusen i kraft med det samme. Det betyr at studenter som avslutter sitt studieløp i etterkant av dette, får vitnemål fra universitetet.
Hva universitetet eventuelt skal hete, er ikke bestemt ennå.