Kapittel 1 Studentøkonomi
1. Over halvparten av alle studenter rapporterer at de ikke har råd til å betale alle nødvendige utgifter, og de fleste er avhengig av en deltidsjobb. StInn mener det skal være et valg, og ikke en nødvendighet med deltidsinntekt.
2. StInn står for lik rett og mulighet til utdanning uavhengig av sosioøkonomisk status. Derfor mener StInn at gratisprinsippet skal være godt forankret i alle høyere utdanningssektorer.
3. Grunnet studenters dårlige økonomi er disse helt avhengig av gode støtteordninger under utdanning. Derfor mener StInn at alle nødvendige studenttjenester og velferds- og helsetjenester skal være tilgjengelige og rimelige.
4. Studenter har faste og månedlige utgifter hele året, derfor mener StInn at 12 måneders studiestøtte burde være en selvfølge.
5. Målet om å bedre økonomiske vilkår for studenter er avhengig av lokale og nasjonale interessenter. StInn har et særskilt ansvar til å løfte studentøkonomi i de arenaene der det er viktig og mulig å påvirke.
6. StInn står for gratisprinsippet under høyere utdanning. Nødvendig utstyr og læringsmateriell skal bli dekket og ikke betales av studenten selv.
Studenter lever per dags dato under eksistensminimumet. Fattigdomsgrensen i Norge ligger etter definisjonen for en husholdning i Norge på 330 520 kroner i året (2020). En student får etter å ha mottatt full studiestøtte med stipend og lån, mindre enn halvparten av det som regnes som eksistensminimumet. Det er også mindre enn minstebeløp for livsoppholdssatsen og økonomisk stønad i NAV. Som konsekvens av dette er 7 av 10 studenter nødt til å skaffe seg deltidsinntekt. Studiebarometeret 2020 viser at over 58% av studentmassen i snitt bruker 12,1 timer i uken på betalt arbeid for å få økonomien til å gå rundt.
Studenter som bruker mer tid på betalt arbeid og mindre tid på studier har lavere sjanse til å fullføre studiet. Studenter med lav sosioøkonomisk status har mindre sjanse for å fullføre studier enn studenter med foreldre av høy sosioøkonomisk status. 6 av 10 studenter oppgir at de er økonomisk avhengig av foreldre. Ifølge SSB får studenter med foreldre med høy utdanning og høy inntekt mer økonomisk støtte enn andre. Mer enn halvparten av studentene får økonomisk støtte hjemmefra. Mer grunnleggende undersøkelser gjort fra SSB viser dog at det ikke er økonomiske utfordringene, men hvor høy inntekten til foreldre er som avgjør hvor mye studenten får. Dette har som konsekvens at studenters utdanning og prestasjon vil være avhengig av deres sosioøkonomiske status. Dette strider mot prinsippet om lik rett og muligheter til utdanning. StInn har gjennom flere år fått tilbakemeldinger om at studenter sier opp leilighetene i studentsamskipnader da de ikke har råd til å betale leien om sommeren grunnet kun 11 måneders studiestøtte. StInn står for at alle studenter skal få studiestøtte i alle de 12 månedene i året.
Mer enn halvparten av studentene har foreldre som deres økonomiske støttespiller ifølge SHoT-undersøkelsen. Spesielt unge, enslige og heltidsstudenter med lav inntekt tar i større grad imot økonomisk hjelp. Stinn mener at studiestøtten skal økes til 1,5 G i tillegg til 12 måneders studiestøtte.
StInn mener at de sosioøkonomiske forskjeller i studentmassen må minkes. Derfor mener StInn at 12 måneders studiestøtte må innføres, og at studiestøtten skal økes, slik at studenter slipper å leve under eksistensminimum, og være avhengig av deltidsinntekt, og støtte fra foreldre. StInn har et særskilt ansvar til å løfte dette i forum der dem har muligheten til å påvirke og sikre bedre økonomi og minske sosioøkonomiske forskjeller i tråd med FNs-bærekraftsmål.
Mange studenter i dag opplever at utstyrsstipendet ikke er tilstrekkelig for å kunne finansiere nødvendig utstyr til studie. StInn mener at nødvendig utstyr som kreves under utdanning må kunne dekkes, og skal ikke måtte betales av studentene selv. StInn er for en politikk som sikrer gratisprinsippet i høyere utdanning.
1.1 Studentøkonomi og nasjonal studentpolitikk
Siden økt studiestøtte er avhengig av nasjonalstudentpolitisk gjennomslag må NSO arenaen StInn løfte studentøkonomiske utfordringer, og stille krav basert på dem. StInn mener at NSO aktivt skal jobbe for økt studiestøtte. StInn har et særskilt ansvar til å sørge for å bruke sine samarbeidsarenaer til å løfte politikk knyttet til studentøkonomien i møte med myndighetene som statsråd, UH-sektor, KD og andre interessenter. StInn mener at myndighetene må tilrettelegge for at den økonomiske belastningen på studentene minskes, og gratisprinsippet ivaretas.
1.2 Studentøkonomi og Høgskolen i Innlandet
StInn mener at Høgskolen i Innlandet aktivt må tilrettelegge for at studenter uavhengig av deres sosioøkonomiske status får lik rett og mulighet til utdanning. Høgskolen skal sørge for å ha fasiliteter hvor studenter har muligheten til å lese, og det skal være mulig å låne bøker gratis. Mulighet for praksis skal ikke være avhengig av studenters økonomi. StInn mener at Høgskolen skal sikre at utgifter under praksis dekkes.
1.3. Studentøkonomi og Studentsamskipnaden
Studenter er helt avhengige av rimelige og varierte studenttjenester samt. helse- og velferdstilbud i studentsamskipnaden. Samtaletjenesten skal være gratis og lett tilgjengelig. Tilbudene i kantinen skal være billige slik at studenter har råd til et variert og sunt kosthold. Boligene i studentsamskipnaden skal være billige slik at studenter har råd til å betale leien. StInn mener at leien ikke skal økes uten rimelig grunn, og StInn skal varsles i god tid om endringer av leiekostnader. Fleksible leietilbud skal være tilgjengelig. StInn mener at semesteravgiften ikke skal økes uten rimelig grunn, og alltid komme studentene til gode. Studentsamskipnadene skal ikke profittere og opparbeide seg en stor egenkapital på bekostning av studentene. SINN skal til enhver tid orientere StInn knyttet til endringer i studentsamskipnaden med mulig konsekvens for studenters økonomi.
1.4 Studentøkonomi, vertskommunene, fylkeskommunen og andre interessenter
Studenter er avhengig av gode og rimelige velferds- og helsetjenester i kommunen.
Vertskommunene skal tilrettelegge for rimelig og studentrettede kulturtilbud i kommunen. StInn mener at det skal være studentrabatter for alle studenter uavhengig alder. StInn mener at vertskommunene aktivt må jobbe for at Innlandstrafikk og andre interessenter skal tilby studentrabatt på kollektivtransport uavhengig studentenes alder. Gratis helsestasjon for alle studenter og tilgang til psykolog og andre hjelpeapparater skal være tilgjengelig i alle kommuner. Myndighetene, vertskommunene og næringslivet har et særskilt ansvar til å sørge for at studenter får tett kontakt med nærings- og arbeidslivet, slik at studenter sikres jobber under og etter fullført utdanning i de selvsamme kommunene.
Kapittel 2 Studentvelferd
1. StInn mener det er viktig med gode og varierte velferds- og helsetilbud i samskipnaden og vertskommunene.
2. Velferds- og helsetjenester i studentsamskipnaden skal være kunnskapsbaserte og treffe studentene.
3. StInn mener at man aktivt må skille mellom forebyggende og behandlende tilbud. Myndighetene og vertskommunene har et særskilt ansvar til å sørge for forsvarlig helsehjelp til studenter. Studentsamskipnaden skal jobbe forebyggende mot studenthelse. Studentkoordinatorene skal drive forebyggende arbeid i studentmassen og legge til rette for varierte lavterskeltilbud.
4. Alle velferdstilbud skal utarbeides i samarbeid med studentdemokratiet. StInn mener at tilbudene i studentsamskipnaden treffer studentene bedre når de utarbeides sammen med StInn.
5. Det skal være lavterskel for å drive med studentvelferd og studentaktivitet ved alle campus og i alle kommuner. Vertskommunen, studentsamskipnaden og høgskolen skal tilrettelegge for studentaktivitet av og for studenter.
6. StInn mener at alle studenter skal ha tilgang til studentbolig med forsvarlige leiepriser. Studentboligene i studentsamskipnaden skal være universellt utformet, innovative, bærekraftige og tilrettelagt for å ivareta studentenes psykososiale behov. Alle studentboliger skal være læringsstimulerende og tilrettelagt for å studere.
7. Studenter har økt risiko for å utvikle alvorlige helseproblemer under studietiden. StInn mener at alle studenter har krav på forsvarlig helsehjelp i kommunen og skal unngå lange ventelister.
8. Mange studenter sliter med alvorlige psykiske helseplager som behøver utredning og behandlingen av spesialhelsetjenesten. StInn mener at myndighetene og vertskommunene skal sikre flere psykiske helsetilbud for studenter. Samtaletjenester i studentsamskipnaden skal tilbys ved alle studiesteder.
9. Studenter har økt risiko for å utvikle kjønnssykdommer og seksuell uhelse. StInn mener at det skal ivaretas god seksuell helse i studentmassen, og at det jobbes med målrettede tiltak for å ivareta dette. StInn vil sørge for at det skal være gratis å benytte seg av helsestasjoner for alle studenter.
10. Studenter har behov for et rimelig tannhelsetilbud. StInn mener det må sikres gode og rimelige tannhelsetilbud for alle studenter. StInn mener at alle studentene skal ha mulighet til å benytte seg av tannhelsetilbudet gjennom studiet tannpleiebehandling ved HINN.
11. StInn mener at alle kantiner og tilbud på campus skal tilby næringsrik og sunn mat, og at drikkevann skal være lett tilgjengelig.
12. StInn mener at vertskommunene, HINN, SINN og andre relevante instanser skal tilrettelegge for at studenter har et fullverdig og rimelig tilbud for fysisk aktivitet både individuelt og sammen med andre studenter.
Studenter er helt avhengig av gode velferdstilbud. Studenter skårer dårligere på livskvalitet og har en dårligere levestandard sammenlignet med andre samfunnsgrupper i befolkningen. Studenter er derfor avhengig av brede, gode, rimelige og ikke minst lett tilgjengelige velferdstilbud både i studentsamskipnaden og i kommunen. StInn mener at både nye og eksisterende tilbud skal være synlige og lett tilgjengelige for studenter. StInn mener at velferdstjenester skal være rimelige, kunnskapsbaserte og lages i samarbeid med studentene og deres behov. Studentdemokratiene skal aktivt brukes i å utvikle og utvide velferdstilbud. Velferds- og helsetjenester skal være kostnadsgunstige, slik at studenter med dårlig økonomi sikres tilgang til viktige helse- og velferdstilbud.
Studenter har økt risiko for å oppleve alvorlige helseproblemer sammenlignet med andre befolkningsgrupper. Likevel opplever mange studenter å ikke få den hjelpen de trenger. StInn mener at myndighetene og vertskommunene skal sikre forsvarlig helsehjelp til alle studenter. Det skal skilles mellom forebyggende og behandlende tilbud. Studentsamskipnaden skal sikre forebyggende og helsefremmende tiltak rettet mot studenter flest. Myndighetene og vertskommunene har et særskilt ansvar til å sørge for forsvarlig helsehjelp til studenter i kommunen i tråd med helsedirektoratets krav til faglig og omsorgsfull hjelp. Studenter som har behov for utredning og behandlingen av spesialhelsetjenesten skal unngå lange ventelister, og få et tilbud og hjelpeapparat mens de står på ventelisten. Grunnet at studenter utgjør en sårbar befolkningsgruppe på bakgrunn av sin dårlige livskvalitet og økonomi, må helsefremmende tiltak være lett tilgjengelige og rimelige for studenter. Derfor mener StInn at gratis helsestasjoner tilgjengelige for alle studenter må sikres i alle kommuner. Sunt kosthold skal være ett enkelt og tilgjengelig alternativ ved alle kantiner, slik at studenter lett kan opprettholde en sunn livstil. Stinn forstår viktigheten i at gode tilbud for seksuellhelse og tannhelse opprettholdes. Derfor vil StInn jobbe for gratis helsestasjoner i alle kommuner, og sikre et rimelig tannhelsetilbud for alle studenter.
2.1 Studentaktivitet og kulturtilbud
Høgskolen og vertskommunen skal sikre lett tilgang til studentaktivitet av og for studenter. Studenter ønsker seg attraktive studentbyer med et mangfoldig kulturtilbud, og lav terskel for å drive med aktivitet. Derfor mener StInn at det er nødvendig at kommunene og viktige interessenter aktivt tilrettelegger for studentrettede kultur- og velferdstilbud, samt aktiv studentinvolvering i utviklingen av disse. Stinn mener at samfunnene skal ha midler og fasiliteter til å kunne drive med studentaktivitet og gode velferdstilbud for studenter. Utvalg og format av fritidsaktivitet i samfunnene skal ha høy grad av forankring i studentmassen, og ønsket praksis på hvert studiested. Studentaktivitet er viktig for trivsel, og vi mener derfor at Høgskolen og vertskommunene skal legge til rette for studentdrevet aktivitet, og sikre lokaler for studentaktivitetsgrupper som har behov for det i sine aktiviteter. StInn mener at studentaktivitet ikke skal være avhengig av studenters økonomi. Vertskommunene skal aktivt tilrettelegge for at studenter får tilgang til kultur- og idrettstilbudene i kommunene gjennom ordninger som studentrabatter.
2.2 Studentbolig
StInn mener at både studentsamskipnaden, vertskommunene og myndighetene skal jobbe aktivt for øke antallet høykvalitets studentboliger. StInn mener at kommunen skal legge til rette for eiendommer for konstruksjon av studentboliger, og gjøre det attraktiv å både bosette seg fast under og etter fullførte studier. Studentsamskipnaden burde etterstrebe å aktivt utkonkurrere privatboligmarked, slik at private boliger kun blir et valg og ikke en siste mulighet for studenter. Studentboliger skal være rimelige og nyskapende. Det skal være tilrettelagt for fleksible leieforhold og utsettelse av leie ved behov. Derfor må også leieprisene på boligene i dag fryses, og senkes på sikt.
StInn vil jobbe for at alle studenter skal ha tilgang til levelige studentboliger med høy standard, miljøvennlige og moderne fasiliteter som fremmer trivsel og velvære.
Studentboliger skal være læringsstimulerende og tilrettelagt for at studenten kan studere hjemmefra.
Det skal være internettilgang på alle studentboliger, og SINN skal stå til ansvar for å at internettilgangen er der til enhver tid. Arbeidet på linjen skal ikke gå utover studenters studier, eksamener og viktige innleveringer. Både linjearbeid og renoveringer/oppgraderinger skal ikke forstyrre eller foretas under eksamenstiden. Gamle studentboliger med lav eller utdatert standard må oppgraderes for å sikre en forsvarlig boligstandard for studentene. Dersom boligene ikke kan oppnå krevd standard etter oppgradering, må nye boliger bygges. Studentboliger skal være universelt uformet, og både gjenspeile og være tilpasset det mangfoldet studentmassen er og skal være. Studentboligene skal øke psykososial trivsel og velvære, og invitere til sosialt samvær blant studenter. Samtidig som studenter lett skal kunne trekke seg tilbake dersom ønsket. For at studentboligene skal overholde den krevde standarden, og ikke være helsehemmende, skal disse til enhver tid være i tråd med den byggetekniske forskriften.
2.3 Studenthelse
2.3.1 Psykisk helse
Studenter har økt risiko for å oppleve alvorlige psykiske symptomplager under studietiden. Disse har behov for utredning og behandling av spesialhelsetjenesten. Per dags dato er det lite hjelp studentene får, og Studentsamskipnaden kan verken stå til ansvar for å utrede eller behandle studenter som krever oppfølging av spesialhelsetjenesten. Psykologene ved SINN har fått muligheten til å henvise studenter til spesialhelsetjenesten og DPS, men her venter studenter ofte lang kø. Gjennomsnittlig ventetid er 1 år. Studenter med alvorlige helsemessige utfordringer har økt risiko for å falle av studier, og stort behov for et støtteapparat.
Dersom studentene ikke fullfører utdanningen på normert tid, kan en konsekvens av dette være økonomisk i form av større lån. Her mener StInn at myndighetene og vertskommunen har et særskilt ansvar. Studenter som har legedokumentasjon på å Være forsinket i utdanning skal ikke kjenne på konsekvenser av dette. Derfor vil StInn jobbe for at de nasjonale sanksjonene for å ikke ha fullført på normert tid skal fjernes. StInn mener at både velferds- og helsetilbud skal sørge for å både ivareta de sykeste, men også være forebyggende. Derfor mener StInn at SINN og vertskommunene må lage og vedlikeholde lavterskel tilbud som øker trivsel, velvære og helsen for studenter Flest.
StInn ønsker at både velferds- og helsetilbud skal sørge for å ivareta de som benytter seg av dem, men også være forebyggende. Derfor mener StInn at SINN og vertskommunene må lage og vedlikeholde lavterskeltilbud som øker trivsel, velvære og helse for studenter.
2.3.2 Seksuell helse
Å ha god seksuell helse er en forutsetning for å oppleve psykisk velvære. Studenter er i en gruppe som har økt risiko for kjønnssykdommer og seksuell uhelse. StInn vil jobbe for at det skal være enkelt for studentene å teste seg. Dette ved å ha et lett tilgjengelig, gratis og anonymt tilbud ved alle campuser.
Informasjon om seksuell helse, sykdommer og prevensjonstilbud må være rimelige og lett tilgjengelig for studentene. For å ivareta studenters seksuelle helse er disse helt avhengig av tilbudene til helsestasjoner i kommunen. StInn vil derfor jobbe for at alle vertskommuner skal ha en gratis helsestasjon, og at den skal være lett tilgjengelig for studenter.
2.3.3 Tannhelse
Tannhelse burde være likeverdig som alle andre helsetilbud for studentene. StInn vil jobbe for at studenttilbudet i tannhelse må tilpasses til en realistisk og oppnåelig kostnad som studenter har råd til. En mulig løsning på dette kan være å benytte seg av, og legge til rette for tannhelsetilbudet på campus Elverum, og at kostnader knyttet til dette skal tilrettelegges for.
Det å dekke tannhelseutgifter kan være vanskelig for studenter. Derfor mener StInn at myndighetene aktiv må tilrettelegge for at studenter skal kunne benytte seg av tannhelsetilbud, uten å få økonomiske konsekvenser. StInn vil jobbe for at estetikkprinsippet skal avskaffes, og at tannhelse skal ha et like godt helsetilbud som alle andre tilbud.
2.3.4 Fysisk helse og trening
Det er viktig at det blir lagt til rette for at studenter har mulighet til å utføre fysisk aktivitet i sin hverdag. Dette skal det tilrettelegges for gjennom tilbud fra høgskolen, vertskommunen og lokale institusjoner. Det er ønskelig at treningssentrene i vertskommunen har et eget tilbud spesifikt rettet mot studenter og deres behov. Det skal være treningsfasiliteter ved alle studiesteder som studentene kan benytte seg av, og det skal lett kunne tilrettelegges for å drive med fysisk aktivitet alene eller sammen med andre studenter på hvert studiested.
2.4 Ernæring for studentene
Studentenes helse og ernæring er viktig. StInn vil stille krav om at alle campuser må ha godt drikkevann lett tilgjengelig, og at maten som tilbys må være næringsrik. Av varmmat skal det tilbys fisk to-tre ganger i uken, og vegetar minimum en. Det skal alltid være et vegetariansk og vegansk alternativ. Kantina skal tilrettelegge for allergener, slik at alle studenter har tilgang på næringsrik mat. Det skal være mulighet for å få kjøpt frukt og grønt gjennom hele kantinens åpningstid. StInn mener at salatbaren skal være rabattert på dagene med mindre sunne alternativer av varmmat.
Vertskommunene skal samarbeide med næringslivet for å skape bedre studentrabatter på restauranter, cafeer og matbutikker.
Kapittel 3 Læringsmiljøpolitikk
1. Læringsmiljøet ved HINN skal være innovativt, inkluderende og helsefremmende. Derfor mener StInn at høgskolen har et særskilt ansvar til å tilrettelegge for et godt og inkluderende psykososialt læringsmiljø som forebygger utenforskap blant alle studenter.
2. Alle studenter i studentmassen skal føle seg inkludert i det psykososiale læringsmiljøet, og føle seg som en del av det akademiske felleskapet. Stinn er opptatt av en mangfoldig studentmasse som behandles likeverdig. Derfor skal alle studenter uavhengig av sin funksjonsevne og særskilte behov kunne delta i undervisning.
3. StInn mener at alle studenter som har krav på tilrettelegging skal få dette. Denne tilretteleggingen skal sikre utdanningskvalitet og læringsutbytte på lik linje med det ordinære studieløpet.
4. StInn mener at et godt fysisk læringsmiljø er avhengig av moderne fasiliteter som legger til rette for gode undervisningsarealer. Læringsmiljøet skal overholde tilfredsstillende lys og lydforhold, og et forsvarlig inneklima i alle undervisningsrom som er i tråd med UH-loven.
5. StInn mener at HINN og undervisere skal godta sykdom, dødsfall i nære relasjoner og studentpolitisk arbeid som gyldige grunner for utsettelse av frist på innlevering av ulike arbeidskrav. Utover dette behandles oppgitt grunn med skjønn av underviser.
6. StInn mener at dokumentasjon fra lege er grunnlag til å avgjøre studentens behov for tilrettelegging, og at HINN og eksamenskontoret skal rette seg etter dette.
Høgskolen har et ansvar for å tilrettelegge for et stimulerende og restituerende læringsmiljø, som ivaretar lærings- og hvilepotensialet hos studenter. StInn mener at læringsmiljøet på alle campus og studentboligene skal være helse- og prestasjonsfremmende, og tilrettelagt for den enkelte. Studenter er ingen homogen gruppe, men et stort mangfold med ulikt læringspotensial og behov. Derfor mener StInn at Høgskolen skal tilrettelegge for at studenter uavhengig av sitt læringspotensial, kognitive, fysiske eller mentale kapasitet kan bruke høgskolens fysiske, digitale, og læringsmiljømessige arealer. Studenter med nedsatt psykisk og fysisk funksjonsevne skal kunne benytte seg av skolens areal for læringsmiljø. Læringsmiljøet ved HINN skal være varierende, og stimulere til aktiv læring.
3.1 Det fysiske læringsmiljøet
Alle studiesteder skal være tilpasset antall studenter som tas opp til studiestedet og alle grupperom, lesesaler, undervisningsrom og eksamenslokaler skal være utformet etter bruk og universelt tilrettelagt for alle studenter.
Studiestedene skal være døgnåpne og det skal være tilgang til sosiale møteplasser. Høgskolen skal legge fokus på skolestart og fadderordninger som et tiltak for å introdusere studentene til det akademiske og det sosiale miljøet ved skolen. Dette også for å redusere ensomhet og frafall.
Stinn ønsker at det skal ikke arrangeres ordinære forelesninger utenfor standard arbeidstid. Forelesninger skal ikke ha en varighet på lengre enn 4 timer uten lengre pauser.
Alle undervisningsrom skal ha oppdatert og fungerende teknologi når det kommer til lys, lyd og tilstrekkelig med strømuttak og internettilgang. StInn mener at HINN skal sikre tilrettelegging slik at alle studenter uansett personlig tilstand kan studere ved institusjonen, dette reguleres i henhold til universell utforming i institusjonen og høyere utdanning. Det skal være kjønnsnøytrale sanitetsfasiliteter ved alle studiesteder. Inneklima og luftfuktighet i alle undervisningslokaler og oppholdsrom må til enhver tid være optimalt regulert. Høgskolen har et særskilt ansvar for tilrettelagt og sikker drift av lokaler og adkomstveier ved HINN. Høgskolen skal tilby lokaler på studiestedet som kan brukes som stillerom/bønnerom/ammerom. StInn mener at det er viktig at alle studentfasiliteter er utrustet og holdes oppdatert for å kunne håndtere eventuelle framtidige utfordringer.
Alle forelesere skal under undervisning og samtale med forsamlinger av studenter anvende mikrofon uoppfordret, slik at studenter med nedsatt hørsel skal kunne følge undervisningen. Høgskolen skal tilrettelegge for at tolk kan være til stede for studenter med særskilte behov for ordningen. StInn mener at emneansvarlige har ansvar for å ivareta at studenter med nedsatt funksjonsevne blir inkludert i læringsfelleskapet.
3.2 Det digitale læringsmiljøet
Det digitale læringsmiljøet refererer til læringsprosesser, pedagog, undervisning, praksis og teknologi. StInn er opptatt av at digitale løsninger skal være en ressurs og ikke en hindring for læringspotensialet.
Det digitale læringsmiljøet skal være åpent og trygt for alle. Dersom vi skal ha et optimalt læringsmiljø og læringsutbytte på digitale plattformer må undervisningen være forutsigbar og variert på samme tid. Studentene skal vite hvilken grad av deltakelse som kreves av dem før de møter i undervisning.
StInn mener at variasjon som informeres om på forhånd vil kunne skape større forskjeller mellom de ulike forelesningene. Dette vil igjen kunne stimulere studentene ytterligere og forhåpentligvis lede til større grad av deltakelse, som vil fremme læringsutbytte.
3.3 Det psykososiale læringsmiljøet
Ivaretakelse av studenters trivsel og helse er avhengig av gode faglige og sosiale arenaer, både i og utenfor undervisningssammenheng. Fellesarenaer som inviterer til sosiale og faglige interaksjoner er viktig. Dette legger til rette for økt psykisk velvære og faglig progresjon blant studentene. Det psykososiale læringsmiljøet skal forebygge ensomhet og utenforskap, pådrive inkludering, samt stimulere til læring.Følelsen av tilhørighet kan skapes gjennom studiekamerater og trygge autoritetspersoner i studie- og studentmiljøet. Dette er viktig for studenters trivsel og læring i en sårbar studenttilværelse. Det psykososiale læringsmiljøet må derfor sørge for at denne tilhørigheten er tilgjengelig for studentene og at de gis faglig oppfølging, men også støtte og veiledning ved behov. HINN har et særskilt ansvar for å fremme inkludering, tilhørighet og trivsel i undervisningssammenheng. Læringsmiljøet skal til enhver tid tilrettelegge for at studenter kan bli kjent med hverandre, gjennom hele studietiden.
3.4 Tilrettelegging
Tilrettelegging i undervisningsrommet innebærer at alle skal ha mulighet til å delta på all undervisning. Derfor vil vi kreve at undervisningsrom og fellesarealer på campus er tilrettelagt for rullestolbrukere, blinde og døve, eller andre former for tilretteleggings behov. Undervisningen skal være tilgjengelig digitalt for dem som sliter med å komme seg til campus av ulike årsaker. Tosporet undervisning kan være en mulig løsning. Det digitale læringsmiljøet skal sikre tilsvarende kvalitet og samme læringsutbytte som det fysiske.
Undervisere skal godta forespørsler om utsettelse av frist på arbeidskrav dersom gyldig grunn blir gitt. Dette vil være sykdom, dødsfall, alvorlig sykdom i familien/nære relasjoner, studentpolitisk arbeid og andre årsaker underviser anser som gyldig. Dokumentasjon av lege skal være gyldig, og ikke settes spørsmålstegn ved. StInn mener at HINN og eksamenskontoret ikke kvalifiserer til å vurdere om studenter er for friske eller syke til å ha krav på tilrettelegging, og dokumentasjon på sykdom fra lege eller behandlingspersonel skal være nok. Høgskolen skal til enhver tid forebygge større psykisk belastning ved å tilrettelegge for at det er lavterskel for å oppsøke oppfølging. Stinn mener at studenter som ikke får innvilget søknad om tilrettelegging, av ulike årsaker, fortsatt skal følges opp av høgskolen etter avvist søknad.
Høgskolen skal legge til rette for at studenter som har behov for til tilretteleggingsverktøy, skal ha tilgang på disse under eksamen og i undervisningssammenheng. Alle studenter som får avslag på søknad om tilrettelegging, skal også få utdypende og grundig begrunnelse for avslaget. For å ivareta mangfolds- og likestillings prinsippet mener StInn at det er essensielt å tilby og sikre studenter med tilretteleggings behov, tilrettelegging under både studietiden og eksamen. StInn mener at kun dokumentasjon fra lege er grunnlag til å avgjøre studentens behov for medisinsk tilrettelegging, og at HINN og eksamenskontoret skal rette seg etter dette.
StInn mener at HINN og undervisere skal godta sykdom, dødsfall i nære relasjoner og studentpolitisk arbeid som gyldige grunner for utsettelse av frist på innleveringer, eksamen eller større arbeidskrav. Utover dette behandles oppgitt grunn med skjønn av underviser og/rådgiver.
For å kunne søke og få tilretteleggingen de har behov for, må studentene få god informasjon om deres rettigheter og muligheter for tilrettelegging. Stinn mener derfor at de faglige ansatte skal ha grunnleggende kunnskap om tilrettelegging, og kunne henvise studenter til riktig instans for veiledning. Informasjonen om tilrettelegging bør også være lett tilgjengelig på HINNs nettside, slik at studenter lett klarer å finne nødvendig informasjon. Alle studenter skal i tillegg få denne informasjonen muntlig, og det skal informeres om prosesser og frister for å søke om tilrettelegging av både studiesituasjon og eksamen.
Kapittel 4 Likestilling, likeverd og mangfold
1. StInn mener at likestilling, likeverd og mangfold skal styrkes og videreutvikles i StInn, HINN, SINN og andre relevante interessenter.
Studentmassen er en heterogen gruppe, og består av et mangfold av ulike religioner, etnisiteter, kulturer, legninger, kjønnsidentiteter, personer fra forskjellige sosioøkonomiske statuser og funksjonsevner. StInn mener at man uavhengig av bakgrunn og forutsetninger skal ha like muligheter og rettigheter ved Høgskolen i Innlandet. Bevisstgjøring rundt mangfold og likeverd skal etableres i alle ledd i høgskolen. Det skal aktiv jobbes for å forebygge diskriminering, rasisme og mobbing. StInn mener det er viktig at både studenter og ansatte med nedsatt funksjonsevne av både psykisk og fysisk grad inkluderes i likestillings- og mangfolds arbeidet ved HINN. Målet om likestilling, mangfold og likeverd skal ikke går utover å rekruttere de mest kvalifiserte søkerne i ansettelses- og opptaksprosessen ved Høgskolen i Innlandet. I de tilfellene søkerne er like godt kvalifisert skal den med minoritetsbakgrunn ansettes. Høgskolen har et særskilt ansvar for å sørge for at studenter og ansatte med minoritetsbakgrunn eller hindringer grunnet deres identitetsorientering eller funksjonsevne får oppfølging og tilrettelegging for å kunne utføre arbeidet eller studiet.