Da utdanningstoget gikk, ble Hannah Nordanger stående igjen på perrongen. På stasjonen vrimlet det med venner som rett etter videregående hadde bestemt seg, og visste hva de skulle studere. Slik var det ikke for Hannah. Hun trengte litt tid. Tid til å bli kjent med seg selv, men da hun ble det, var valget enkelt.
Da jeg endelig turte å tenke at det ikke var en klassisk akademisk utdanning jeg ville ta, men heller noe kreativt og praktisk, åpnet det seg en stor og spennende dør, forteller hun.
Praktisk utdanning
Hun søkte på Dokumentar- og TV-regi på TV-skolen ved Høgskolen i Innlandet og kom inn.
– TV-skolen er det beste som har skjedd meg! Her har jeg funnet mine folk. Andre som er opptatt av det samme som meg, som vil fortelle viktige historier og som liker TV-formatet. Her på skolen føler jeg at jeg får brukt de beste sidene av meg selv.
Veien frem
For Hannah Nordanger begynte det å haste. I hvert fall følte hun det selv. Mange av vennene var alt ferdig utdannet før hun selv fant ut hva hun ville.
– Det var liksom ikke noe som virket som det passet for meg. Jeg hadde ingen faglig selvtillit og kjente på manglende mestringsfølelse når det gjald skolearbeid, forteller hun.
Hun hadde jobb og trivdes både i den og i Oslo, men etter noen år kjente hun på en slags rastløshet, både i forhold til byen og arbeidslivet. Var det dette hun ville? Litt tilfeldig så hun en annonse som skulle endre livet hennes radikalt.
Kompani Lauritzen ville ha deltagere. Hun ville utfordre seg selv, søkte og ble plukket ut. Hun opplevde mye gøy, men det ble også en bratt læringskurve. Å lære seg å motta kritikk og det å se verdien i å føle mestring når hun fikk tilbakemeldinger når utfordringene ble store, men også å bli i stand til å kunne håndtere dem.
– Det ga meg en syk tilfredsstillende følelse når det gikk opp for meg at jeg kan ta imot kritikk og gjøre noe med det uten å ta kritikken personlig, smiler hun. Det var litt revolusjonerende, egentlig, når jeg tenker på det, fortsetter hun ivrig. Det har vært min største styrke også her på TV-skolen. Her har vi grundige evalueringer og tilbakemeldingene er ærlige. Det kan være hardt, men min erfaring har satt meg i stand til å håndtere dette på en konstruktiv måte. Jeg velger å lære av det snarere enn å ta det personlig.
Ut i verden
Etter at Hannah hadde jobbet i noen år og vært deltager på Kompani Lauritzen, pakket hun sekken og reiste ut i verden. På egenhånd.
– Jeg ville presse meg selv. Se om jeg kunne være en av dem som reiste alene. Hun dro på surfeleir traff andre unge, som også reise alene og fant fort ut at det hun elsket å reise, men kanskje helst ville dele reisen med andre venner.
– Jeg er supersosial! Liker å være sammen med folk. Dele opplevelser med andre, da er det jo litt kjedelig å reise rundt i verden alene.
Kanskje er det nettopp denne egenskapen som gjør at hun passer så godt inn på TV-skolen. Der handler mye om å finne ut av samarbeid. Jobbe i team. Bidra inn i en gruppe mot et felles mål.
TV-skolen gir meg helt klart riktige utfordringer.
Vi må finne ut av mye selv. Studentene kastes ut i oppgaver og gjennom prøving og feiling lærer vi utrolig mye. Jeg trodde at det å studere var å lese masse hver dag, men her løser vi nesten alle oppgaver praktisk. Det er noe jeg virkelig setter pris på. I tillegg er vi samfunnsbevisste og engasjert i verden rundt oss og setter oss personlige mål. Jeg drømmer selvfølgelig om en jobb innfor bransjen og med TV-skolen i bagasjen er jeg ett hakk nærmere den drømmen.
I ettertid kan Hannah se at det var lurt å ikke slenge seg på første og beste utdanningstog.
– Veien blir litt til mens man går og jeg er glad for at jeg ga meg selv tid og rom til å bli kjent med meg selv. Uten det hadde jeg nok ikke vært så fornøyd med studievalget mitt som jeg er i dag.