52-åringen går nå siste året på master i psykisk helsearbeid, som er et deltidsstudium på fire år. Hun tok avgjørelsen om å starte på studiet fordi hun er veldig glad i å lære nye ting og vil gjerne få nye perspektiv på jobben hun har hatt som sykepleier.
Lang vei fra grunnutdanning til master
Anne-Katrine var ferdig utdannet sykepleier i 1994, og fullførte videreutdanning i psykiatri i 1997. Hun har vokst opp i Drøbak og bodde mange år i Oslo, før hun for 20 år siden flyttet til Næroset i Ringsaker kommune i Innlandet.
- Jeg har mange års erfaring som psykiatrisk sykepleier. De siste 15 årene jobbet jeg innen tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB). For øyeblikket jobber jeg fulltid på Sanderud sykehus på TSB sin enhet for utredning. Det ville ha vært en fordel å jobbe litt redusert mens jeg studerer. Ideelt hadde vært en 70-80 prosent stilling, men det er absolutt mulig å gjennomføre studiet i kombinasjon med en fulltidsstilling også, som de fleste av oss også gjør.
Å begynne på skolebenken igjen etter 20 år er veldig imponerende. Anne-Katrine valgte å begynne på studiet for å ha flere bein å stå på i jobbsammenheng.
- Nå har jeg jobbet 26 år klinisk med direkte pasientkontakt, og tenkte at det kunne være spennende å prøve seg på et annet felt som for eksempel undervisning, fagutvikling eller forskning. Jeg er også veldig glad i å lære nye ting. Tidligere har jeg vært med på etterutdanningskurs, så for meg virket det ikke tungvint å begynne å studere igjen.
Lærer om nye sider av psykisk helsevern
Ifølge Anne-Katrine har studiet så langt vært bra, og godt tilrettelagt for de som jobber fulltid ved siden av. Studiet retter oppmerksomheten mot detaljer rundt forskningsprosessen, der studentene blant annet lærer om forskningsmetode, forskningsteori, innsamling og analyse av data.
- Denne mastergraden baserer seg i utgangspunktet på selvstudium. Det beste med studiet så langt er å lære om nye sider av psykisk helsevern. Vi lærer mer om forskning og ting rundt det å kunne forstå resultater på en bedre måte. Dette bidrar også til at vi lærer og kan tilby behandling som virker, fordi vi blir oppdatert på den beste behandlingsmåten per dags dato.
Studiet innebærer som regel to dager i måneden med oppmøte på skolen. Dette er to fulle dager med forelesning og gruppearbeid. Studiet baserer seg i stor grad på selvstudium, og krever at man tar ansvar og jobber med stoffet først og fremst på egen hånd. Dette siste året er det enda mindre oppmøte enn vanlig.
- Det har også vært en del hjemmeoppgaver og innleveringer de første årene, men nå er det mer undervisning og veiledning på masteroppgave. De fysiske samlingene ga oss også muligheten til å bli kjent med medstudentene og knytte kontakter. Det blir jo selvfølgelig ikke det samme som et fulltidsstudium, men det er veldig hyggelig å møte nye folk og utvide nettverket med andre innenfor samme fagfelt.
Hun beskriver foreleserne som veldig dyktige og faglig sterke.
- Studiestedet på Elverum har gode fasiliteter, selv om det kan være litt utfordrende å finne fram til de ulike møterommene siden jeg ikke har blitt skikkelig kjent med hele bygningen ennå.
Studiet kan åpne flere dører
Anne-Katrine mener at studiet passer til alle som vil lære nye ting på akademisk nivå og ønsker å jobbe med andre deler av fagfeltet enn klinisk arbeid. Hun sier også at det er flere dører som åpner seg når man har en masteroppgave i hånden. Disse mulighetene innebærer fagutvikling, forskning og undervisning.
Forkunnskap er påkrevd i form av fullført utdanning innen helse- og omsorgsfag eller pedagogiske fag og minst to års relevant yrkespraksis.
- Det vil være en fordel om du har jobbet litt klinisk innen fagfeltet og har hatt direkte kontakt med pasienter før du starter på dette masterstudiet, avslutter hun.