– For meg er dette utrolig stas. Det betyr mye å få en slik anerkjennelse fra en organisasjon som Antidoping Norge som jobber for en ren idrett. Det at oppgaven min kan ha en verdi inn mot det arbeidet deres gjør meg stolt, sier Kristiansen.
Tok årsstudium på studiested Lillehammer
Vi skrur tiden tilbake til høsten 2016. Etter å ha fullført videregående hjemme i Valdres flyttet Emilie til Lillehammer for å studere årsstudium i idrett ved Høgskolen i Innlandet. Et foredrag fra nettopp Antidoping Norge på studiet vekket en interesse for prestasjonsfremmende midler som har vedvart helt fram til i dag.
– På Lillehammer studerte jeg mange allsidige fag, og fant ut at jeg ville spesialisere meg innenfor idrett og samfunn. Jeg trivdes svært godt på Lillehammer, men fullførte bachelorgraden i Trondheim siden jeg der fikk muligheten til å spesialisere meg i en mer samfunnsvitenskapelig retning innenfor det fagområde jeg var mest interessert i, sier Kristiansen.
Under året på Lillehammer var hun og medstudentene også med som ledsagere på Ridderrennet. Dette var Emilies første møte i praksis med idrett for mennesker med funksjonsnedsettelse.
– Det var en fantastisk opplevelse som kan ha inspirert til videre utdanning innen feltet fysisk aktivitet og funksjonshemming. Personlig synes jeg det er så viktig og bra at HINN sender idrettsstudenter ut som ledsagere, da det er viktig at vi som skal ha fremtidige jobber i idretten også ser disse målgruppene og får erfaringer, samt kjennskap til feltet.
Pris for masteroppgave
ADNOs studentpris fikk hun for arbeidet med masteroppgaven sin ved Norges idrettshøgskole, der hun i vår fullførte mastergraden i idrettsvitenskap, kultur og samfunn. Her har hun sett på hvilke holdninger unge, lovende parautøvere har til prestasjonsfremmende midler i idretten.
– Det finnes relativt lite forskning rundt parautøvere og prestasjonsfremmende midler sammenlignet med funksjonsfrisk idrett. Samtidig er det et spennende felt som tar opp mange ulike dilemmaer og temaer, sier Kristiansen.
I arbeidet med masteroppgaven brukte hun intervju som metode, og fant blant annet ut at parautøvere generelt har restriktive holdninger til forbudte midler, men at det samtidig er varierende kunnskap om hvor grensene går. Flere parautøvere kan også ha behov for medisiner som inneholder stoffer som står på dopinglisten, noe som bidrar til gråsoner og en form for intern justis knyttet til hva som er juks og ikke juks.
– Flere av parautøverne jeg snakket med ønsker seg mer kunnskap om antidoping og regelverk. Spesielt rundt dette med medisinsk fritak har man noe å gå på med tanke på kommunikasjon og kunnskap, sier Kristiansen.
Jobber som paraidrettskonsulent
Til daglig jobber hun som paraidrettskonsulent i Norges bryteforbund, Norges bokseforbund og Norges kampsportforbund. Dette er en prosjektstilling der hun jobber med å utvikle paraidretten i de tre forbundene.
– Jeg bistår blant annet klubbene i utviklingen av paratilbud og rekruttering, og arbeider med å synliggjøre paraidrett i de idrettene forbundene tilbyr, forklarer Kristiansen.
Utelukker ikke retur til Innlandet
Tidligere har hun jobbet i Oslo turnforening og i Kriminalomsorgen, der hun blant annet arbeidet med motivering og veiledning av innsatte for å sikre gode soningsforhold. Selv om hun nå er etablert med jobb i Oslo, utelukker hun ikke at hun vil returnere til Lillehammer for å få enda mer faglig påfyll eller for en attraktiv jobb.
– Jeg hadde et positivt år på Lillehammer som gjorde meg bestemt på at det var idrett jeg ville studere og på sikt jobbe med, og det er en idrettsby med mange muligheter. Akkurat nå vil jeg derimot bare gjøre en så god jobb som mulig som parakonsulent. På sikt håper jeg å fordype meg mer på feltet, og kanskje ta en doktorgrad, avslutter Kristiansen.