– Gjenbruksgaver er noe man kan gi til alle, både familie, nære venner og kolleger. I førjulstiden er det naturlig å prate med de rundt deg for å avklare ønsker og forventninger. Det er viktig at det ikke blir en konkurranse om å overgå hverandre, sier Julia Thon og Ingrid Stavnes.
Begge studerer master i miljøpsykologi, et studium der studentene lærer om hvordan kunnskap fra psykologi kan brukes til å skape bærekraftige løsninger.
Gi gjenbruksgaver med omtanke
– Jeg vil anbefale deg å gi noe du ikke bruker til noen som trenger det. For at gaven skal oppleves som en gave, må den gis med omtanke. Bøker er for eksempel en glimrende gjenbruksgave. Det kan ligge mer omtanke bak å gi en bok du har lest til en du vet vil like den, enn å kjøpe en ny du ikke vet noe om. Det handler om at gjenstandene får et lengre liv, sier Julia og Ingrid.
Årets julegaveundersøkelse fra FINN viser at nordmenn er enda mer positive enn tidligere år til å både gi og få gaver som har vært brukt. Hele 9 av 10 i befolkningen over 15 år sier at det spiller ingen rolle om gaven man får er brukt fra før.
– Jeg føler at det har vært et gradvis skifte de siste årene der det fra år til år blir mindre tabu å gi brukte gaver. Den sosiale normen om å gi masse som er dyrt er i ferd med å endre seg, og dette henger sammen med den økonomiske situasjonen og klima, sier Thon.
750.000 norske forbrukere planlegger ifølge undersøkelsen å kjøpe brukte gaver i år. Så hvordan bør man gå fram?
Gi gaver med mening
I miljøpsykologien er man opptatt av å ta vare på naturen, noe som ikke forenlig med en enorm kjøpefest som kan resultere i upersonlige gaver.
– Studiet handler om hvordan vi påvirker og blir påvirket av miljøet rundt oss. Du gjør klimaet og miljøet en tjeneste om du har gjenbruksgaver i tankene når du skal ordne gaver til små barn som skal leve flere år enn oss. Det ligger omsorg i å tenke på miljøet og naturen for nåværende og fremtidige generasjoner, sier Ingrid.
For å kunne gi julegaver med en mening bak må du kartlegge den du gir gaver til. Be gjerne om en ønskeliste.
– Personlige gaver du har lagt sjela i vil i mange tilfeller overgå noe du kjøper i panikk uten en spesiell tanke bak, sier Ingrid.
Hun har tidligere blant annet sydd en bag til niesen sin og gitt grønne gavekort. På disse kan man for eksempel huke av og gi et restaurantbesøk, spillekveld, skitur eller skitur.
– Opplevelser, gaver der dere gjør noe sammen eller at du gjør noe for den du gir gave til er bra for miljøet og trenger ikke koste mye, sier Julia og Ingrid.
Gi spiselige gaver
Julia er veldig glad i å gi ting mottageren bruker opp, for eksempel mat, julegodteri, julekaker og andre spiselige gaver, enten som du lager selv eller kjøper.
– Det er mye omsorg og tid som legges i å lage matgaver. Personlig synes jeg de passer spesielt godt å gi til eldre personer, for eksempel sylte som jeg har gitt flere ganger. Det er naturligvis viktig at det er noe den andre liker, sier Julia.
Gjenbruksgaver i arv
Når du skal gi gaver til søsken, barn eller barnebarn kan du gi noe med affeksjonsverdi som det ligger en historie bak. Det kan være en fotballdrakt eller fotballsko til litt yngre søsken, eller en opplevelse du ønsker å dele med den du gir gaven til, for eksempel billetter til en fotballkamp med favorittlaget.
– Det er ikke alle som har det så lett i disse dager, så felles opplevelser kan være en god julegave som ikke nødvendigvis må koste så mye heller. Jeg håper vi vil se mer av det slik at vi kan snu den sosiale normen med å gi mange pakker, sier Ingrid og Julia.
Gi til de som trenger det
4 av 10 norske forbrukere vil ifølge undersøkelsen til FINN tenke annerledes og handle billigere julegaver i år. En måte å gjøre dette på er å gi donasjoner i navnet til den du ønsker å gi en gave til. Det kan for eksempel være en til klimavennlig organisasjon eller en organisasjon som hjelper sivile i for eksempel Gaza eller i Ukraina.
– Det setter ting i perspektiv når vi stresser med å fylle opp kredittkortet for å kjøpe julegaver i overflod. Det er gjerne følelser involvert både i å gi og få gaver, og man finner ikke noen bedre eksempler enn dette, sier Julia og Ingrid.
Julekalender allerede fra 1. desember med daglige gaver kan være krevende både på lommeboken og for kreativitetens del. Her handler det også mye om forventinger.
– Både på julaften og i førjulstiden handler gavene om spenningen og ventingen. Det er det fine med julen, ikke å åpne de dyreste gavene. Så lite som en tepose eller en aketur kan være en god gave, sier Julia og Ingrid.