Masterstudenten Sarah J. Klausen startet med masterstudier høsten 2021. Hun er opprinnelig fra Kristiansand, og tok bachelor i biologi ved Universitetet i Agder. Interessen for næringsrettet bioteknologi og praktisk anvendelse av kunnskaper innen biologi fikk henne til å flytte til Hamar for å ta mastergrad.
– Etter fullførte studier ønsker jeg å spille en rolle i å skape forandring og finne nye løsninger i samfunnet vårt. På studiet lærer vi om hvordan vi kan anvende biologien i praksis. Jeg blir utfordret som menneske, noe jeg synes er sunt siden jeg får utvidet mitt eget perspektiv, sier Klausen.
Fordyper seg i eksperimentell bioteknologi
Bioteknologi har stor betydning for utviklingen av blant annet medisin, landbruk og industri, og master i næringsrettet bioteknologi retter oppmerksomheten mot bruken og nytten av levende organismer som planteceller, dyreceller og mikroorganismer for næringsformål. Bioteknologi som fagfelt ser nærmere på biomolekyler isolert fra biologisk materiale, og videre hvordan man kan lage nye bærekraftige produkter og tjenester.
– Som student her kan du velge mellom to ulike spesialiseringer, eksperimentell bioteknologi og kommersialisering av bioteknologi. Jeg valgte den eksperimentelle spesialiseringen, som innebærer mye praktisk arbeid i laboratoriet rettet mot blant annet celle- og reproduksjonsbioteknologi, bioprosess/bioraffineri, bioinformatikk og molekylær- og funksjonell genetikk, sier Klausen.
Masterprosjekt om bioraffinering
Som student på master i næringsrettet bioteknologi ble Klausen fra første dag i arbeidet med masteroppgaven innlemmet i en forskergruppe, sammen med blant annet professorer, førsteamanuenser og PhD-studenter. Gejnnom å være del av en forskergruppe får studentene en grundig innføring i hva som venter i arbeidslivet etter fullført grad, samt en studenttilværelse der man er sikret sosial kontakt og tett faglig oppfølging fra veiledere. Selv er hun også læringsassistent for førsteårsstudenter på masterutdanningen.
– Dette er et svært praktisk studium, og som andreårsstudent tilbringer jeg sju/åtte timer i laboratoriet hver dag. Vi har dyktige undervisere og jeg er del av et trygt og inkluderende miljø som gir et godt læringsmiljø, sier Klausen.
Hennes masterprosjekt er innenfor bioraffinering, som handler om utnyttelse av bioressurser fra skog, landbruk og agroindustri for isolering og karakterisering av stoffer av kommersiell verdi. Klausen har sett nærmere på avfall fra soppindustri for å finne eventuelle nye anvendelser.
Er det noen verdifulle molekyler i avfallet? Arbeidet består blant annet i å teste ulike effektiviseringsmetoder.
– Dette prosjektet er uten tvil det jeg har lært mest av på studiet. Gradvis merker jeg at jeg blir mer selvsikker i å reflektere og jobbe inn mot forskning, noe jeg i stor grad kan takke studiet og omgivelsene her på Hamar for, sier Klausen.
Masterprogrammet har en tverrfaglig tilnærming til bioteknologi, noe som gjør at Klausen og medstudentene etter fullførte studier er godt kvalifisert for arbeid i forsknings- og utviklingslaboratorier. At majoriteten av medstudentene er internasjonale studenter og at studiet har engelsk som undervisningsspråk beskriver hun som en styrke.
– Fagmiljøet på studiet er internasjonalt rettet og når man arbeider med forskning innen bioteknologi må man forholde seg til et internasjonalt fagmiljø. Vi som studenter tjener på at studiet ser ut mot verden og at foreleserne tenker stort og internasjonalt, sier Klausen.
Fullfører studiene våren 2023
Selv vil hun etter planen ha fullført mastergraden våren 2023, og holder mulighetene åpne for hva som venter i arbeidslivet. Allerede har hun sikret seg en sommerjobb i form av en 50 prosents stilling som laboratoriearbeider i en forskergruppe på Hamar. Etter to år på Hamar har hun funnet seg godt til rette både i byen og på høgskolen, og har et mål om at de mange timene på laboratoriet kan resultere i fremtidige engasjement ved høgskolen.
– Jeg ønsker på sikt å ta en doktorgrad for å kunne jobbe innen forskning på et høyt nivå og delta i nasjonale og internasjonale prosjekter som skal finne gode samfunnsløsninger ved hjelp av biologi og bioteknologi, avslutter Klausen.