Bioteknologi: Studenter som blir viktige for fremtiden

De siste 35 årene har utviklingen av nye antibiotika stått stille, og bakterier har blitt mer motstandsdyktige. Dette har ført til en stor utfordring for folkehelsen. Men det er håp.

Mann kledd i mørk genser og bukse som jobber på en PC.

Å skrive kode for å sette sammen, merker og samle genomer ved hjelp av bioinformatiske verktøy er en sentral del av Amulyas forskning. Foto: Espen Kristiansen/HINN.

Det kan hende det håpet finnes på Institutt for bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet i Hamar. Der finner du nemlig studenter som kanskje skal være med å løse disse utfordringene i fremtiden.  

Amulya Baral og Crystal Chapagain er to aktive masterstudenter på instituttet og for tiden driver de med forskning til avhandlingene sine.

Dykker ned i avløpsvann, bakterier og antibiotika

Amulya undersøker utbredelsen av antibiotikaresistensgener som finnes i avløpsvann fra bedrifter. Antibiotikaresistensgener gjør nemlig bakterier immune mot antibiotika.

– Jeg valgte dette forskningsfeltet fordi det gir meg mulighet til å dykke ned blant mikrober som spiller en rolle i å rydde opp i rotet som mennesker lager, sier Amulya halvt på spøk.

Kunnskapen som er oppnådd gjennom Amulyas prosjekt begrenser seg ikke til avløpsvann alene, den kan også overføres til andre områder.

– Siden arbeidet mitt også omfatter sammenligning og testing av flere beregningsverktøy, kan resultatene brukes til å bygge en effektiv og smidig prosess som kan brukes til å analysere og trekke ut informasjon fra lignende genetiske datasett, forteller Amulya.

Raskere diagnose, mindre motstandsdyktig og redde liv

Crystal er tilknyttet forskergruppen som jobber med hurtigdiagnostikk av bakterier for å forebygge bakteriers motstandsdyktighet mot antibiotika, og for å gi mer effektiv behandling av sykdommer.

Mer om forskningen på hurtigdiagnostikk

–  Den konvensjonelle prosessen er langvarig og kan ta 3 til 5 dager. Når en pasient er alvorlig syk og ikke har tid til å vente, blir ofte antibiotika som kan drepe flere typer bakterier tatt i bruk, noe som fører til utvikling av mer antibiotikaresistens, forklarer Crystal.

Mann i hvit frakk som jobber på et laboratorium. Han har på seg blå hansker og briller.
Crystal tilsatte menneskelig urin med bakterier for å etterligne urinveisinfeksjoner. Studiens mål var å fastsette påvisningsgrensen for bakterier og bruke funnene i fremtidige kliniske studier. Foto: Espen Kristiansen/HINN.

Crystal undersøker den laveste påvisbare mengden av bakterier i urinprøver som kan forårsake infeksjon.

– Denne forskningen kan bli en milepæl for å etablere en rask diagnostisk tilnærming i kliniske laboratorier og forhindre antibiotikaresistens med riktig bruk av antibiotika, forteller han.

Opplæring av neste generasjons forskere

Masterstudentene representerer den neste generasjonen av forskere som vil jobbe med å løse utfordringene som antibiotikaresistens gir.

Ved Institutt for bioteknologi har studentene mulighet til å jobbe med praktiske forskningsprosjekter for å takle virkelige problemer og få oppdatert kunnskap om bioteknologiske metoder som forventes å bli stadig mer avanserte i mange samfunnssektorer.

– Jeg er fornøyd med studiereisen min ved HINN. Utformingen av laboratoriekursene viser en fullstendig oversikt over bioteknologiske anvendelser, sier Crystal.

– Å gjennomføre et praktisk prosjekt kan utvide forståelsen av et emne betydelig mer enn bare å lese om det, og HINN legger stor vekt på denne tilnærmingen. Vær trygg på at HINN er et fantastisk sted å være for en som ønsker å lære, sier Amulya.

Av Jill Peng
Publisert 3. apr. 2023 15:28 - Sist endret 3. apr. 2023 15:28