Hun vil om få måneder ha fullført master i næringsrettet bioteknologi. Nesreen er utdannet bioingeniør og etter ett år i arbeidslivet flyttet hun fra Lier for å studere i Hamar. Nå har studiet blitt revidert og skiftet navn til master i anvendt bioteknologi og biomedisin.
– En fantastisk mulighet
For å tilrettelegge for studenter som Nesreen med en bachelor i bioingeniørfag i bagasjen, vil det fra og med høsten 2024 være mulig å erstatte to emner fra emneplanen med alternative emner innen laboratoriemedisin. Aman beskriver dette som en fantastisk mulighet for utdannede bioingeniører.
– Jeg tror langt flere bioingeniører nå vil søke seg til studiet. Endringen gjør det mulig å kombinere emner fra bioingeniørutdanningen og spesialisere seg innenfor det de har utdannet seg til, men man kan også spesialisere seg i en mer teknologisk retning, noe jeg tror har mye å si for enkelte bioingeniørstudenter, sier Aman.
Flyttet til Hamar for å studere
Aman er opprinnelig fra Lier og studerte bachelor i bioingeniørfag ved OsloMet. Hun brukte ett år i arbeidslivet som bioingeniør på å finne ut hva hun ønsket å fordype seg i før hun søkte seg til master. Selv om hun ikke fikk anledning til å erstatte to emner fra emneplanen slik som de nye studentene fra høsten av vil få, er hun godt fornøyd med valget av masterstudium.
– Det har vært fint, utfordrende og lærerikt for meg. Spesielt bioinformatikk har tidvis vært litt krevende, men samtidig svært nyttig. Så synes jeg det er positivt med revideringen av studiet. Hadde jeg kun hatt en bachelor i bioingeniørfag nå og hatt muligheten ville jeg begynt på masterutdanningen til høsten siden studiet nå får to valgbare emner, sier Aman.
Aman starter på master i næringsrettet bioteknologi høsten 2022. I utgangspunktet var planen å jobbe noen år til før hun startet med studier igjen, men hun sier selv at hun ble så ivrig da hun kom inn at hun benyttet seg av muligheten umiddelbart.
– Jeg jobbet et år som bioingeniør og ble da mer interessert i det teknologiske aspektet av medisinsk forskning, særlig innen diagnostikk og analyseprinsipper i helsevesenet.
Valgte et litt mindre studiested
Hun valgte Hamar som studiested siden hun trodde hun her ville komme tettere på fagmiljøet og professorene enn i storbyene. I tillegg var det viktig for henne at studiet er næringsrettet, der emner som bioøkonomi og biobusiness er spesielt verdifulle.
I Hamar er det også behov for bioingeniører, slik at hun kunne jobbe litt ved siden av studiene ved Hamar sykehus.
– Det er lett å få seg jobb som bioingeniør i Innlandet. Jeg føler at det er behov for meg og min kompetanse. Samtidig er jeg først og fremst masterstudent på fulltid, men jobber som vikar når jeg har kapasitet, sier Aman.
Masterprosjekt rettet mot traumer
Hun er nå inne i sitt siste semester som masterstudent ved Høgskolen i Innlandet og i sluttfasen av sitt masterprosjekt som er rettet mot laboratoriemedisin, et fagområde mange av de fremtidige bioingeniørstudentene på studiet trolig også vil fordype seg i.
Prosjektet, som er et samarbeid mellom HINN og Sykehuset Innlandet, retter oppmerksomheten mot det biologiske aspektet ved traumer. Aman har sett på biomarkører hos voksne inneliggende pasienter som har opplevd psykologiske traumer og i i enkelte tilfeller har utviklet PTSD og depresjoner. Biomarkører er stoffer eller molekyler som kan måles eller påvises i en kropp eller celle, og som forteller noe om en underliggende tilstand.
Aman har i prosjektet sett etter endringer og sammenlignet resultatene fra disse pasientene med voksne blodgivere. I tillegg er et av målene i prosjektet å undersøke assosiasjoner mellom biomarkørene og diabetes type 2.
– Det er litt for tidlig å si noe om resultatene, men forskning indikerer at biomarkørene jeg har valgt å undersøke, altså Brain-derived neurotrophin factor (BDNF), leptin og adiponectin kan avsløre og forutsi sykdom. Flere studier antyder også at pasienter med traumelidelser kan ha endrede nivåer av disse analyttene i kroppen, og dette kan potensielt påvirke deres metabolisme, sier Aman.
Målet er å fullføre masterprosjektet i løpet av våren. Aman utelukker ikke at hun i fremtiden skal bygge videre på masterprosjektet eller jobbe innen traumeforskning.
– Jeg har flere muligheter i fremtiden. Det kan være aktuelt å jobbe innenfor forskning og diagnostikk, eller ta videre studier i form av en doktorgrad. Høgskolen i Innlandet tilbyr blant annet en Ph.d. i anvendt økologi og bioteknologi, som kan være aktuell, sier Aman.