– Jeg føler absolutt at studiet er både relevant for nåtiden og fremtiden. På overordnet nivå blir det spennende å se om vi på sikt vil klare å få verdensøkonomien til å bli bærekraftig. De faglige diskusjonene på studiet er svært dagsaktuelle og vi har allerede fått relevant kompetanse som kan brukes til å hjelpe bedrifter i å bli mer bærekraftige, sier førsteårsstudent på bachelor i bærekraftsøkonomi, Linnéa Paulsen Lujbregts.
Mens Paulsen Lujbregts har to bachelorgrader fra før, kommer Roxana Ariabod rett fra videregående skole i Askim. Hun hadde i første omgang tenkt å ta studier knyttet til sirkulær økonomi, men da hun ble klar over at det fantes en bachelor i bærekraftsøkonomi kom hun på andre tanker.
– Bærekraftsøkonomi var førstevalget mitt, og det var veldig stort å få studieplass. Jeg merker allerede etter et drøyt semester at jeg og medstudentene mine får verktøyene vi trenger for å kunne være med å gjøre store ting etter fullførte studier, sier Ariabod.
Høgskolen i Innlandet er opptatt av å forberede studentene på et arbeidsliv i endring der bærekraft bare blir viktigere og viktigere. Det er bakgrunnen for at bachelor i bærekraftsøkonomi ble opprettet som studium. Høsten 2020 startet det første kullet opp, og de vil om få måneder være ferdigutdannet, klare for arbeidslivet og for å påvirke fremtiden.
– Studentene som tar dette studiet skal kjennetegnes av engasjement, mot og vilje når de er ferdigutdannet. For å løse dagens utfordringer trenger samfunnet nye forretningsmodeller som bryter med det etablerte. Dette studiet prøver å få studentene til å se helhetlig på økonomi, miljø og sosiale aspekter, for å jobbe systematisk mot mer bærekraft med innovasjon som metode. Dette mener jeg er helt avgjørende for at samfunnet skal håndtere de utfordringene vi står overfor, sier studieprogramansvarlig Hans Olaf Delviken.
Et nytt og aktuelt studium
Paulsen Lujbregts og Ariabod er del av det tredje kullet som startet opp høsten 2022. De har begge fått et godt førsteinntrykk av det relativt ferske studiet, og har allerede skrevet sine første semesteroppgaver om nettopp bærekraft. Ariabod skrev om lektøysfirmaet Mattel, som ble annet står bak Barbie-dukkene og hvordan de jobber med bærekraft, mens Paulsen Lujbregts skrev om et firma i treindustrien.
– Jeg så nærmere på forhold i skjæringspunktet mellom bærekraft, miljø og samfunn. Neste steg er å lære mer om miljøpsykologi, samt få innsikt i hvor mye Co2 ulike bedrifter bruker, såkalt science based targets. Næringslivet i regionen her er interessert i å samarbeide med studentene tidlig i studieløpet, noe som har stor verdi for begge parter, sier Paulsen Lujbregts.
Tett kontakt med næringslivet
Generelt blir næringslivet stadig mer opptatt av og interessert i bærekraft, og behovet for ansatte med kompetanse innen dette fagområde blir stadig større. Studiet har vært etterspurt av næringslivet, og virksomheter i spesielt Kongsvingerregionen er tett på fagmiljøet ved studiet.
– Studiet er samlingsbasert, men vi er ikke desentralisert her på Kongsvinger. Vi har et inkluderende miljø der vi blir sett og inkludert av fagmiljøet. Det er mye som skjer, for eksempel seminarer og konferanser med næringslivet der vi får muligheten til å bygge nettverk, sier Paulsen Lujbregts.
– Jeg setter veldig pris på samarbeidet med næringslivet og synes det er positivt at de involverer seg. Som student merker jeg at vi er attraktive også eksternt, og allerede har det jeg har lært på studiet forandret hverdagen min. Jeg kjøper mindre plastikk, benytter meg av flere veganske produkter og benytter ikke produkter som har blitt testet på dyr, for eksempel. Men det viktigste er nok at jeg har fått en helt annen forståelse av hva bærekraft innebærer, sier Ariabod.
Handler om mye mer enn bærekraft
Studiet handler nemlig om langt mer enn bare bærekraft. Studentene får en bred økonomisk-administrativ kunnskap, som kombineres med mer spesialisert kompetanse innenfor bærekraft. Bærekraft er mer enn kun miljø, og sammenhengen med spesielt økonomisk lønnsomhet og sosiale forhold står sentralt i studiet.
– Jeg opplever at det er et stort behov for å tenke mer helhetlig, og jeg mener bærekraft er det perfekte instrumentet for å ivareta en balansert helhet. Bærekraft har for mange i lang tid dreid seg kun om miljø, noe som er feil. Det dreier seg om å tenke helhetlig og balansere måten vi styrer og lever på slik at vi ivaretar framtidens behov, både med tanke på miljø, økonomi og sosiale forhold, sier Delviken.
– Jeg har fått en helt annen forståelse av begrepet bærekraft etter at jeg startet på studiet. Tidligere knyttet jeg det først og fremst til miljøspørsmål, men det omfatter mye mer. Hva er bærekraftig, og hva er ikke? Det er mange spørsmål knyttet til denne tematikken, og studiet vil forhåpentligvis gi meg verktøyene til å kunne svare på mange av disse, sier Paulsen Lujbregts.
Paulsen Lujbregts vil ha fullført bachelorgraden våren 2025. Da er planen å bruke det hun har lært i praksis, men hun utelukker ikke at hun vil kombinere jobb med studier.
– Det er mange muligheter som åpner seg etter fullført grad. Personlig er master i digitalisering og bærekraft et veldig aktuelt studium på litt lengre sikt, men tema som miljøpsykologi og innovasjon vil jeg også gjerne lære mer om, sier Paulsen Lujbregts.
– På sikt ønsker jeg å jobbe med å gjøre en eller flere bedrifter med bærekraftige, men om jeg vil gjøre det med en gang etter fullført bachelorgrad må jeg vurdere nærmere. Mange dører vil åpnes med fullført bachelorgrad innen bærekraftsøkonomi, så bare tenk hvor mange flere som åpnes etter en fullført master, avslutter Ariabod.