Benjamin reddet skolestarten i Botnhamn

Vår tidligere student Benjamin Stenberg ble avgjørende for at Botnhamn skole fikk startet opp høsten 2023. 

To lærere og en rektor utenfor en skolebygning.

Benjamin Stenberg ( til venstre) jobber nå ved Botnhamn skole. Her med rektor Birgit Renland Johansen og en kollega. Foto: Kari H.Slaattelied, Senja kommune.  

– Det er utrolig vanskelig å få tak i kvalifiserte lærere for øyeblikket, så denne ansettelsen var helt avgjørende for oss. Det var en reell fare for at vi ikke kunne starte opp skoleåret før vi fikk ansatt Benjamin og en annen kvalifisert søker, sier rektor ved Botnhamn skole, Birgit Renland Johansen.  

Jobber i Senja kommune

Stenbergs nye arbeidsplass er en liten distriktsskole i et bygdesamfunn, der skolen spiller en viktig rolle for å holde liv i lokalsamfunnet.

Skolen i Senja kommune har slitt med lærermangel og få kvalifiserte søkere til de ledige lærerstillingene ved skolen. Derfor bestemte administrasjonen ved skolen seg for å tilby et såkalt tilretteleggingstilskudd på 100.000 kroner, som har en bindingstid på to år.

– For min del var det avgjørende at skolen kunne tilby en fast stilling på 100 prosent. Jobbtilbudene jeg har fått har kun vært prosentstillinger. I tillegg var det et stort pluss at skolen kan tilby etterutdanning og at den tilbyr en god bonusordning, sier Stenberg.

Stenberg fullførte i vår sine studier ved Høgskolen i Innlandet. Hos oss har 25-åringen blitt lektor i kroppsøving og idrett, i tillegg til at han har tatt ett år med samfunnsfag på Hamar.

– Dette er en fin ordning for nyutdannede studenter som meg slik at vi kan komme i gang med voksenlivet. Jeg har studert i seks år, så det har blitt en del i studielån, sier Stenberg.

Lærer som står med en ball i hendene i en gymsal.
Benjamin Stenberg er utdannet lektor ved Høgskolen i Innlandet. Foto: Privat. 

Renland Johansen viser til at de lave søkertallene til lærerutdanningene gjør det spesielt krevende for skoler ute i distriktene å få kvalifisert arbeidskraft i konkurranse med de store skolene i de større byene. Hun tror slike virkemidler i fremtiden blir mer vanlige. Nå er hun glad for å ha fått Stenberg med på laget.

– Benjamin har taklet overgangen til læreryrket og kommet godt i gang. Han har blitt kastet inn i kontaktlærerarbeid og må tidvis undervise i fag han ikke har utdanning i, men har taklet utfordringen kjempefint, sier Renland Johansen.  

Fra Innlandet til Nord-Norge

Stenberg er opprinnelig fra Sør-Odal, og gode erfaringer fra idrettslinja på Kongsvinger på videregående åpnet øynene hans for læreryrket og ønsket om å bli idrettslærer. Først startet han på faglærerutdanning i kroppsøving i Elverum. Her ble han i fem år etter at han fordypet seg og tok master i kroppsøving og idrett, før han tok tilleggsfag i samfunnsfag for å stille sterkere på arbeidsmarkedet.

– Broren min startet i Elverum året før meg, og anbefalte studiet. Nå har vi begge master i kroppsøving og idrett fra HINN. Han jobber nå som barneskolelærer i Moss, sier Stenberg.

Føler seg godt rustet til læreryrket

Det har de siste månedene vært mye diskusjon om både læreryrket og rekruttering til lærerutdanninger landet over. Stenberg angrer ikke på sitt eget utdanningsvalg, og mener han er godt rustet til å håndtere det som tidvis kan bli krevende arbeidsdager.

– Lærerne på Elverum var veldig dyktige og flinke til å holde oss motiverte. Det var en praktisk tilnærming til det vi lærte, noe jeg satte stor pris på. I kombinasjon med ambisiøse medelever og et godt miljø ble det et godt læringsmiljø for meg, sier Stenberg.

Så hva kan gjøres for å redusere gjennomtrekket og få lærere til å bli i jobben?

Selv om han personlig har fått glede av en bonusordning tror Stenberg ikke høyere lønn er løsningen. Han tror økt lønn vil kunne motivere enkelte til å ta lærerutdanning, men at andre tiltak må til for å få lærerutdannede personer til å bli værende i yrket.

– Jeg tror mye handler om tilstrekkelig med ressurser i klasserommet. Er man lærer alene for 30 elever kan det bli mye å holde styr på. Som lærer er man ansvarlig for at det faglige utbyttet til elevene, men samtidig må man ta hensyn til de enkelte, for eksempel elever med ulike diagnoser. Rollen som lærer handler mye om å finne gode løsninger og et tilpasset opplegg slik at alle henger med på det faglige, sier Stenberg.

Mannlig lærer som skriver på en tavla.
Samfunnsfag er et av fagene som Benjamin underviser i. Foto: Privat. 

Vil ta videreutdanning

Selv har han forpliktet seg til å jobbe minst to år ved Botnhamn skole. Planen er å ta ett år av gangen og gjøre en så god jobb som mulig, slik at han får gode referanser og ikke minst relevant erfaring. Stillingen åpner også for etter- og videreutdanning, noe han ønsker å benytte seg av.

– Jeg har kun studert samfunnsfag og kroppsøving, og ønsker å fordype meg i flere av de klassiske grunnfagene siden jeg ser for meg en framtid som lærer, også på litt lengre sikt. Jeg trives og det er mye positivt med yrket som driver meg gjennom dagene her, sier Stenberg.

– Unge, nyutdannede gutter som ser for seg en fremtid som lærere i skolen er en stor ressurs for oss, avslutter Renland Johansen.

Av Håkon Boye Bergum
Publisert 13. sep. 2023 14:00 - Sist endret 3. jan. 2024 10:27