Barbara Zimmermann

• Mayer, Martin; Furuhovde, Erlend; Nordli, Kristoffer; Ausilio, Giorgia; Wabakken, Petter & Eriksen, Ane [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). Monitoring GPS-collared moose by ground versus drone approaches: efficiency and disturbance effects. Wildlife Biology. ISSN 0909-6396. doi: 10.1002/wlb3.01213.
• Spedener, Mélanie; Mathisen, Karen Marie; Hauer, Josh; Hérault, Rémi; Austrheim, Gunnar & Tofastrud, Morten [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Effects of cattle grazing on young spruce trees in boreal production forest. Trees, Forests and People. ISSN 2666-7193. 16. doi: 10.1016/j.tfp.2024.100596. Fulltekst i vitenarkiv
• Miltz, Cecilia; Eriksen, Ane; Wikenros, Camilla; Wabakken, Petter; Sand, Håkan & Zimmermann, Barbara (2024). Will future wind power development in Scandinavia have an impact on wolves? Wildlife Biology. ISSN 0909-6396. doi: 10.1002/wlb3.01250.
• Nordli, Kristoffer; Walton, Zea Ann; Eriksen, Ane; Rogstad, Marius; Zimmermann, Barbara & Wikenros, Camilla [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2024). Carcass provisioning and intra-guild risk avoidance between two sympatric large carnivores. Behavioral Ecology and Sociobiology. ISSN 0340-5443. 78(2). doi: 10.1007/s00265-023-03423-6.
• Spedener, Mélanie; Tofastrud, Morten; Austrheim, Gunnar & Zimmermann, Barbara (2024). A Grazer in a Browser's Habitat: Resource Selection of Foraging Cattle in Productive Boreal Forest. Rangeland Ecology & Management. ISSN 1550-7424. 93, s. 15–23. doi: 10.1016/j.rama.2023.12.004. Fulltekst i vitenarkiv
• Ausilio, Giorgia; Sand, Håkan; Wikenros, Camilla; Aronsson, Malin; Milleret, Cyril Pierre & Nordli, Kristoffer [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2023). Effects of large carnivores, hunter harvest, and weather on the mortality of moose calves in a partially migratory population. Wildlife Biology. ISSN 0909-6396. doi: 10.1002/wlb3.01179. Fulltekst i vitenarkiv
• Kirchner, Theresa Margret; Devineau, Olivier; Chimienti, Marianna; Thompson, Daniel P.; Crouse, John & Evans, Alina [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Predicting moose behaviors from tri-axial accelerometer data using a supervised classification algorithm. Animal Biotelemetry. ISSN 2050-3385. 11. doi: 10.1186/s40317-023-00343-0. Fulltekst i vitenarkiv
• Neby, Magne; Andreassen, Harry Peter; Milleret, Cyril Pierre; Pedersen, Simen; Peris Tamayo, Ana-Maria & Sanchez, David Carricondo [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Small rodent monitoring at Birkebeiner Road, Norway. Biodiversity Data Journal. ISSN 1314-2836. 11. doi: 10.3897/BDJ.11.E105914. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Northern small mammal populations are renowned for their multi-annual population cycles. Population cycles are multi-faceted and have extensive impacts on the rest of the ecosystem. In 2011, we started a student-based research activity to monitor the variation of small rodent density along an elevation gradient following the Birkebeiner Road, in southeast Norway. Fieldwork was conducted by staff and students at the University campus Evenstad, Inland Norway University of Applied Sciences, which has a long history of researching cyclic population dynamics. The faculty has a strong focus on engaging students in all parts of the research activities, including data collection. Small rodents were monitored using a set of snap trap stations. Trapped animals were measured (e.g. body mass, body length, sex) and dissected to assess their reproductive status. We also characterised the vegetation at trapping sites.

• Wikenros, Camilla; Di Bernardi, Cecilia; Zimmermann, Barbara; Åkesson, Mikael; Demski, Maike & Flagstad, Øystein [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2023). Scavenging patterns of an inbred wolf population in a landscape with a pulse of human-provided carrion. Ecology and Evolution. ISSN 2045-7758. 13(7). doi: 10.1002/ece3.10236. Fulltekst i vitenarkiv
• Versluijs, Erik; Niccolai, Laura Jeanne; Spedener, Mélanie; Zimmermann, Barbara; Hessle, Anna & Tofastrud, Morten [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Classification of behaviors of free-ranging cattle using accelerometry signatures collected by virtual fence collars. Frontiers in Animal Science. 4, s. 1–13. doi: 10.3389/fanim.2023.1083272. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Precision farming technology, including GPS collars with biologging, has revolutionized remote livestock monitoring in extensive grazing systems. High resolution accelerometry can be used to infer the behavior of an animal. Previous behavioral classification studies using accelerometer data have focused on a few key behaviors and were mostly conducted in controlled situations. Here, we conducted behavioral observations of 38 beef cows (Hereford, Limousine, Charolais, Simmental/NRF/Hereford mix) free-ranging in rugged, forested areas, and fitted with a commercially available virtual fence collar (Nofence) containing a 10Hz tri-axial accelerometer. We used random forest models to calibrate data from the accelerometers on both commonly documented (e.g., feeding, resting, walking) and rarer (e.g., scratching, head butting, self-grooming) behaviors. Our goal was to assess pre-processing decisions including different running mean intervals (smoothing window of 1, 5, or 20 seconds), collar orientation and feature selection (orientation-dependent versus orientation-independent features). We identified the 10 most common behaviors exhibited by the cows. Models based only on orientation-independent features did not perform better than models based on orientation-dependent features, despite variation in how collars were attached (direction and tightness). Using a 20 seconds running mean and orientation-dependent features resulted in the highest model performance (model accuracy: 0.998, precision: 0.991, and recall: 0.989). We also used this model to add 11 rarer behaviors (each< 0.1% of the data; e.g. head butting, throwing head, self-grooming). These rarer behaviors were predicted with less accuracy because they were not observed at all for some individuals, but overall model performance remained high (accuracy, precision, recall >98%). Our study suggests that the accelerometers in the Nofence collars are suitable to identify the most common behaviors of free-ranging cattle. The results of this study could be used in future research for understanding cattle habitat selection in rugged forest ranges, herd dynamics, or responses to stressors such as carnivores, as well as to improve cattle management and welfare.

• Nordli, Kristoffer; Wabakken, Petter; Eriksen, Ane; Sand, Håkan; Wikenros, Camilla & Maartmann, Erling [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Spatial and temporal cohesion of parents and offspring in a social large carnivore. Animal Behaviour. ISSN 0003-3472. 197, s. 155–167. doi: 10.1016/j.anbehav.2022.12.006. Fulltekst i vitenarkiv
• Ausilio, Giorgia; Wikenros, Camilla; Sand, Håkan; Wabakken, Petter; Eriksen, Ane & Zimmermann, Barbara (2022). Environmental and anthropogenic features mediate risk from human hunters and wolves for moose. Ecosphere. ISSN 2150-8925. 13(12). doi: 10.1002/ecs2.4323. Fulltekst i vitenarkiv
• Smith, Adam F.; Ciuti, Simone; Shamovich, Dmitry; Fenchuk, Viktar; Zimmermann, Barbara & Heurich, Marco Dietmar (2022). Quiet islands in a world of fear: Wolves seek core zones of protected areas to escape human disturbance. Biological Conservation. ISSN 0006-3207. 276. doi: 10.1016/j.biocon.2022.109811. Fulltekst i vitenarkiv
• Loosen, Anne Elizabeth; Devineau, Olivier; Zimmermann, Barbara & Mathisen, Karen Marie (2022). The importance of evaluating standard monitoring methods: Observer bias and detection probabilities for moose pellet group surveys. PLOS ONE. ISSN 1932-6203. 17(7). doi: 10.1371/journal.pone.0268710. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Counting is not always a simple exercise. Specimens can be misidentified or not detected when they are present, giving rise to unidentified sources of error. Deer pellet group counts are a common method to monitor abundance, density, and population trend. Yet, detection errors and observer bias could introduce error into sometimes very large (spatially, temporally) datasets. For example, in Scandinavia, moose (Alces alces) pellet group counts are conducted by volunteer hunters and students, but it is unknown how much uncertainty observer error introduces into these datasets. Our objectives were to 1) estimate the detection probability of moose pellet groups; 2) identify the primary variables leading to detection errors including prior observer experience; and 3) compare density estimates using single and double observer counts. We selected a subset of single observer plots from a long-term monitoring project to be conducted as dependent double observer surveys, where primary and secondary observers worked simultaneously in the field. We did this to quantify detection errors for moose pellet groups, which were previously unknown in Scandinavia, and to identify covariates which introduced variation into our estimates. Our study area was in the boreal forests of southern Norway where we had a nested grid of 100-m2 plots that we surveyed each spring. Our observers were primarily inexperienced. We found that when pellet groups were detected by the primary observer, the secondary observer saw additional pellet groups 42% of the time. We found search time was the primary covariate influencing detection. We also found density estimates from double observer counts were 1.4 times higher than single observer counts, for the same plots. This density underestimation from single observer surveys could have consequences to managers, who sometimes use pellet counts to set harvest quotas. We recommend specific steps to improve future moose pellet counts.

• Eriksen, Ane; Versluijs, Erik; Fuchs, Boris; Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter & Ordiz, Andres [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2022). A Standardized Method for Experimental Human Approach Trials on Wild Wolves. Frontiers in Ecology and Evolution. ISSN 2296-701X. 10. doi: 10.3389/fevo.2022.793307. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  As wolves recolonize areas of Europe ranging from moderate to high anthropogenic impact, fear of wolves is a recurring source of conflict. Shared tools for evaluating wolf responses to humans, and comparing such responses across their range, can be valuable. Experiments in which humans approach wild wolves can increase our understanding of how wolves respond to humans, facilitating human-wolf coexistence. We have developed the first standardized protocol for evaluating wolf responses to approaching humans using high-resolution GPS data, and tested it on wild wolves. We present a field protocol for experimentally approaching GPS-collared wolves, a descriptive comparison of two statistical methods for detecting a measurable flight response, a tutorial for identifying wolf flight initiation and resettling positions, and an evaluation of the method when reducing GPS positioning frequency. The field protocol, a data collection form, and the tutorial with R code for extracting flight parameters are provided. This protocol will facilitate studies of wolf responses to approaching humans, applicable at a local, national, and international level. Data compiled in a standardized way from multiple study areas can be used to quantify the variation in wolf responses to humans within and between populations, and in relation to predictors such as social status, landscape factors, or human population density, and to establish a baseline distribution of wolf response patterns given a number of known predictors. The variation in wolf responses can be used to assess the degree to which results can be generalized to areas where GPS studies are not feasible, e.g., for predicting the range of likely wolf behaviors, assessing the likelihood of wolf-human encounters, and complementing existing tools for evaluating reports of bold wolves. Showing how wolves respond to human encounters should help demystify the behavior of wild wolves toward humans in their shared habitat.

• Versluijs, Erik; Eriksen, Ane; Fuchs, Boris; Wikenros, Camilla; Sand, Håkan & Wabakken, Petter [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Wolf Responses to Experimental Human Approaches Using High-Resolution Positioning Data. Frontiers in Ecology and Evolution. ISSN 2296-701X. 10. doi: 10.3389/fevo.2022.792916. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Humans pose a major mortality risk to wolves. Hence, similar to how prey respond to predators, wolves can be expected to show anti-predator responses to humans. When exposed to a threat, animals may show a fight, flight, freeze or hide response. The type of response and the circumstances (e.g., distance and speed) at which the animal flees are useful parameters to describe the responses of wild animals to approaching humans. Increasing knowledge about behavioral responses of wolves toward humans might improve appropriate management and decrease conflicts related to fear of wolves. We did a pilot study by conducting 21 approach trials on seven GPS-collared wolves in four territories to investigate their responses to experimental human approaches. We found that wolves predominantly showed a flight response (N = 18), in a few cases the wolf did not flee (N = 3), but no wolves were seen or heard during trials. When wolves were downwind of the observer the flight initiation distance was significantly larger than when upwind, consistent with the hypothesis that conditions facilitating early detection would result in an earlier flight. Our hypothesis that early detection would result in less intense flights was not supported, as we found no correlation between flight initiation distances and speed, distance or straightness of the flight. Wolves in more concealed habitat had a shorter flight initiation distance or did not flee at all, suggesting that perceived risk might have been affected by horizontal visibility. Contrary to our expectation, resettling positions were less concealed (larger horizontal visibility) than the wolves’ initial site. Although our small number of study animals and trials does not allow for generalizations, this pilot study illustrates how standardized human approach trials with high-resolution GPS-data can be used to describe wolf responses at a local scale. In continuation, this method can be applied at larger spatial scales to compare wolf flight responses within and between populations and across anthropogenic gradients, thus increasing the knowledge of wolf behavior toward humans, and potentially improving coexistence with wolves across their range.

• Rodríguez-Recio, Mariano; Wikenros, Camilla; Zimmermann, Barbara & Sand, Håkan (2022). Rewilding by Wolf Recolonisation, Consequences for Ungulate Populations and Game Hunting. Biology (Basel). ISSN 2079-7737. 11(2). doi: 10.3390/biology11020317. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Simple Summary: Humans extirpated the wolf Canis lupus from many regions of Europe. Today, the wolf is returning to many of these areas, and with it, people’s opposition due to its predatory habits on, among others, ungulate game species. Based on existing data on wolf prey selection, kill rates and territory size, we extrapolated the results from central Sweden and Poland to southern Sweden, where wolf recolonization has not yet occurred and conservation conflicts with hunters are expected. Thus, we calculated the proportion of moose Alces alces, roe deer Capreolus capreolus, red deer Cervus elaphus, fallow deer Dama dama and wild boar Sus scrofa that would be killed by wolves in the municipalities of southern Sweden if wolf recolonization occurs. We found that the current system of five ungulate species in southern Sweden could potentially support a wolf density two to four times higher than in the current wolf distribution in central Sweden, which are mainly inhabited by roe deer and moose. With this type of research, we can anticipate and work to ameliorate the social unrest and expected conservation conflicts that may arise once wolves or other large carnivore species recolonize areas of Europe that are returning to the wild. Abstract: The ongoing recolonisations of human-transformed environments in Europe by large carnivores like the wolf Canis lupus means that conservation conflicts could re-surface, among other reasons, due to predation on ungulate game species. We estimated the effect of wolves on ungulate species using data on wolf prey selection, kill rates and territory size to build a hypothetical case of future expansion. We extrapolated results on predation from the current wolf distribution in central Sweden and eastern Poland to the eventual wolf recolonisation of southern Sweden. We then calculated the proportion of five ungulate game species killed annually by wolves, and the ratio between the predicted annual predation by wolves given future colonization and the number of ungulates currently harvested by hunters. Results showed that wolf recolonization in southern Sweden would have a minor impact on the estimated population densities of red deer Cervus elaphus, fallow deer Dama dama and wild boar Sus scrofa, but is likely to lead to a significant reduction in human captures of moose Alces alces and roe deer Capreolus capreolus. The current five-ungulate species system in southern Sweden suggests a potential for two to four times higher wolf density than the two-ungulate species system in the northern part of their current distribution. Management and conservation of recolonizing large carnivores require a better understanding of the observed impact on game populations under similar ecological conditions to ameliorate conservation conflicts and achieve a paradigm of coexistence. Integrating these predictions into management is paramount to the current rewilding trend occurring in many areas of Europe or North America.

• Tallian, Aimee Grace; Ordiz, Andres; Metz, Matthew C.; Zimmermann, Barbara; Wikenros, Camilla & Smith, Douglas W. [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2021). Of wolves and bears: Seasonal drivers of interference and exploitation competition between apex predators. Ecological Monographs. ISSN 0012-9615. 92(2). doi: 10.1002/ecm.1498. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Competition between apex predators can alter the strength of top-down forcing, yet we know little about the behavioral mechanisms that drive competition in multipredator ecosystems. Interactions between predators can be synergistic (facilitative) or antagonistic (inhibitive), both of which are widespread in nature, vary in strength between species and across space and time, and affect predation patterns and predator–prey dynamics. Recent research has suggested that gray wolf (Canis lupus) kill rates decrease where they are sympatric with brown bears (Ursus arctos), however, the mechanisms behind this pattern remain unknown. We used data from two long-term research projects in Scandinavia (Europe) and Yellowstone National Park (North America) to test the role of interference and exploitation competition from bears on wolf predatory behavior, where altered wolf handling and search time of prey in the presence of bears are indicative of interference and exploitation competition, respectively. Our results suggest the mechanisms driving competition between bears and wolves were dependent on the season and study system. During spring in Scandinavia, interference competition was the primary mechanism driving decreased kill rates for wolves sympatric with bears; handling time increased, but search time did not. In summer, however, when both bear and wolf predation focused on neonate moose, the behavioral mechanism switched to exploitation competition; search time increased, but handling time did not. Alternartively, interference competition did affect wolf predation dynamics in Yellowstone during summer, where wolves prey more evenly on neonate and adult ungulates. Here, bear presence at a carcass increased the amount of time wolves spent at carcasses of all sizes and wolf handling time for small prey, but decreased handling time for the largest prey. Wolves facilitate scavenging opportunities for bears, however, bears alter wolf predatory behavior via multiple pathways and are primarily antagonistic to wolves. Our study helps to clarify the behavioral mechanisms driving competition between apex predators, illustrating how interspecific interactions can manifest into population-level predation patterns.

• Sebastián-González, Esther; Morales-Reyes, Zebensui; Botella, Francisco; Naves-Alegre, Lara; Pérez-García, Juan M. & Mateo-Tomás, Patricia [Vis alle 59 forfattere av denne artikkelen] (2021). Functional traits driving species role in the structure of terrestrial vertebrate scavenger networks. Ecology. ISSN 0012-9658. 102(12). doi: 10.1002/ecy.3519. Fulltekst i vitenarkiv
• Wikenros, Camilla; Gicquel, Morgane; Zimmermann, Barbara; Flagstad, Øystein & Åkesson, Mikael (2021). Age at first reproduction in wolves: Different patterns of density dependence for females and males. Proceedings of the Royal Society of London. Biological Sciences. ISSN 0962-8452. 288(1948). doi: 10.1098/rspb.2021.0207. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Age at first reproduction constitutes a key life-history trait in animals and is evolutionarily shaped by fitness benefits and costs of delayed versus early reproduction. The understanding of how intrinsic and extrinsic changes affects age at first reproduction is crucial for conservation and management of threatened species because of its demographic effects on population growth and generation time. For a period of 40 years in the Scandinavian wolf (Canis lupus) population, including the recolonization phase, we estimated age at first successful reproduction (pup survival to at least three weeks of age) and examined how the variation among individuals was explained by sex, population size (from 1 to 74 packs), primiparous or multiparous origin, reproductive experience of the partner and inbreeding. Median age at first reproduction was 3 years for females (n = 60) and 2 years for males (n = 74), and ranged between 1 and 8–10 years of age (n = 297). Female age at first reproduction decreased with increasing population size, and increased with higher levels of inbreeding. The probability for males to reproduce later first decreased, reaching its minimum when the number of territories approached 40–60, and then increased with increasing population size. Inbreeding for males and reproductive experience of parents and partners for both sexes had overall weak effects on age at first reproduction. These results allow for more accurate parameter estimates when modelling population dynamics for management and conservation of small and vulnerable wolf populations, and show how humans through legal harvest and illegal hunting influence an important life-history trait like age at first reproduction. ecology, age at first birth, age at maturity, Allee effect, Canis lupus, primiparity, inbreeding

• Tallian, Aimee Grace; Ordiz, Andres; Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Wikenros, Camilla & Wabakken, Petter [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). The return of large carnivores: Using hunter observation data to understand the role of predators on ungulate populations. Global Ecology and Conservation. ISSN 2351-9894. 27. doi: 10.1016/j.gecco.2021.e01587. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Large carnivores play a key ecological role in nature, yet quantifying the effects of predation at large spatiotemporal scales remains challenging. Wolves and brown bears have recovered in Sweden, where they share the same staple prey, moose. This ecosystem is representative of the Eurasian boreal realm, and makes an interesting case study for exploring the use of hunter-collected observation data to understand the ecological effects of large carnivore recovery in human-dominated ecosystems. We used over 50 million hours of moose ob-servation data collected by “citizen scientists” (i.e., moose hunters) between 2000 and 2017 to evaluate the role of recovering bear and wolf populations on an important ungulate vital rate, calf/cow ratio (the number of observed calves per female in fall). Calf/cow ratios were negatively correlated with both wolf and bear densities, suggesting that summer calf survival decreased via predation. Calf/cow ratios decreased by 7% and 17% in the northern and southern areas where bears and wolves were allopatric, respectively. Where wolves and bears were sympatric, the effect of predator densities was additive; calf/cow ratios decreased by 18%. However, both calf/cow ratios and moose densities declined over the last ~20 years across Sweden, including areas where wolves and bears were absent. While recolonizing large carnivores affected ungulate vital rates in Sweden’s human-dominated landscape, they were likely not the primary driver of long-term moose population trends. Our results re-inforce that citizen-collected data are a useful wildlife monitoring tool that help understand ecological processes, including the effects of recovering carnivores on prey populations. Brown bear Calf/cow ratio Carnivore recovery Predator-prey interactions Wolf

• Loosen, Anne Elizabeth; Devineau, Olivier; Zimmermann, Barbara; Cromsigt, Joris P. G. M.; Pfeffer, Sabine & Skarpe, Christina [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Roads, forestry, and wolves interact to drive moose browsing behavior in Scandinavia. Ecosphere. ISSN 2150-8925. 12(1). doi: 10.1002/ecs2.3358. Fulltekst i vitenarkiv
• Loosen, Anne Elizabeth; Devineau, Olivier; Skarpe, Christina; Zimmermann, Barbara; Cromsigt, Joris & Mathisen, Karen Marie (2021). Ungulate-adapted forestry shows promise for alleviating pine browsing damage. Forest Ecology and Management. ISSN 0378-1127. 482(118808). doi: 10.1016/j.foreco.2020.118808. Fulltekst i vitenarkiv
• Sebastián-González, Esther; Morales-Reyes, Zebensui; Botella, Francisco; Naves-Alegre, Lara; Pérez-García, Juan M. & Mateo-Tomás, Patricia [Vis alle 57 forfattere av denne artikkelen] (2020). Network structure of vertebrate scavenger assemblages at the global scale: drivers and ecosystem functioning implications. Ecography. ISSN 0906-7590. 43(8), s. 1143–1155. doi: 10.1111/ecog.05083. Fulltekst i vitenarkiv
• Wikenros, Camilla; Sand, Håkan; Månsson, Johan; Maartmann, Erling; Eriksen, Ane & Wabakken, Petter [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2020). Impact of a recolonizing, cross‑border carnivore population on ungulate harvest in Scandinavia. Scientific Reports. ISSN 2045-2322. 10(1), s. 1–11. doi: 10.1038/s41598-020-78585-8. Fulltekst i vitenarkiv
• Ordiz, Andres; Milleret, Cyril; Uzal, Antonio; Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter & Wikenros, Camilla [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2020). Individual Variation in Predatory Behavior, Scavenging and Seasonal Prey Availability as Potential Drivers of Coexistence between Wolves and Bears. Diversity. ISSN 1424-2818. 12(9). doi: 10.3390/d12090356. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Several large carnivore populations are recovering former ranges, and it is important to understand interspecific interactions between overlapping species. In Scandinavia, recent research has reported that brown bear presence influences gray wolf habitat selection and kill rates. Here, we characterized the temporal use of a common prey resource by sympatric wolves and bears and described individual and seasonal variation in their direct and/or indirect interactions. Most bear–wolf interactions were indirect, via bear scavenging of wolf kills. Bears used >50% of wolf kills, whereas we did not record any wolf visit at bear kills. Adult and subadult bears visited wolf kills, but female bears with cubs of the year, the most vulnerable age class to conspecifics and other predators, did not. Wolf and bear kill rates peaked in early summer, when both targeted neonate moose calves, which coincided with a reduction in bear scavenging rate. Some bears were highly predatory and some did not kill any calf. Individual and age-class variation (in bear predation and scavenging patterns) and seasonality (in bear scavenging patterns and main prey availability of both wolves and bears) could mediate coexistence of these apex predators. Similar processes likely occur in other ecosystems with varying carnivore assemblages. apex predators; bear; interspecific interactions; moose; predation; scavenging; wolf

• Sanchez, David Carricondo; Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter; Eriksen, Ane; Milleret, Cyril Pierre & Ordiz, Andres [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). Wolves at the door? Factors influencing the individual behavior of wolves in relation to anthropogenic features. Biological Conservation. ISSN 0006-3207. 244. doi: 10.1016/j.biocon.2020.108514. Fulltekst i vitenarkiv
• Ordiz, Andres; Uzal, Antonio; Milleret, Cyril Pierre; Sanz-Perez, Ana; Zimmermann, Barbara & Wikenros, Camilla [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2020). Wolf habitat selection when sympatric or allopatric with brown bears in Scandinavia. Scientific Reports. ISSN 2045-2322. 10. doi: 10.1038/s41598-020-66626-1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Habitat selection of animals depends on factors such as food availability, landscape features, and intraand interspecific interactions. Individuals can show several behavioral responses to reduce competition for habitat, yet the mechanisms that drive them are poorly understood. This is particularly true for large carnivores, whose fine-scale monitoring is logistically complex and expensive. In Scandinavia, the home-range establishment and kill rates of gray wolves (Canis lupus) are affected by the coexistence with brown bears (Ursus arctos). Here, we applied resource selection functions and a multivariate approach to compare wolf habitat selection within home ranges of wolves that were either sympatric or allopatric with bears. Wolves selected for lower altitudes in winter, particularly in the area where bears and wolves are sympatric, where altitude is generally higher than where they are allopatric. Wolves may follow the winter migration of their staple prey, moose (Alces alces), to lower altitudes. Otherwise, we did not find any effect of bear presence on wolf habitat selection, in contrast with our previous studies. Our new results indicate that the manifestation of a specific driver of habitat selection, namely interspecific competition, can vary at different spatial-temporal scales. This is important to understand the structure of ecological communities and the varying mechanisms underlying interspecific interactions.

• van der Veen, Bert; Mattisson, Jenny; Zimmermann, Barbara; Odden, John & Persson, Jens (2020). Refrigeration or anti-theft? Food-caching behavior of Wolverines (Gulo gulo) in Scandinavia. Behavioral Ecology and Sociobiology. ISSN 0340-5443. 74(5). doi: 10.1007/s00265-020-2823-4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Food-caching animals can gain nutritional advantages by buffering seasonality in food availability, especially during times of scarcity. The wolverine (Gulo gulo) is a facultative predator that occupies environments of low productivity. As an adaptation to fluctuating Food availability, wolverines cache perishable food in snow, boulders, and bogs for short- and long-term storage. We studied caching behavior of 38 GPS-collared wolverines in four study areas in Scandinavia. By investigating clusters of GPS locations, we identified a total of 303 food caches from 17 male and 21 female wolverines.Wolverines cached food all year around, from both scavenging and predation events, and spaced their caches widely within their home range.Wolverines cached food items on average 1.1 km from the food source andmade between 1 and 6 caches per source.Wolverines cached closer to the source when scavenging carcasses killed by other large carnivores; this might be a strategy to optimize food gain when under pressure of interspecific competition.When caching, wolverines selected for steep and rugged terrain in unproductive habitat types or in forest, indicating a preference for less-exposed sites that can provide cold storage and/or protection against pilferage. The observed year-round investment in caching by Wolverines underlines the importance of food predictability for survival and reproductive success in this species. Increasing temperatures as a consequence of climate change may provide newchallenges for wolverines by negatively affecting the preservation of cached food and by increasing competition from pilferers that benefit from awarmer climate. It is however still not fully understood which consequences this may have for the demography and behavior of the wolverine.

• Tofastrud, Morten; Hessle, Anna; Rekdal, Yngve & Zimmermann, Barbara (2020). Weight gain of free-ranging beef cattle grazing in the boreal forest of south-eastern Norway. Livestock Science. ISSN 1871-1413. 233. doi: 10.1016/j.livsci.2020.103955. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Young forest stands and clearcuts in the boreal forest created by modern forestry practices along with meadows of abandoned summer farms may contribute as feeding areas for beef cattle. The patchy distribution and varying quality and diversity of forage on such unimproved lands may affect cattle productivity. Weight gain of 336 beef cows and 270 calves free-ranging during three summer grazing seasons was monitored in boreal forests of southeastern Norway, stocked at either high (0.16 cows ha-1) and low (0.04 cows ha-1) stocking densities. We used linear mixed effect models for assessing intrinsic correlates of weight gain in cows and calves in the two areas. Habitat use and home range size of a subsample of 53 cows were monitored by using GPS collars programmed to log locations at 5 min. intervals during the grazing season. Additional extrinsic correlates of weight gain for the subsampled cows using a linear mixed model were also tested. Average weight gain of beef cows grazing at the low stocking density was positive among cows of early maturing breeds (represented by Hereford) gaining 24 ± 2.8 kg ( ± SE), while cows of late maturing breeds (mainly represented by Charolais) had an average weight loss of 9 ± 8.4 kg. The average weight gain was negative for beef cows of both early (Herefords) and late maturing breeds (mainly represented by Charolais but also Limousin and Simmental) at the high stocking density. Within both breed groups, there was a negative relationship between breed-specific average weight of cows at turnout and weight gain during the grazing period, while a prolonged grazing period was slightly positively related to weight gain. There was no relationship between weight gain and home range size and proportion of grazing habitat for the 53 cows fitted with GPS collars. Higher weight gains in calves of the low compared to the high stocking density area was found. However, there was no breed effect of weight gain in calves. Across study areas, spring-born suckler calves gained more weight than autumn-born calves (92 ± 1.7 kg vs. 65 ± 4.4 kg). Also, there were higher weight gains for springborn bull-calves than spring-born heifers (100 ± 2.4 kg vs. 94 ± 2.2 kg). Overall, the results indicate that it is possible to achieve acceptable weight gains for cattle grazing coniferous forest by finding breeds suitable for these extensive areas and stocking at moderate densities.

• Fuchs, Boris; Sørheim, Kristin; Chincarini, Matteo; Brunberg, Emma; Stubsjøen, Solveig Marie & Bratbergsengen, Kjell [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2019). Heart rate sensor validation and seasonal and diurnal variation of body temperature and heart rate in domestic sheep. Veterinary and Animal Science. ISSN 2451-943X. 8, s. 1–9. doi: 10.1016/j.vas.2019.100075. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Advantages of low input livestock production on large pastures, including animal welfare, biodiversity and low production costs are challenged by losses due to undetected disease, accidents and predation. Precision livestock farming (PLF) enables remote monitoring on individual level with potential for predictive warning. Body temperature (Tb) and heart rate (HR) could be used for early detection of diseases, stress or death. We tested physiological sensors in free-grazing Norwegian white sheep in Norway. Forty Tb sensors and thirty HR sensors were surgically implanted in 40 lambs and 10 ewes. Eight (27%) of the HR and eight (20%) of the Tb sensors were lost during the study period. Two Tb sensors migrated from the abdominal cavity in to the digestive system. ECG based validation of the HR sensors revealed a measurement error of 0.2 bpm (SD 5.2 bpm) and correct measurement quality was assigned in 90% of the measurements. Maximum and minimum HR confirmed by ECG was 197 bpm and 68 bpm respectively. Mean passive HR was 90 bpm (SD=13 bpm) for ewes and 112 bpm (SD=13 bpm) for lambs. Mean Tb for all animals was 39.6°C (range 36.9 to 41.8°C). Tb displayed 24-hour circadian rhythms during 80.7 % but HR only during 41.0 % of the studied period. We established baseline values and conclude that these sensors deliver good quality. For a wide agricultural use, the sensor implantation method has to be further developed and real-time communication technology added.

• Sebastián-González, Esther; Barbosa, Jomar Magalhães; Pérez-García, Juan M.; Morales-Reyes, Zebensui; Botella, Francisco & Olea, Pedro P. [Vis alle 45 forfattere av denne artikkelen] (2019). Scavenging in the Anthropocene: Human impact drives vertebrate scavenger species richness at a global scale. Global Change Biology. ISSN 1354-1013. 25(9), s. 3005–3017. doi: 10.1111/gcb.14708.
• Milleret, Cyril; Ordiz, Andres; Sanz Perez, Ana; Uzal, Antonio; Sanchez, David Carricondo & Eriksen, Ane [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2019). Testing the influence of habitat experienced during the natal phase on habitat selection later in life in Scandinavian wolves. Scientific Reports. ISSN 2045-2322. 9. doi: 10.1038/s41598-019-42835-1. Fulltekst i vitenarkiv
• Spedener, Mélanie; Tofastrud, Morten; Devineau, Olivier & Zimmermann, Barbara (2019). Microhabitat selection of free-ranging beef cattle in south-boreal forest. Applied Animal Behaviour Science. ISSN 0168-1591. 213, s. 33–39. doi: 10.1016/j.applanim.2019.02.006. Fulltekst i vitenarkiv
• Tofastrud, Morten; Devineau, Olivier & Zimmermann, Barbara (2019). Habitat selection of free-ranging cattle in productive coniferous forests of south-eastern Norway. Forest Ecology and Management. ISSN 0378-1127. 437, s. 1–9. doi: 10.1016/j.foreco.2019.01.014. Fulltekst i vitenarkiv
• Sanz Perez, Ana; Ordiz Fernandez, Andres Avelino; Sand, Håkan; Swenson, Jon; Wabakken, Petter & Wikenros, Camilla [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2018). No place like home? A test of the natal habitat-biased dispersal hypothesis in Scandinavian wolves. Royal Society Open Science. ISSN 2054-5703. 5(12). doi: 10.1098/rsos.181379. Fulltekst i vitenarkiv
• Tofastrud, Morten; Hegnes, Hilde; Devineau, Olivier & Zimmermann, Barbara (2018). Activity patterns of free-ranging beef cattle in Norway. Acta agriculturæ Scandinavica. Section A, Animal science. ISSN 0906-4702. s. 1–9. doi: 10.1080/09064702.2018.1524928.
• Milleret, Cyril Pierre; Ordiz Fernandez, Andres Avelino; Chapron, Guillaume; Andreassen, Harry Peter; Kindberg, Jonas & Månsson, Johan [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2018). Habitat segregation between brown bears and grey wolves in a human-dominated landscape. Ecology and Evolution. ISSN 2045-7758. 8(23), s. 11450–11466. doi: 10.1002/ece3.4572. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Ane; Wabakken, Petter; Maartmann, Erling & Zimmermann, Barbara (2018). Den site selection by male brown bears at the population’s expansion front. PLOS ONE. ISSN 1932-6203. 13(8), s. 1–18. doi: 10.1371/journal.pone.0202653. Fulltekst i vitenarkiv
• Recio, Mariano R; Zimmermann, Barbara; Wikenros, Camilla; Zetterberg, Andreas; Wabakken, Petter & Sand, Håkan (2018). Data to model risks for recolonizing wolves in Scandinavia through the integration of territory presence and human-driven mortalities. Data in Brief. ISSN 2352-3409. 20, s. 686–690. doi: 10.1016/j.dib.2018.08.060. Fulltekst i vitenarkiv
• Narvaez-Ortiz, Heidy Y.; Lopez Moreno, Andrea Johana; Gupta, Nishith & Zimmermann, Barbara (2018). A CTP synthase undergoing stage-specific spatial expression is essential for the survival of the intracellular parasite Toxoplasma gondii. Frontiers in Cellular and Infection Microbiology. ISSN 2235-2988. 8:83, s. 1–17. doi: 10.3389/fcimb.2018.00083.
• Recio, Mariano R; Zimmermann, Barbara; Wikenros, Camilla; Zetterberg, Andreas; Wabakken, Petter & Sand, Håkan (2018). Integrated spatially-explicit models predict pervasive risks to recolonizing wolves in Scandinavia from human-driven mortality. Biological Conservation. ISSN 0006-3207. 226, s. 111–119. doi: 10.1016/j.biocon.2018.07.025. Fulltekst i vitenarkiv
• Breisjøberget, Jo Inge; Odden, Morten; Wegge, Per; Zimmermann, Barbara & Andreassen, Harry Peter (2018). The alternative prey hypothesis revisited: Still valid for willow ptarmigan population dynamics. PLOS ONE. ISSN 1932-6203. 13(6). doi: 10.1371/journal.pone.0197289. Fulltekst i vitenarkiv
• Meisingset, Erling L.; Loe, Leif Egil; Brekkum, Øystein; Bischof, Richard; Rivrud, Inger Maren & Lande, Unni Støbet [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2018). Spatial mismatch between management units and movement ecology of a partially migratory ungulate. Journal of Applied Ecology. ISSN 0021-8901. 55(2), s. 745–753. doi: 10.1111/1365-2664.13003. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  1. Population-level management is difficult to achieve if wildlife routinely crosses administrative boundaries, as is particularly frequent for migratory populations. However, the degree of mismatch between management units and scales at which ecological processes operate has rarely been quantified. Such insight is vital for delimiting functional population units of partially migratory species common in northern forest ecosystems. 2. We combined an extensive dataset of 412 GPS-marked red deer (Cervus elaphus) across Norway with information on the size and borders of two administrative levels, the governmental level (municipality) and landowner level (local management units, LMUs), to determine the timing and scale of mismatch between animal space use and management units. We analysed how landscape characteristics affected the use of management units and the timing and likelihood of crossing borders between them, in an effort to delineate more appropriate units in various landscapes. 3. Median municipality size could potentially cover 70% of female and 62% of male annual ranges, while only 12% and 4% of LMUs were expansive enough to accommodate migratory routes in females and males, respectively. Red deer migrate along elevational gradients and are more likely to find both suitable lowland winter habitat and higher summer habitat within management units with variable topography. Consistent with this, the likelihood of border crossing decreased with increasing diversity of elevations. 4. Synthesis and applications. We demonstrate a considerable mismatch between animal space use and management units. Far-ranging movements and frequent administrative border crossings during autumn migration coincides with the period of active management (hunting season). Our study also highlights that, due to extensive movements of males, coordination of management aims may provide a more realistic avenue than increasing sizes of local management units. A more general insight is that the degree of mismatch between range use and management units depends on the season and landscape type. This needs to be accounted for when delimitating functional population units of migratory populations.

• Sand, Håkan; Eklund, Ann; Zimmermann, Barbara; Wikenros, Camilla & Wabakken, Petter (2016). Prey Selection of Scandinavian Wolves: Single Large or Several Small? PLOS ONE. ISSN 1932-6203. 11(12). doi: 10.1371/journal.pone.0168062.
• Fuchs, Boris; Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter; Bornstein, Set; Månsson, Johan & Evans, Alina [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2016). Sarcoptic mange in the Scandinavian wolf Canis lupus population. BMC Veterinary Research. ISSN 1746-6148. 12(156). doi: 10.1186/s12917-016-0780-y.
• Chapron, Guillaume; Wikenros, Camilla; Liberg, Olof; Wabakken, Petter; Flagstad, Øystein & Milleret, Cyril [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2016). Estimating wolf (Canis lupus) population size from number of packs and an individual based model. Ecological Modelling. ISSN 0304-3800. 339, s. 33–44. doi: 10.1016/j.ecolmodel.2016.08.012.
• Rivrud, Inger Maren; Bischof, Richard; Meisingset, Erling L.; Zimmermann, Barbara; Loe, Leif Egil & Mysterud, Atle (2016). Leave before it's too late: Anthropogenic and environmental triggers of autumn migration in a hunted ungulate population. Ecology. ISSN 0012-9658. 97(4), s. 1058–1068. doi: 10.1890/15-1191.1.
• Mayer, Martin; Brown, Gregory P.; Zimmermann, Barbara; Greenlees, Matthew J. & Shine, Richard (2015). Habitat use of the introduced cane toad (Rhinella marina) and native frog species in tropical Australia. Journal of Tropical Ecology. ISSN 0266-4674. 31(6), s. 531–540. doi: 10.1017/S0266467415000474. Vis sammendrag

  The ecological impacts of introduced species can reveal mechanisms underlying habitat selection and behaviour. We investigated the habitat use of native frog species and the invasive cane toads (Rhinella marina) in tropical northern Australia to measure overlap in habitat use, and to test if the presence of the cane toad influences frog behaviour. Native frog species and the cane toad both preferred habitats close to water and unvegetated holes. However, native frogs were found further from water (on average 19.4 m) than were toads (on average 12.6 m), and preferred areas with higher vegetation (8–50 cm) than did toads,which were more abundant in vegetation lower than 8 cm. For both types of anuran, the next neighbour was more often of the same type (89% in frogs, 52% in toads) than expected by chance (observed ratio: 75% frogs vs 25% toads), reflecting these differences in habitat use. Our Counts of frog abundance increased on average 14.5% in areas from which we removed cane toads temporarily. This result suggests that cane toads inhibit the activity of native anurans either by inducing avoidance, or by reducing activity. By modifying the behaviour and spatial distribution of native taxa, invasive cane toads may curtail activities such as feeding and breeding.

• Mayer, Martin; Brown, Gregory P.; Zimmermann, Barbara & Shine, Richard (2015). High infection intensities, but negligible fitness costs, suggest tolerance of gastrointestinal nematodes in a tropical snake. Austral ecology (Print). ISSN 1442-9985. 40(6), s. 683–692. doi: 10.1111/aec.12235. Vis sammendrag

  We investigated patterns of prevalence and intensity of gastrointestinal nematode infections in a tropical natricine snake, the keelback (Tropidonophis mairii). Ninety-eight per cent of keelbacks were infected with Tanqua anomala (Gnathostomidae), with infection intensities of up to 243 worms per snake. Infection with T. anomala caused severe inflammation of stomach mucosa and submucosa at the sites of parasite attachment and encystment. Nonetheless, we did not detect detrimental effects of nematode infection on measures of fitness among wild or captive snakes. Snakes with heavier nematode infections had higher body condition scores than less-infected individuals. Deworming captive snakes had no measurable effect on their growth rate, body condition or locomotor performance. In combination with an earlier study on blood-dwelling hepatozoons, our work suggests that keelbacks have a high tolerance to parasites. The ‘fast-pace’ life history and short lifespan of these snakes may make it beneficial for them to tolerate infection, rather than expend energy on resisting parasite attack.

• Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Wabakken, Petter; Liberg, Olof & Andreassen, Harry Peter (2015). Predator‐dependent functional response in wolves: from food limitation to surplus killing. Journal of Animal Ecology. ISSN 0021-8790. 84(1), s. 102–112. doi: 10.1111/1365-2656.12280. Vis sammendrag

  1. The functional response of a predator describes the change in per capita kill rate to changes in prey density. This response can be influenced by predator densities, giving a predator- dependent functional response. In social carnivores which defend a territory, kill rates also depend on the individual energetic requirements of group members and their contribution to the kill rate. 2. This study aims to provide empirical data for the functional response of wolves Canis lupus to the highly managed moose Alces alces population in Scandinavia. We explored prey and predator dependence, and how the functional response relates to the energetic requirements of wolf packs. 3. Winter kill rates of GPS-collared wolves and densities of cervids were estimated for a total of 22 study periods in 15 wolf territories. The adult wolves were identified as the individuals responsible for providing kills to the wolf pack, while pups could be described as inept hunters. 4. The predator-dependent, asymptotic functional response models (i.e. Hassell–Varley type II and Crowley–Martin) performed best among a set of 23 competing linear, asymptotic and sigmoid models. Small wolf packs acquired >3 times as much moose biomass as required to sustain their field metabolic rate (FMR), even at relatively low moose abundances. Large packs (6–9 wolves) acquired less biomass than required in territories with low moose abundance. 5. We suggest the surplus killing by small packs is a result of an optimal foraging strategy to consume only the most nutritious parts of easy accessible prey while avoiding the risk of being detected by humans. Food limitation may have a stabilizing effect on pack size in wolves, as supported by the observed negative relationship between body weight of pups and pack size.

• Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Wabakken, Petter; Wikenros, Camilla; Eriksen, Ane & Strømseth, Thomas Holm [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2014). Ulven som rovdyr på klauvvilt i Skandinavia. I Storaas, Torstein & Langdal, Kjell (Red.), Ikkje berre ulv og bly - glimt frå forskninga på Evenstad. Oplandske Bokforlag. ISSN 978-82-7518-223-2. s. 221–245. Vis sammendrag

  Med ulvens tilbakekomst og bestandsøkning i Skandinavia spurte mange om ulven ville påvirke klauvviltbestanden og redusere elgjaktens avkastning. Det Skandinaviske Ulveforskningsprosjektet SKANDULV (http://skandulv.nina.no/) har derfor fokusert mye av forskningen på ulvens rolle som rovdyr. Ved å merke ulv med GPS og lete etter byttedyrrester på GPS-posisjonene kunne vi konstatere at elg var det viktigste byttedyret til ulv, og at rådyr bare hadde betydning i områder med svært høye rådyrtettheter. Blant elgene selekterte ulv for kalver og de eldste dyrene i bestanden. Ofte var de gamle byttedyrene i dårlig hold. Drapsraten lå på gjennomsnittlig 0,25 (vinter) og 0,58 (sommer) elg per flokk per døgn og varierte med tilgang på elg og flokkstørrelse. Ulvepar uten valper og små ulveflokker la ned mer bytte enn nødvendig for å dekke sine daglige energibehov, mens i store flokker klarte ikke ulveparet å legge ned nok bytte til alle flokkmedlemmene. Totalt vil ulveflokker ta 100 – 144 elger i løpet av et år. Hvor stor del av elgene i et jaktområde som blir drept av ulv, avhenger av ulverevirets størrelse og elgens tetthet i området. SKANDULV har utviklet et web-basert verktøy for rettighetshavere for å forutsi jaktens avkastning i områder med ulv og/eller bjørn ved forskjellige høstingsregimer (http://www.algforvaltning.se/moosemodel/). Denne nye kunnskapen om ulvenes atferd og påvirkning på elgbestanden i Skandinavia er viktig for forvaltningen. I denne artikkelen belyser vi flere aspekter ved ulvens rolle som rovdyr i det kompliserte samspillet med landskapet, flere rovdyrarter, åtselsetere, klauvvilt og mennesker.

• Zimmermann, Barbara; Wedul, Sari Jemiina; Johnsen, Kaja; Strømseth, Thomas Holm & Østerhus, Benedicte (2014). Hjortens trekkmønster skaper forvaltningsutfordringer i Hedmark. I Storaas, Torstein & Langdal, Kjell (Red.), Ikkje berre ulv og bly - glimt frå forskninga på Evenstad. Oplandske Bokforlag. ISSN 978-82-7518-223-2. s. 145–159. Vis sammendrag

  Jaktstatistikken fra Hedmark fylke tilsier at hjorten er tilbake for godt i Hedmark og befinner seg i en sterk vekstfase. Med det følger mange forvaltningsutfordringer. Vi har studert hjortens forflytningsmønster og trekkatferd ved å merke 51 hinder med GPS på fire merkeplasser i henholdsvis Rendalen, Stor-Elvdal, Åmot og Stange kommune. De aller fleste hindene oppholdt seg i et sommerområde som var atskilt fra vinterområdet. Avstanden mellom de to områdene var gjennomsnittlig lenger enn for hinder merket på Vest- og Sørlandet. For tre av hindene var avstanden rundt 100 km. På trekkruten var hindene innom forskjellige kommuner, og totalt ble vårt studieområde utvidet fra de fire vinterkommunene til 29 kommuner for hele året. Vi anbefaler derfor en mer regional forvaltning av hjorten enn dagens forvaltning på eiendoms- eller kommunenivå. Innmark og fôringsplasser ble flittig brukt av hindene, og da spesielt nattestid. Overvåkning av fôringsplasser for elg som opprinnelig ble etablert for å redusere trafikkulykker og beiteskader i skogen, viste at hjorten var til stede på samtlige plasser langs Glommas hoveddalføre i Stor-Elvdal og Rendalen kommuner. Mye tyder på at hjorten har tatt over flere plasser, og at elg og hjort til en viss grad unngikk hverandre i tid og rom. Det kan tenkes at hjorten kan minske den ønskede effekten av vinterfôring av elg. Hvis vinterfôring skal fortsette, anbefaler vi å legge ut flere siloballer samtidig per fôringsplass for å sikre elgens tilgang til fôr.

• Zimmermann, Barbara; Nelson, Lindsey; Wabakken, Petter; Sand, Håkan & Liberg, Olof (2014). Behavioral responses of wolves to roads: scale-dependent ambivalence. Behavioral Ecology. ISSN 1045-2249. 25(6), s. 1353–1364. doi: 10.1093/beheco/aru134. Vis sammendrag

  Throughout their recent recovery in several industrialized countries, large carnivores have had to cope with a changed landscape dominated by human infrastructure. Population growth depends on the ability of individuals to adapt to these changes by making use of new habitat features and at the same time to avoid increased risks of mortality associated with human infrastructure. We analyzed the summer movements of 19 GPS-collared resident wolves (Canis lupus L.) from 14 territories in Scandinavia in relation to roads. We used resource and step selection functions, including >12 000 field-checked GPS-positions and 315 kill sites. Wolves displayed ambivalent responses to roads depending on the spatial scale, road type, time of day, behavioral state, and reproductive status. At the site scale (approximately 0.1 km2), they selected for roads when traveling, nearly doubling their travel speed. Breeding wolves moved the fastest. At the patch scale (10 km2), house density rather than road density was a significant negative predictor of wolf patch selection. At the home range scale (approximately 1000 km2), breeding wolves increased gravel road use with increasing road availability, although at a lower rate than expected. Wolves have adapted to use roads for ease of travel, but at the same time developed a cryptic behavior to avoid human encounters. This behavioral plasticity may have been important in allowing the successful recovery of wolf populations in industrialized countries. However, we emphasize the role of roads as a potential cause of increased human-caused mortality.

• Sente, Celsus; Meisingset, Erling L.; Evans, Alina; Wedul, Sari Jemiina; Zimmermann, Barbara & Arnemo, Jon Martin (2014). Reversible Immobilization of Free-ranging Red Deer (Cervus elaphus) with Xylazine-Tiletamine-Zolazepam and Atipamezole. Journal of Wildlife Diseases. ISSN 0090-3558. 50(2), s. 359–363. doi: 10.7589/2012-10-267.
• Zimmermann, Barbara (2013). How does animal monitoring with GPS tags contribute to ecology and conservation? Tidsskriftet UTMARK. ISSN 1502-3532.
• Gervasi, Vincenzo; Sand, Håkon; Zimmermann, Barbara; Mattisson, Jenny; Wabakken, Petter & Linnell, John Durrus (2013). Decomposing risk: Landscape structure and wolf behavior generate different predation patterns in two sympatric ungulates. Ecological Applications. ISSN 1051-0761. 23(7), s. 1722–1734. doi: 10.1890/12-1615.1. Vis sammendrag

  Recolonizing carnivores can have a large impact on the status of wild ungulates, which have often modified their behavior in the absence of predation. Therefore, understanding the dynamics of reestablished predator–prey systems is crucial to predict their potential ecosystem effects. We decomposed the spatial structure of predation by recolonizing wolves (Canis lupus) on two sympatric ungulates, moose (Alces alces) and roe deer (Capreolus capreolus), in Scandinavia during a 10-year study. We monitored 18 wolves with GPS collars, distributed over 12 territories, and collected records from predation events. By using conditional logistic regression, we assessed the contributions of three main factors, the utilization patterns of each wolf territory, the spatial distribution of both prey species, and fine-scale landscape structure, in determining the spatial structure of moose and roe deer predation risk. The reestablished predator–prey system showed a remarkable spatial variation in kill occurrence at the intra-territorial level, with kill probabilities varying by several orders of magnitude inside the same territory. Variation in predation risk was evident also when a spatially homogeneous probability for a wolf to encounter a prey was simulated. Even inside the same territory, with the same landscape structure, and when exposed to predation by the same wolves, the two prey species experienced an opposite spatial distribution of predation risk. In particular, increased predation risk for moose was associated with open areas, especially clearcuts and young forest stands, whereas risk was lowered for roe deer in the same habitat types. Thus, fine-scale landscape structure can generate contrasting predation risk patterns in sympatric ungulates, so that they can experience large differences in the spatial distribution of risk and refuge areas when exposed to predation by a recolonizing predator. Territories with an earlier recolonization were not associated with a lower hunting success for wolves. Such constant efficiency in wolf predation during the recolonization process is in line with previous findings about the naı¨ve nature of Scandinavian moose to wolf predation. This, together with the human-dominated nature of the Scandinavian ecosystem, seems to limit the possibility for wolves to have large ecosystem effects and to establish a behaviorally mediated trophic cascade in Scandinavia Alces alces, Canis lupus, Capreolus capreolus, catchability, dilution effect, kill occurrence, moose, predation risk, predator recolonization, prey refugia, roe deer, Scandinavia

• Bischof, Richard; Loe, Leif Egil; Meisingset, Erling; Zimmermann, Barbara; Van Moorter, Bram F. A. & Mysterud, Atle (2012). A Migratory Northern Ungulate in the Pursuit of Spring: Jumping or Surfing the Green Wave? The American Naturalist. ISSN 0003-0147. 180(4), s. 407–424. doi: 10.1086/667590.
• Sand, Håkan; Vucetich, John A.; Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter; Wikenros, Camilla & Pedersen, Hans-Christian [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2012). Assessing the influence of prey-predator ratio, prey age structure and packs size on wolf kill rates. Oikos. ISSN 0030-1299. 121(9), s. 1454–1463. doi: 10.1111/j.1600-0706.2012.20082.x.
• Gervasi, Vincenzo; Nilsen, Erlend Birkeland; Sand, Håkan; Panzacchi, Manuela; Rauset, Geir Rune & Pedersen, Hans-Christian [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2012). Predicting the potential demographic impact of predators on their prey: a comparative analysis of two carnivore-ungulate systems in Scandinavia. Journal of Animal Ecology. ISSN 0021-8790. 81(2), s. 443–454. doi: 10.1111/j.1365-2656.2011.01928.x.
• Nilsen, Erlend Birkeland; Christianson, David; Gaillard, Jean-Michel; Halley, Duncan John; Linnell, John Durrus & Odden, Morten [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2012). Describing food habits and predation: field methods and statistical considerations. I Boitani, Luigi & Powell, Roger A. (Red.), Carnivore ecology and conservation. A handbook of techniques. Oxford University Press. ISSN 978-0-19-955853-7. s. 256–272. doi: 10.1093/acprof:oso/9780199558520.003.0011.
• Mysterud, Atle; Loe, Leif Egil; Zimmermann, Barbara; Bischof, Richard; Veiberg, Vebjørn & Meisingset, Erling (2011). Partial migration in expanding red deer populations at northern latitudes – a role for density dependence? Oikos. ISSN 0030-1299. 120(12), s. 1817–1825. doi: 10.1111/j.1600-0706.2011.19439.x.
• Torkar, Gregor; Zimmermann, Barbara & Willebrand, Tomas (2011). Qualitative interviews in human dimensions studies about nature conservation. Varstvo Narave. ISSN 0506-4252. 25, s. 39–52.
• Eriksen, Ane; Wabakken, Petter; Zimmermann, Barbara; Andreassen, Harry Peter; Arnemo, Jon Martin & Gundersen, Hege [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2011). Activity patterns of predator and prey: a simultaneous study of GPS-collared wolves and moose. Animal Behaviour. ISSN 0003-3472. 81(2), s. 423–431. doi: 10.1016/j.anbehav.2010.11.011.
• Merrill, Evelyn; Sand, Håkan; Zimmermann, Barbara; McPhee, Heather; Webb, Nathan & Hebblewhite, Mark [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2010). Building a mechanistic understanding of predation with GPS-based movement data. Philosophical Transactions of the Royal Society of London. Biological Sciences. ISSN 0962-8436. 365(1550), s. 2279–2288. doi: 10.1098/rstb.2010.0077. Vis sammendrag

  Quantifying kill rates and sources of variation in kill rates remains an important challenge in linking predators to their prey. We address current approaches to using global positioning system (GPS)-based movement data for quantifying key predation components of large carnivores. We review approaches to identify kill sites from GPS movement data as a means to estimate kill rates and address advantages of using GPS-based data over past approaches. Despite considerable progress, modelling the probability that a cluster of GPS points is a kill site is no substitute for field visits, but can guide our field efforts. Once kill sites are identified, time spent at a kill site (handling time) and time between kills (killing time) can be determined. We show how statistical models can be used to investigate the influence of factors such as animal characteristics (e. g. age, sex, group size) and landscape features on either handling time or killing efficiency. If we know the prey densities along paths to a kill, we can quantify the `attack success' parameter in functional response models directly. Problems remain in incorporating the behavioural complexity derived from GPS movement paths into functional response models, particularly in multi-prey systems, but we believe that exploring the details of GPS movement data has put us on the right path.

• Eriksen, Ane; Wabakken, Petter; Zimmermann, Barbara; Andreassen, Harry Peter; Arnemo, Jon Martin & Gundersen, Hege [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2009). Encounter frequencies between GPS-collared wolves (Canis lupus) and moose (Alces alces) in a Scandinavian wolf territory. Ecological Research. ISSN 0912-3814. 24(3), s. 547–557. doi: 10.1007/s11284-008-0525-x.
• Sand, Håkan; Wabakken, Petter; Zimmermann, Barbara; Johansson, Örjan; Pedersen, Hans Christian & Liberg, Olof (2008). Summer kill rates and predation pattern in a wolf-moose system: can we rely on winter estimates? Oecologia. ISSN 0029-8549. 156(1), s. 53–64. Vis sammendrag

  So far the vast majority of studies on large carnivore predation, including kill rates and consumption, have been based on winter studies. Because large carnivores relying on ungulates as prey often show a preference for juveniles, kill rates may be both higher and more variable during the summer season than during the rest of the year leading to serious underestimates of the total annual predation rate. This study is the first to present detailed empirical data on kill rates and prey selection in a wolf-moose system during summer (June-September) as obtained by applying modern Global Positioning System-collar techniques on individual wolves (Canis lupus) in Scandinavia. Moose (Alces alces) was the dominant prey species both by number (74.4%) and biomass (95.6%); 89.9% of all moose killed were juveniles, representing 76.0% of the biomass consumed by wolves. Kill rate in terms of the kilogram biomass/kilogram wolf per day averaged 0.20 (range: 0.07-0.32) among wolf territories and was above, or well above, the daily minimum food requirements in most territories. The average number of days between moose kills across wolf territories and study periods was 1.71 days, but increased with time and size of growing moose calves during summer. Over the entire summer (June-September, 122 days), a group (from two to nine) of wolves killed a total of 66 (confidence interval 95%; 56-81) moose. Incorporation of body growth functions of moose calves and yearlings and wolf pups over the summer period showed that wolves adjusted their kill rate on moose, so the amount of biomass/kilogram wolf was relatively constant or increased. The kill rate was much higher (94-116%) than estimated from the winter period. As a consequence, projecting winter kill rates to obtain annual estimates of predation in similar predator-prey systems may result in a significant underestimation of the total number of prey killed.

• Gundersen, Hege; Solberg, Erling Johan; Wabakken, Petter; Storaas, Torstein; Zimmermann, Barbara & Andreassen, Harry Peter (2008). Three approaches to estimate wolf Canis lupus predation rates on moose Alces alces populations. European Journal of Wildlife Research. ISSN 1612-4642. 54. doi: 10.1007/s10344-007-0155-6. Vis sammendrag

  We employed three different methods to estimate predation rates on moose in a newly colonized wolf territory in Norway. In the first two methods we estimated predation rates based on the difference in calf:cow ratios outside and inside the wolf pack territory from 1) hunter observations and 2) aerial surveys. In the last method (3) we estimated loss of calves of radio-collared cows inside and outside the wolf pack territory. The difference in mortality rates estimated between the area subject to predation and the area outside the wolf pack territory essentially constitutes the additive component of predation. We also tested the sensitivity of violating the assumptions of method 1 and 2 related to equal fecundity and mortality due to other factors than predation inside and outside the wolf pack territory. Predation rates varied considerably between years and methods used, with hunter observations (method 1) giving the lowest and aerial surveys (method 2) giving the highest estimates. Method 3 (radio telemetry) was the most direct assessment of predation and probably the best approach to estimate predation rates in moose. However, all three methods show the same yearly changes and may therefore be appropriate to question trends trough time or between areas.

• May, Roel; van Dijk, Jiska Joanneke; Wabakken, Petter; Swenson, Jon; Linnell, John D.C. & Zimmermann, Barbara [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2008). Habitat differentiation within the large-carnivore community of Norway's multiple-use landscapes. Journal of Applied Ecology. ISSN 0021-8901. 45(5), s. 1382–1391. doi: 10.1111/j.1365-2664.2008.01527.x.
• Gundersen, Hege; Solberg, Erling Johan; Wabakken, Petter; Storaas, Torstein; Zimmermann, Barbara & Andreassen, Harry P. (2007). Three approaches to estimate wolf Canis lupus predation rates on moose Alces alces populations. European Journal of Wildlife Research. ISSN 1612-4642. doi: 10.1007/s10344-007-0155-6. Vis sammendrag

  We employed three different methods to estimate predation rates on moose in a newly colonized wolf territory in Norway. In the first two methods we estimated predation rates based on the difference in calf:cow ratios outside and inside the wolf pack territory from 1) hunter observations and 2) aerial surveys. In the last method (3) we estimated loss of calves of radio-collared cows inside and outside the wolf pack territory. The difference in mortality rates estimated between the area subject to predation and the area outside the wolf pack territory essentially constitutes the additive component of predation. We also tested the sensitivity of violating the assumptions of method 1 and 2 related to equal fecundity and mortality due to other factors than predation inside and outside the wolf pack territory. Predation rates varied considerably between years and methods used, with hunter observations (method 1) giving the lowest and aerial surveys (method 2) giving the highest estimates. Method 3 (radio telemetry) was the most direct assessment of predation and probably the best approach to estimate predation rates in moose. However, all three methods show the same yearly changes and may therefore be appropriate to question trends trough time or between areas. Original Paper: Accepted 29 October 2007 Published online: 27 November 2007

• Wabakken, Petter; Sand, Håkan; Kojola, Ilpo; Zimmermann, Barbara; Arnemo, Jon Martin & Pedersen, Hans Christian [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2007). Multistage, long-range natal dispersal by a Global Positioning System-collared Scandinavian wolf. Journal of Wildlife Management. ISSN 0022-541X. 71(5), s. 1631–1634. Vis sammendrag

  We document a new record dispersal for wolves worldwide. The natal straight-line dispersal distance of a Global Positioning System-collared female wolf from the Scandinavian population was 1,092 km from southeast Norway to northeast Finland, with a multistage actual travel distance of > 10,000 km. Natural gene flow to the isolated, inbred Scandinavian wolf population may occur if survival of dispersers is improved.

• Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter; Sand, Håkan; Pedersen, Hans Christian & Liberg, Olof (2007). Wolf movement patterns: a key to estimation of kill rate? Journal of Wildlife Management. ISSN 0022-541X. 71(4), s. 1177–1182. Vis sammendrag

  To estimate wolf (Canis lupus) kill rates from fine-scale movement patterns, we followed adult wolves in 3 territories of the Scandinavian wolf population using Global Positioning Systems (GPS) during the winters of 2001-2003. The resulting 6 datasets of 62-84 study days gave a total of 8,747 hourly GPS positions. We visited clusters of positions in the field on average 8.8 days after positioning and found moose (Alces alces) killed by wolves during the study period on 74 (8%) of the 953 dusters. The number of positions and visits to a cluster, their interaction, and the proportion of afternoon positions were significant fixed effects in mixed logistic-regression models predicting the probability of a cluster containing a wolf-killed moose. The models, however, displayed a poor goodness-of-fit and were not a suitable tool for estimating kill rates from positioning data alone. They might be used to reduce fieldwork by excluding unlikely clusters, although the reduction was not substantial. We discuss proximate factors (i.e., human disturbance and access to prey) as well as ultimate factors (i.e., social organization, intra-guild dominance, and litter size) as potential causes of the observed high temporal and spatial variation in prey-handling. For similar future kill-rate studies, we recommend increasing field efforts and shortening positioning intervals.

• Sand, Håkan; Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter; Andrén, Henrik & Pedersen, Hans Christian (2005). Using GPS technology and GIS cluster analyses to estimate kill rates in wolf-ungulate ecosystems. Wildlife Society Bulletin (WSB). ISSN 0091-7648. 33(3), s. 914–925. Vis sammendrag

  Abstract: Predatory behavior of wolves (Canis lupus) was studied in 2 wolf territories in Scandinavia. We used hourly data from Global Positioning System (GPS)-collared adult wolves in combination with Geographic Information System (GIS) for detailed analyses of movement patterns. We tested the hypothesis that wolves spend 1-2 days close to larger prey such as moose (Alces alces) and reasoned that 1-2 locations per day would be enough to find all larger prey killed by the wolves. In total, the study period comprised 287 days and yielded 6,140 hourly GPS positions, with an average of 21.4 2.4 (SID) daily positions. Depending on the radius used to define clusters, 4,045-5,023 (65.9-81.8%) positions were included in 622-741 GPS-clusters. We investigated all positions within clusters in the field, and 244 (22%) single positions. In total, we found 68 moose and 4 roe deer (Capreolus capreolus) and classified them as wolf-killed within the study period. Another 10-15 moose may have been killed but not found. The GIS analyses indicated the proportion of wolf-killed ungulates included in GPS clusters to be strongly dependent on both number of positions per day and the radius used for defining a set of spatially aggregated GPS positions as a cluster. A higher proportion (78%) of killed prey in clusters based on nighttime (2000-0700) than those based on daytime (0800-1900) positions (41%). Simulation of aerial search during daylight hours for killed moose resulted in a serious underestimation (> 60%) as compared to the number of wolf-killed moose found during the study. The average kill rate, corrected for 14% nondetected moose, in the territories was 3.6-4.0 days per killed moose. We concluded that the feeding behavior of wolves in Scandinavia was either different from wolves preying on moose and living at the same latitude in North America, or that estimates of wolf kill rates on moose may have been seriously underestimated in previous North American studies

• Schulz, Franziska; Zimmermann, Barbara; Rieger, Siegfried & Storaas, Torstein (2005). Auswirkung von Vegetationsräumung auf Kollisionen von Elchen mit Zügen in Südostnorwegen The effect of vegetation removal on moose-train collisions in southeast Norway. Beiträge für Forstwirtschaft und Landschaftsökologie. ISSN 0323-4673. 39(1), s. 25–29. Vis sammendrag

  Moose (Alce alces) in norway use valley bottoms with low snow deoths and high availability of browsw as winter range. Fragemntation of these valley bottoms by railroads and highways lead to an increasing number of moose-traffic and moose-train collisions during the last decades. To reduce the collision rates, two sections of the railroad Rørosbanen in the valley Østersalen,which is characterized by extremely high collision rates were cleared from vegetation. Within a zone of 10 meters on each side of the tracks, all trees and shrubs were cut down to ground level. The pellet group count method was used to estimatemosse densities and a vegetation assessment was used to register the availability of moose browse. Correlations between collision rates, vegetation removal, moose densities and browse availability were tested. Mooose density and browse availability had no significant effect on collision rates, but moose pellet densities were positively correlated with the availability of pine biomass, which provides food as well as shelter from wind and predators also in wintertime due to its evergreen foliage. In the areas where vegetation was removed, pellet densities had a strong tendency to be lower. Vegetation removal had a significant effect on collision rates and resulted in a collision reduction of 53.2% on the sections being cleared from vegetation and a reduction of 7.1% on the control section.

• Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter & Dötterer, Michael (2003). Brown bear - livestock conflicts in a bear conservation zone in Norway: are cattle a good alternative to sheep? Ursus. ISSN 1103-7024. 14(1), s. 72–83.
• Yaqub, Sheraz; Abrahamsen, Hilde; Zimmermann, Barbara; Kholod, N.; Torgersen, Knut Martin & Mustelin, Tomas [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2003). Requirement of the SH3-domain for protein kinase A-mediated activation of C-terminal Src kinase (Csk). Biochemical Journal. ISSN 0264-6021. 372, s. 271–278.

Se alle arbeider i Cristin

• Eriksen, Ane; Zimmermann, Barbara; Kirchner, Theresa Margret; Evans, Alina & Mathisen, Karen Marie (2024). Elg i endring.
• Eriksen, Ane; Lorand, Charlotte Muguette Renée; Versluijs, Erik; Chimienti, Marianna; Devineau, Olivier & Bouet, Lea [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2024). Eksperimentelle nærmøter med ulv – oppdatering og framtidige planer.
• Lorand, Charlotte Muguette Renée; Eriksen, Ane; Devineau, Olivier; Bouet, Lea; Chimienti, Marianna & Wikenros, Camilla [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). The secret lives of wolves: Predicting behaviors in wild wolves approached by humans, using collar-mounted accelerometers and a model calibrated in captivity.
• Eriksen, Ane; Lorand, Charlotte Muguette Renée; Versluijs, Erik; Chimienti, Marianna; Devineau, Olivier & Bouet, Lea [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2024). Studying wolf flight responses during experimental approaches using fine-scale GPS and accelerometer data.
• Spedener, Mélanie; Hérault, Rémi; Hauer, Josh; Mathisen, Karen Marie; Tofastrud, Morten & Austrheim, Gunnar [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Positive and negative effects of cattle on small spruces in boreal production forest.
• Zimmermann, Barbara (2024). Elgens dødelighet.
• Zimmermann, Barbara; den Hartog, Emma; Dyngeland, Cecilie; Tofastrud, Morten; Wabakken, Petter & Kleiven, Jo (2024). Dødelighet og forebyggende tiltak mot rovviltskader hos storfe i Europa og Nord-Amerika 1999 - 2020.
• Zimmermann, Barbara (2024). Beskatning av elg fra rovdyr og mennesker i områder med bjørn og ulv.
• Zimmermann, Barbara (2024). Grazing in carnivore forests for biodiversity and sustainable production of food and timber.
• Zimmermann, Barbara (2024). Back in town: Wolf recovery in the multi-national landscape of Europe.
• Zimmermann, Barbara (2024). Back in town: Wolf recovery in the multi-national landscape of Europe.
• Zimmermann, Barbara (2024). Back in town: Wolf recovery in the multi-national landscape of Europe.
• Zimmermann, Barbara (2024). Back in town: Wolf recovery in the multi-national landscape of Europe.
• Adamski, Genevieve; Versluijs, Erik; Zimmermann, Barbara & Tofastrud, Morten (2023). Outstanding in their field: factors influencing cattle habitat selection in Norwegian summer ranging areas.
• Mayer, Martin; Furuhovde, Erlend; Nordli, Kristoffer; Ausilio, Giorgia; Eriksen, Ane & Evans, Alina [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Efficiency and disturbance effects of drone versus ground approaches to monitor moose.
• Ausilio, Giorgia; Sand, Håkan; Wikenros, Camilla; Aronsson, Malin; Milleret, Cyril Pierre & Nordli, Kristoffer [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2023). Effects of large carnivores, hunter harvest and climate on the survival of calves in a partially migratory moose population.
• Sand, Håkan; Liberg, Olof; Wikenros, Camilla; Åkesson, Mikael; Zimmermann, Barbara & Wabakken, Petter (2023). High turnover rates of territories in the Scandinavian wolf population: causes and consequences.
• Ausilio, Giorgia; Wikenros, Camilla; Sand, Håkan; Devineau, Olivier; Eriksen, Ane & Wabakken, Petter [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2023). Environmental and anthropogenic features mediate human hunting risk and wolf predation risk for moose.
• den Hartog, Emma; Dyngeland, Cecilie; Tofastrud, Morten; Kleiven, Jo; Scasta, John Derek & Serrouya, Robert [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Carnivore depredation on cattle and measures to prevent this: Comparing experiences across Europe and North America.
• Di Bernardi, Cecilia; Åkesson, Mikael; Sand, Håkan; Aronsson, Malin; Ciucci, Paolo & Boitani, Luigi [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2023). Linking wolf feeding behavior to individual predator traits.
• Niccolai, Laura Jeanne; Ausilio, Giorgia; Wikenros, Camilla; Sand, Håkan; Wabakken, Petter & Devineau, Olivier [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Dancing with Wolves: Behavioral responses of moose to close proximity of wolves in Scandinavia.
• Versluijs, Erik; Zimmermann, Barbara; Tofastrud, Morten; Hessle, Anna; Evans, Alina & Adamski, Genevieve [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2023). Towards a shared forest: Studying the compatibility of free-ranging cattle and carnivores in boreal forests.
• Ausilio, Giorgia; Sand, Håkan; Wikenros, Camilla; Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter & Mathisen, Karen Marie (2023). Jakt- och vargpredationsrisk påverkar älgens habitatval. Fakta Skog. ISSN 1400-7789. 2023-5.
• Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Dyngeland, Cecilie & Lund, Signe Sannem (2023). Elgjakt i en skog av vindturbiner. Hjorteviltet. ISSN 1502-3729.
• Zimmermann, Barbara (2023). Ikke lett å være elg.
• Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter & Eriksen, Ane (2023). Carnivore exclosures to protect sheep: Experiences and effects on wildlife.
• Zimmermann, Barbara; Wikenros, Camilla; Mathisen, Karen Marie; Ausilio, Giorgia; Sand, Håkan & Hellbaum, Paige [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2023). Elgforvaltning i grenseland.
• Zimmermann, Barbara; Ausilio, Giorgia; Sand, Håkan; Wikenros, Camilla; Eriksen, Ane & Wabakken, Petter [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Moose at risk: Scandinavian biotagging research on impacts of predation, harvest and climate change.
• Zimmermann, Barbara (2023). GRENSEVILT – viltforvaltning på tvers.
• Zimmermann, Barbara (2023). Management of cross-bordering wildlife.
• Zimmermann, Barbara (2023). Applications in the borderland.
• Zimmermann, Barbara; Mathisen, Karen Marie; Wikenros, Camilla & Sand, Håkan (2023). Elgforvaltning i grenseland.
• Zimmermann, Barbara (2023). GRENSEVILT – viltforvaltning på tvers.
• Zimmermann, Barbara & Ausilio, Giorgia (2023). 37th IUGB Congress 2025: How wild is wildlife?
• Zimmermann, Barbara; Mathisen, Karen Marie; Hellbaum, Paige; Ausilio, Giorgia; Sand, Håkan & Wikenros, Camilla [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2023). Contrasting management goals for a transboundary moose population in Scandinavia.
• Zimmermann, Barbara (2023). Elg i endring: Predasjon, jakt og klimaendringer.
• Wikenros, Camilla & Zimmermann, Barbara (2023). The Swedish-Norwegian border causes source-sink dynamics for wildlife but results in a win-win for research.
• Zimmermann, Barbara (2023). Norsk og svensk beitetakstmetodikk gir motsatt utslag i elgforvaltningen.
• Zimmermann, Barbara (2023). Elg i endring: Predasjon, jakt og klimaendringer.
• Zimmermann, Barbara; Lund, Signe Sannem; Dyngeland, Cecilie; Sand, Håkan & Wikenros, Camilla (2023). Elgjakt ved vindkraftverk.
• Zimmermann, Barbara (2023). Norsk og svensk beitetakstmetodikk gir motsatt utslag i elgforvaltningen .
• Zimmermann, Barbara (2023). Norsk og svensk beitetakstmetodikk .
• Zimmermann, Barbara (2023). Norges store rovdyr.
• Ausilio, Giorgia; Zimmermann, Barbara; Mathisen, Karen Marie; Eriksen, Ane; Wabakken, Petter & Wikenros, Camilla [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Effekter av varg och andra faktorer på älgförekomst och betesskador.
• Zimmermann, Barbara (2023). Ulvens biologi og nytt fra ulveforskningen.
• Zimmermann, Barbara (2023). Tiltak for å minske beiteskader .
• Zimmermann, Barbara (2023). Beitetakst på norsk og svensk vis: Motsatte konklusjoner for felles elgbestand .
• Zimmermann, Barbara (2023). GRENSEVILT – viltforvaltning på tvers .
• Zimmermann, Barbara (2023). GRENSEVILT – viltforvaltning på tvers .
• Zimmermann, Barbara (2023). Grazing in carnivore forests for sustainable production of food, timber and biodiversity.
• Falkevik, Maria; Esselin, Anders; Zimmermann, Barbara & Wikenros, Camilla (2023). Grensevilt: Proposal of a cooperation platform for cross-border wildlife management in the Nordic countries .
• Zimmermann, Barbara; Ausilio, Giorgia; Sand, Håkan; Wikenros, Camilla; Eriksen, Ane & Wabakken, Petter [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Moose at risk: Scandinavian biotagging research on impacts of predation, harvest and climate change.
• Spedener, Mélanie & Zimmermann, Barbara (2023). Grazing in carnivore forests for sustainable production of food, timber and biodiversity.
• Spedener, Mélanie; Mathisen, Karen Marie; Henriksen, Marie Vestergaard; Nielsen, Anders; Austrheim, Gunnar & Zimmermann, Barbara (2023). Effects of domestic animal grazing on biodiversity in forests.
• Tallian, Aimee Grace; Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Wabakken, Petter & Wikenros, Camilla (2023). Wolves Across Borders: Conference on Wolf Ecology and Management. .
• Tallian, Aimee Grace; Ordiz, Andrés ; Metz, Matthew; Zimmermann, Barbara; Wikenros, Camilla & Smith, Douglas [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2023). Of wolves and bears: Seasonal drivers of interference and exploitation competition between apex predators.
• Spedener, Mélanie; Nielsen, Anders; Henriksen, Marie Vestergaard; Austrheim, Gunnar; Mathisen, Karen Marie & Zimmermann, Barbara (2023). Cattle, wild ungulates and the plant- pollinator community in young spruce plantations.
• Talleraas, Simen Moflag; Midjaas, Tov; Zimmermann, Barbara; Mathisen, Karen Marie; Kalén, Christer & Pedersen, Simen (2023). Elg i et skiftende klima - hvordan påvirker snødekke elgens beitevalg om vinteren. Hjorteviltet. ISSN 1502-3729. s. 84–86.
• Milleret, Cyril Pierre; Dupont, Pierre; Dey, Soumen; Broseth, Henrik; Kindberg, Jonas & Turek, Daniel [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2023). Mapping population level mortality risk of wolves in Scandinavia.
• Milleret, Cyril Pierre; Dupont, Pierre; Dey, Soumen; Broseth, Henrik; Kindberg, Jonas & Turek, Daniel [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2023). Mapping population level mortality risks of an emblematic and controversial large carnivore.
• Tallian, Aimee Grace; Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Wabakken, Petter & Wikenros, Camilla (2022). Wolves Across Borders: Conference on Wolf Ecology and Management. .
• Zimmermann, Barbara & Wahl, Andreas (2022). Folkeopplysningen: Ulv. [TV]. NRK.
• Zimmermann, Barbara; Wikenros, Camilla; Aronsson, Malin; Eriksen, Ane; Mathisen, Karen Marie & Persson, Jens [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2022). Viltforvaltning på tvers av grensen: Ny lærdom fra GRENSEVILT prosjektet. Jakt og Fiske i Hedmark. ISSN 1891-1471.
• Zimmermann, Barbara; Mathisen, Karen Marie; Ausilio, Giorgia; Sand, Håkan; Wikenros, Camilla & Eriksen, Ane [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2022). Motsatte norske og svenske mål for felles elgbestand. Hjorteviltet. ISSN 1502-3729.
• Sand, Håkan; Zimmermann, Barbara; Wikenros, Camilla & Wabakken, Petter (2022). Ulvens påvirkning på elg i en fortettet ulvebestand. Våre Rovdyr. ISSN 0801-4728. 3.
• Sand, Håkan; Zimmermann, Barbara; Berg, Erik; Bramorska, Beata; Eriksen, Ane & Wikenros, Camilla [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2022). Trekkmønster hos grenseelg – konsekvenser for forvaltningen. Hjorteviltet. ISSN 1502-3729.
• Zimmermann, Barbara (2022). Wolf population management in Scandinavia.
• Zimmermann, Barbara (2022). LARGE research group management.
• Zimmermann, Barbara (2022). Wolf population regulation in Scandinavia.
• Zimmermann, Barbara (2022). GRENSEVILT – viltforvaltning på tvers .
• Zimmermann, Barbara (2022). Ujevn romlig fordeling av ulvens predasjon på elg.
• Zimmermann, Barbara (2022). Familieidyll med spisse tenner: Ulvens biologi som grunnlag for interessekonflikter.
• Tallian, Aimee Grace; Zimmermann, Barbara; Kindberg, Jonas; Ordiz, Andres; Metz, Matthew C. & Wikenros, Camilla [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Sympatric predators: The effect of brown bears on wolf hunting behavior.
• Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Wikenros, Camilla; Eriksen, Ane & Wabakken, Petter (2022). Uneven spatial and temporal distribution of predation inside wolf territories challenges moose management.
• Zimmermann, Barbara (2022). Wolf control in Scandinavia.
• Zimmermann, Barbara (2022). Resultater fra GRENSEVILT 1 og 2.
• Talleraas, Simen Moflag; Kalén, Crister; Zimmermann, Barbara; Franklin, Oskar; Evans, Alina & Eriksen, Ane [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). How does bilberry affect the availability and use of bilberry forage for moose?
• Zimmermann, Barbara (2022). Large carnivores of Scandinavia.
• Zimmermann, Barbara (2022). Beitetakst på norsk og svensk vis: Motsatte konklusjoner for felles elgbestand.
• Zimmermann, Barbara (2022). Beitetakst på norsk og svensk vis.
• Zimmermann, Barbara (2022). Status for prosjektene GRENSEVILT og CarniForeGraze.
• Zimmermann, Barbara (2022). Familieidyll med spisse tenner: Ulvebiologi som grunnlag for interessekonflikter.
• Zimmermann, Barbara (2022). Resultater fra GRENSEVILT.
• Zimmermann, Barbara (2022). Management of cross-bordering wildlife.
• Zimmermann, Barbara (2022). Ny forskning om ulvens påvirkning på elg og elgjakt.
• Zimmermann, Barbara (2022). Elgens påvirkning på skog i grenseregionen .
• Zimmermann, Barbara (2022). Big teeth, big wounds: Large carnivores in Scandinavia.
• Zimmermann, Barbara (2022). Elgvandringer i grenseland med følger for skogbruk og jakt.
• Zimmermann, Barbara (2022). Ulvens biologi og ny forskning.
• Zimmermann, Barbara (2022). Elgtrekk på tvers av grensen: påvirkning på ulv, skog og jakt.
• Tallian, Aimee Grace; Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Wabakken, Petter & Wikenros, Camilla (2021). Wolves Across Borders: Conference on Wolf Ecology and Management. .
• Tallian, Aimee Grace; Ordiz, Andrés ; Metz, Matthew; Zimmermann, Barbara; Wikenros, Camilla & Smith, Douglas [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2021). Sympatric predators: The effect of brown bears on wolf hunting behavior.
• Tallian, Aimee Grace; Ordiz, Andrés ; Metz, Matthew; Zimmermann, Barbara; Wikenros, Camilla & Smith, Douglas [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2021). Wolves and bears: The nature of competitive interactions. .
• Spedener, Mélanie; Nielsen, Anders; Henriksen, Marie Vestergaard; Austrheim, Gunnar; Mathisen, Karen Marie & Zimmermann, Barbara (2021). Does cattle grazing in young spruce plantations affect flowering plant diversity?
• Wikenros, Camilla; Månsson, Johan; Maartmann, Erling; Eriksen, Ane; Wabakken, Petter & Zimmermann, Barbara (2021). Publisher Correction: Impact of a recolonizing, cross-border carnivore population on ungulate harvest in Scandinavia (Scientific Reports, (2020), 10, 1, (21670), 10.1038/s41598-020-78585-8). Scientific Reports. ISSN 2045-2322. 11(1). doi: 10.1038/s41598-021-89263-8.
• Wikenros, Camilla; Zimmermann, Barbara; Eriksen, Ane; Persson, Jens; Sand, Håkan & Wabakken, Petter (2021). GRENSEVILT 2 – forvaltningssamarbeid og effekter av vindkraft. Hjorteviltet. ISSN 1502-3729.
• Zimmermann, Barbara (2021). Rovdyrenes biologi.
• Zimmermann, Barbara (2021). Management of cross-bordering wildlife.
• Zimmermann, Barbara (2021). Forvaltning av trekkelg på tvers av landegrenser – nytt fra GRENSEVILT.
• Zimmermann, Barbara (2021). GRENSEVILT - viltforvaltning på tvers av grensen.
• Zimmermann, Barbara (2021). Rovdyrene i Norge .
• Zimmermann, Barbara (2021). Rovvilt: økologi, konflikter og forvaltning.
• Wikenros, Camilla; Zimmermann, Barbara; Eriksen, Ane; Falkevik, Maria; Lund, Pia K. & Løken, Øivind [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2021). GRENSEVILT 2 – forvaltningssamarbeit og effekter av vindkraft. Hjorteviltet. ISSN 1502-3729.
• Zimmermann, Barbara (2021). Predasjon generelt og resultater fra forskning på ulv og elg.
• Zimmermann, Barbara (2021). Forebyggende tiltak mot rovviltskader.
• Løberg, Anne Kari; Zimmermann, Barbara & Gangås, Kristin Evensen (2021). Tillitt til rovviltforskning. [Radio]. NRK P2 Nyhetsmorgen.
• Ringlund, Ole Martin; Zimmermann, Barbara; Gangås, Kristin Evensen & Strand, Mona (2021). Forskningsdagene: Rovdyrkonflikten. [Internett]. https://www.youtube.com/watch?v=WoIHCGZ2R28.
• Zimmermann, Barbara; Gangås, Kristin Evensen & Løberg, Anne Kari (2021). Ulveforskere blir motarbeida og ikke trodd på. [Internett]. www.nrk.no.
• Zimmermann, Barbara & Hystad, Joar (2021). Lav tillit til forskning på ulv og andre rovdyr: — Folk har sterke meninger. [Internett]. Khrono.no.
• Zimmermann, Barbara (2021). Ulvens betydning for elgbestanden og elgjakta.
• Zimmermann, Barbara (2021). Beitingas påvirkning på viltet.
• Zimmermann, Barbara (2021). Anvendt økologisk forskning på Evenstad.
• Zimmermann, Barbara (2021). Prosjektet Grensevilt og studier på elgtrekk.
• Zimmermann, Barbara (2021). Drone pilotprosjekt med GRENSEVILT-elg.
• Zimmermann, Barbara (2021). Ulvens betydning for elgbestanden og elgjakta.
• Zimmermann, Barbara & Vogler, Thomas (2021). Drone field demonstrations in Norway.
• Zimmermann, Barbara (2021). Elgvandringer i grenseland.
• Zimmermann, Barbara (2021). Ulvepredasjon i Skandinavia.
• Zimmermann, Barbara (2021). Wolf effects on moose and moose harvest.
• Zimmermann, Barbara (2021). Beitingas påvirkning på viltet.
• Zimmermann, Barbara (2021). Utmarksbeiting i rovdyrskogen for bærekraftig produksjon av mat og tømmer og økt artsmangfold.
• Zimmermann, Barbara (2021). Resultater fra GRENSEVILT: Predasjon på elg i en fortettet ulvebestand.
• Tofastrud, Morten & Zimmermann, Barbara (2021). Bruk av utmarksbeite til storfe. Buskap : medlemsblad for Geno. ISSN 0807-5069. s. 28–30.
• Zimmermann, Barbara & Nordli, Kristoffer (2021). Wildnis Europa Vielfrass. [TV]. ARTE TV.
• Zimmermann, Barbara & Kjørstad, Elise (2021). Du har kanskje hørt om alfahannen og alfahunnen i en ulveflokk? Begrepet er basert på en misforståelse, ifølge eksperter. [Internett]. forskning.no.
• Zimmermann, Barbara & Kjørstad, Elise (2021). Wolf packs don’t actually have alpha males and alpha females, the idea is based on a misunderstanding. [Internett]. sciencenorway.no.
• Zimmermann, Barbara; Flagstad, Øystein & Stokmo, Jan Arne (2021). Tetthet og innavl påvirker når ulv i Skandinavia får sine første valpekull. [Internett]. forskning.no.
• Zimmermann, Barbara & Flagstad, Øystein (2021). Tetthet og innavl påvirker når ulv i Skandinavia får sine første valpekull. [Avis]. Nationen.
• Wikenros, Camilla; Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Månsson, Johan; Maartmann, Erling & Eriksen, Ane [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Så påverkar vargen älgobs och avskjutning. Svensk Jakt. ISSN 0039-6583. s. 30–32.
• Tallian, Aimee Grace; Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Wabakken, Petter & Wikenros, Camilla (2020). Wolves Across Borders: Conference on Wolf Ecology and Management. .
• Zimmermann, Barbara; Evans, Alina; Wabakken, Petter; Mathisen, Karen Marie & Sjølie, Hanne Kathrine (2020). Utmarksbeiting i rovdyrskogen for bærekraftig produksjon av mat og tømmer og økt artsmangfold.
• Pain, Deborah J.; Bernhoft, Aksel; Andersen, Oddgeir; Arnemo, Jon Martin; Bellinger, David C & Binkowski, Lukasz [Vis alle 75 forfattere av denne artikkelen] (2020). Open letters from the European scientists on the risks of lead ammunition. ECHA proposal under REACH Regulations. Restriction proposal on the use of lead gunshot in or over wetlands. .
• Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Wikenros, Camilla; Eriksen, Ane & Wabakken, Petter (2020). Ujevn fordeling av ulvens uttak av elg i ulverevir påvirker jaktuttaket lokalt. Hjorteviltet. ISSN 1502-3729.
• Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Wikenros, Camilla; Eriksen, Ane & Wabakken, Petter (2020). Å dele utbyttet med ulven: Jakt- og predasjonstrykk på elg i ulverevir i Skandinavia. Hjorteviltet. ISSN 1502-3729.
• Wikenros, Camilla; Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Månsson, Johan; Maartmann, Erling & Eriksen, Ane [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2020). Sett og felt elg i forhold til ulveforekomst i Norge og Sverige. Hjorteviltet. ISSN 1502-3729.
• Zimmermann, Barbara & Nyberget, Mari (2020). Skal kartlegge hvordan vindkraftverket i Kjølberget pavirker-vilt. [Internett]. https://www.isolor.no/2020/nyheter.
• Zimmermann, Barbara & Nyberget, Mari (2020). Forskningsprosjektet GRENSEVILT 2. [Radio]. Lokalradioene i Innlandet.
• Zimmermann, Barbara & Næsheim, Anne (2020). Stor elgmøkktelling skal gi bedre forvaltning av elgstammen. [TV]. https://www.nrk.no/innlandet/stor-elgmokktelling-skal-gi-bed.
• Zimmermann, Barbara & Løberg, Anne Kari (2020). Norges mest ulvetette by. [Internett]. https://www.nrk.no/innlandet/norges-mest-ulvetette-by-1.1500.
• Zimmermann, Barbara (2020). Predasjon generelt og ulvepredasjon.
• Zimmermann, Barbara (2020). GRENSEVILT 1: Wolf predation in change.
• Zimmermann, Barbara & Falkevik, Maria (2020). Forskning och förvaltning: självständiga singlar eller det trogna, strävsamma paret?
• Zimmermann, Barbara (2020). Jakten på elg og kunnskap.
• Zimmermann, Barbara (2020). GRENSEVILT in a nutshell.
• Zimmermann, Barbara (2020). Ulvens betydning for elg og elgjakt.
• Zimmermann, Barbara (2020). Ulvebiologi.
• Zimmermann, Barbara (2020). Økologisk forskning på Evenstad.
• Zimmermann, Barbara (2020). Grensevilt og merking av dyr.
• Zimmermann, Barbara (2020). Nytt fra ulveforskningen.
• Zimmermann, Barbara (2020). Nytt forskningsprosjekt om utmarksbeiting i rovdyrskogen.
• Zimmermann, Barbara (2020). Utmarksbeiting i rovdyrskogen for bærekraftig produksjon av mat og tømmer og økt artsmangfold.
• Zimmermann, Barbara (2020). Resultater fra Grenseviltprosjektet.
• Zimmermann, Barbara (2020). Beskatning av elg i ulverevir.
• Tallian, Aimee Grace; Ordiz, Andrés ; Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Wikenros, Camilla & Wabakken, Petter [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2019). The relative effect of large carnivores and climate on ungulate productivity.
• Tallian, Aimee Grace; Ordiz, Andrés ; Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Wikenros, Camilla & Wabakken, Petter [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2019). The relative effect of large carnivores and climate on ungulate productivity.
• Devineau, Olivier; Zimmermann, Barbara; Cromsigt, Joris P.G.M.; Pfeffer, Sabine; Skarpe, Christina & Mathisen, Karen Marie (2019). Roads, forestry, and wolves interact to drive moose browsing behavior in Scandinavia.
• Eriksen, Ane; Versluijs, Erik; Fuchs, Boris; Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter & Bouet, Lea [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2019). A standardized method for conducting and analysing experimental human approaches on wolves.
• Loosen, Anne Elizabeth; Devineau, Olivier; Zimmermann, Barbara; Cromsigt, Joris P. G. M.; Skarpe, Christina & Pfeffer, Sabine [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Roads, forestry, and wolves interact to drive moose browsing behavior in Scandinavia.
• Zimmermann, Barbara; Breisjøberget, Jo Inge; Farstad, Espen & Skillingstad, Trond Gunnar (2019). Grenseløs forvaltning. [Internett]. https://www.statskog.no/jakt-og-fiske/podcast.
• Zimmermann, Barbara; Breisjøberget, Jo Inge; Farstad, Espen & Skillingstad, Trond Gunnar (2019). Ulv!Ulv! [Internett]. https://www.statskog.no/jakt-og-fiske/podcast.
• Zimmermann, Barbara (2019). Drones for wildlife management in forested areas.
• Zimmermann, Barbara (2019). Ulvens betydning for elg og elgjakt.
• Zimmermann, Barbara (2019). Ulvens betydning for elg og elgjakt.
• Zimmermann, Barbara (2019). Ulvens betydning for elg og elgjakt.
• Zimmermann, Barbara & Falkevik, Maria (2019). Research and management: independent singles, happily married, sugaring or prostitution? .
• Zimmermann, Barbara (2019). Ulvens betydning for elg, Grensevilt.
• Zimmermann, Barbara & Wikenros, Camilla (2019). Kommunikasjonsarbeid i Grensevilt.
• Zimmermann, Barbara (2019). Grensevilt - en presentasjon av prosjektet.
• Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Wikenros, Camilla; Wabakken, Petter & Eriksen, Ane (2019). The asymmetric share of moose as prey for humans and wolves.
• Zimmermann, Barbara (2019). Ulvens betydning for elg.
• Zimmermann, Barbara (2019). Forskning på rovdyr og klauvvilt.
• Zimmermann, Barbara (2019). Research on large carnivores and moose, Grensevilt.
• Zimmermann, Barbara (2019). Jerven er tilbake i barskogen.
• Zimmermann, Barbara (2019). Ulv gjennom et helt år.
• Zimmermann, Barbara (2019). Carnivore conflicts in Scandinavia.
• Zimmermann, Barbara (2019). Wolf predation research in GRENSEVILT.
• Zimmermann, Barbara (2019). Ulvens påvirkning på elg, jakt og forvaltning.
• Zimmermann, Barbara (2019). Ulvens påvirkning på elg og elgforvaltning.
• Zimmermann, Barbara (2019). Ulvesona fra et forskningståsted og kort presentasjon av GRENSEVILT.
• Zimmermann, Barbara (2019). Ny forskning på forvaltning av elg i områder med ulv.
• Zimmermann, Barbara (2019). Ulvens påvirkning på elg og elgforvaltning .
• Eriksen, Ane; Zimmermann, Barbara; Wikenros, Camilla; Mathisen, Karen Marie; Wabakken, Petter & Sand, Håkan [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2019). Grensevilt – reduksjon av grensebarrierer for skandinavisk viltforvaltning. Hjorteviltet. ISSN 1502-3729.
• Mathisen, Karen Marie; Sand, Håkan; Ausilio, Giorgia; Gicquel, M; Wikenros, Camilla & Månsson, Johan [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2019). Trophic cascades in anthropogenic landscapes - Can recolonizing wolves reduce moose browsing and increase biodiversity?
• Zimmermann, Barbara & Wabakken, Petter (2019). GRENSEVILT: Svensk-norsk forskningsprosjekt om viltforvaltning tvers av grenser.
• Zimmermann, Barbara (2019). Ulvens påvirkning på elg og elgforvaltning.
• Wikenros, Camilla & Zimmermann, Barbara (2019). Effekter av varg på avskjutning och älgobs .
• Nordli, Kristoffer; Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter & Eriksen, Ane (2018). On the way to independence - Ebbing cohesion in Scandinavian wolf family groups.
• Zimmermann, Barbara & Wikenros, Camilla (2018). GRENSEVILT: Svensk-norskt forskningsprojekt om viltförvaltning över gränsen.
• Zimmermann, Barbara (2018). Ulvens påvirkning på elg og elgforvaltning.
• Zimmermann, Barbara (2018). Ulvers bevegelser i forhold til menneskers bosetting og aktivitet.
• Zimmermann, Barbara (2018). Rovdyrforskning på Evenstad.
• Zimmermann, Barbara (2018). Hva gjør ulven så politisk?
• Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter; Eriksen, Ane; Sanchez, David Carricondo; Versluijs, Erik & Sand, Håkan [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2018). Wolf tracks at the doorstep: A one-year cycle of wolf behavior close to houses in Scandinavia.
• Loosen, Anne Elizabeth; Joris, Cromsigt; Zimmermann, Barbara; Devineau, Olivier & Mathisen, Karen Marie (2018). Do wolves influence moose browsing behavior in relation to roads in Scandinavia? Vis sammendrag

  Wolves (Canis lupus) were functionally extinct in southern Fennoscandia by the mid-20th century, but are now recolonizing portions of their former range. Moose (Alces alces) are the primary prey of wolves. Moose, wolves and humans use low-traffic, secondary roads, and road-sides provide high-quality and quantity browse for moose. Roads alter predator-prey relationships by increasing predator movements, encounter rates with prey, and prey vigilance levels, thus contributing to a “landscape of fear”. Foraging theory predicts that moose will respond to riskier landscape by selecting habitats that reduce predation risk, sacrificing feeding time or food-quality. We evaluated moose response to roads in areas with and without established wolf packs, testing if wolves add to the landscape of fear. Our study area is in Norway and Sweden where we collected browse data from 2008 to 2018 from fixed quadrats, in areas with and without wolves. We measured moose browsing pressure on important forage species. We will apply mixed effects models to describe the effect of roads on moose browsing in areas with and without wolves using predictor variables wolf presence/absence, road type, distance to nearest road, and distance to forest edge. We will discuss implications to management.

• Eriksen, Ane; Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter; Sanchez, David Carricondo; Sand, Håkan & Wikenros, Camilla (2018). Wolf movement relative to human structures during natal dispersal.
• Eriksen, Ane; Zimmermann, Barbara; Sunde, Peter; Gorini, Lucrezia; Wabakken, Petter & Evans, Alina [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2018). Wolf responses to experimental approaches by humans along a gradient of anthropogenic impact: A pilot study. .
• Zimmermann, Barbara & Lund, Frank Robert (2018). Brobyggeren på Evenstad. [Fagblad]. Hjorteviltet.
• Gorini, Lucrezia & Zimmermann, Barbara (2018). Managing large carnivores: the case of the wolf (Canis lupus) in Italy and Norway. Scienza Senza Confini. s. 27–31.
• Zimmermann, Barbara (2018). Ulveatferd som byr på forvaltningsutfordringer.
• Zimmermann, Barbara (2018). Grensevilt, et nytt Interregprosjekt.
• Zimmermann, Barbara (2018). Vilt i grenseland.
• Zimmermann, Barbara (2018). Cats of the research group APEX.
• Zimmermann, Barbara (2018). Nytt fra ulveforskningen.
• Zimmermann, Barbara (2018). Impact of wolf predation on moose .
• Zimmermann, Barbara (2018). Storfe som alternativ til sau i rovdyrutsatte områder .
• Zimmermann, Barbara & Wikenros, Camilla (2018). Grensevilt - et nytt Interregprosjekt.
• Zimmermann, Barbara (2018). Wolf predation research .
• Zimmermann, Barbara (2018). GRENSEVILT - Reduksjon av grensebarrierer for skandinavisk viltforvaltning .
• Zimmermann, Barbara (2018). Ulv og nærhet til mennesker.
• Zimmermann, Barbara (2018). Ulvens påvirkning på elg .
• Zimmermann, Barbara (2018). Grensevilt - en innføring i prosjektet.
• Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter; Eriksen, Ane; Mathisen, Karen Marie; Wikenros, Camilla & Sand, Håkan [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2018). GRENSEVILT. Reduksjon av grensebarrierer for skandinavisk viltforvaltning. Interreg-prosjekt 2018-2020.
• Sand, Håkan; Eklund, Ann; Wikenros, Camilla; Zimmermann, Barbara & Wabakken, Petter (2018). Vargens val: älg eller rådjur? Svensk Jakt. ISSN 0039-6583. 2(3), s. 34–37.
• Wabakken, Petter; Maartmann, Erling; Eriksen, Ane; Zimmermann, Barbara; Flagstad, Øystein & Liberg, Olof [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2018). Betydningen av ulvens spredningsmønster for tap av bufe, tamrein og hund i Norge.
• Zimmermann, Barbara (2017). Veiledning til utstillingen Dyr du skulle ønske ikke fantes.
• Zimmermann, Barbara (2017). Hva er forskning?
• Zimmermann, Barbara (2017). Nytt fra rovviltforskningen på Evenstad.
• Zimmermann, Barbara (2017). Wolves and people: movement pattern of the Slettås pack in relation to houses .
• Zimmermann, Barbara (2017). Et ulveår.
• Zimmermann, Barbara (2017). Glimt fra ulveforskningen.
• Zimmermann, Barbara & Wabakken, Petter (2017). Ulv og nærhet til mennesker: Slettåsulvenes forflytningsmønster i forhold til hus.
• Zimmermann, Barbara (2017). Glimt fra ulveforskningen.
• Zimmermann, Barbara (2017). Big teeth, big wounds: Large carnivores in Scandinavia.
• Zimmermann, Barbara (2017). Ulvene rundt Deset.
• Zimmermann, Barbara (2017). Glimt fra ulveforskningen.
• Zimmermann, Barbara (2017). I ulvens spor. Rovdyrviten. ISSN 1894-1664. s. 30–31.
• Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter; Eriksen, Ane; Sand, Håkan & Wikenros, Camilla (2017). Who is outside the door? Wolf movement in relation to human settlements.
• Wabakken, Petter; Eriksen, Ane; Maartmann, Erling; Zimmermann, Barbara; Flagstad, Øystein & Liberg, Olof [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2017). Wolf depredation on livestock, semi-domestic reindeer and domestic dogs in Norway.
• Eriksen, Ane; Wabakken, Petter; Maartmann, Erling & Zimmermann, Barbara (2017). Do brown bears plan for breakfast? Den site selection for easy access to ungulates in spring.
• Tofastrud, Morten & Zimmermann, Barbara (2017). Storfe på skogsbeite.
• Tofastrud, Morten & Zimmermann, Barbara (2017). Habitatvalg og beiteatferd hos kjøttfe i boreal skog. TYRmagasinet. ISSN 1890-8462. s. 8–8.
• Tofastrud, Morten; Hegnes, Hilde; Hessle, Anna & Zimmermann, Barbara (2017). Activity and weight gain of free-ranging cattle in south boreal forests of Norway.
• Fuchs, Boris; Sørheim, Kristin; Chincarini, Mattheo; Bjarnason, Asgeir; Brunberg, Emma & Stubsjøen, Solveig S. [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2017). Heart Rate Logging In Free-Ranging Mammals.
• Tofastrud, Morten; Hegnes, Hilde; Hessle, Anna & Zimmermann, Barbara (2017). Activity and weight gain of free-ranging beef cattle in south-boreal forests of Norway.
• Zimmermann, Barbara; Tofastrud, Morten & Vogler, Thomas (2017). Storfe på skogsbeite - Sommeren 2016 .
• Eckhoff, Rikke; Tønnessen, Morten; Skogen, Ketil & Zimmermann, Barbara (2016). Hvorfor er vi så redde for ulven? [Radio]. "Ekko" på NRK P2.
• Eckhoff, Rikke & Zimmermann, Barbara (2016). Hvorfor er vi så redde for ulven? [Radio]. NRK P2 Ekko.
• Zimmermann, Barbara (2016). Elg og rovdyr.
• Zimmermann, Barbara; Tofastrud, Morten; Vogler, Thomas; Bakmann, Ole & Skogholm, Bjørn (2016). Cattle in the woods: Sustainable beef cattle production on forest pastures.
• Zimmermann, Barbara (2016). Large carnivores of Scandinavia: Status, conflicts, management.
• Zimmermann, Barbara (2016). Elgforvaltning i ulverevir.
• Sand, Håkan; Mallwitz, Daniel & Zimmermann, Barbara (2016). Älgars flyktbeteende vid jakt med löshund inom och utanför vargområden. Fakta Skog. ISSN 1400-7789. 1, s. 1–4.
• Tofastrud, Morten & Zimmermann, Barbara (2016). Grazing of free-ranging cattle in south-boreal forests of south eastern Norway.
• Zimmermann, Barbara (2016). Elgforvaltning i ulverevir.
• Zimmermann, Barbara (2015). Julussa-ulvene: arealbruk og predasjon.
• Zimmermann, Barbara (2015). Love it and hate it: Scale-dependent ambivalent behaviour of wolves to roads.
• Zimmermann, Barbara (2015). Utmarksfag på Evenstad.
• Zimmermann, Barbara (2015). Etablering av hjort i tradisjonelle elgområder.
• Zimmermann, Barbara (2015). Large carnivores of Scandinavia: Status, ecology, conflicts.
• Zimmermann, Barbara (2015). Elgforvaltning i ulverevir.
• Zimmermann, Barbara & Jakobsen, Siw Ellen (2015). Ulven både elsker og frykter skogsbilveiene. [Internett]. forskning.no.
• Zimmermann, Barbara & Jakobsen, Siw Ellen (2015). Ulven dreper flere elg enn den trenger. [Internett]. forskning.no.
• Zimmermann, Barbara (2015). Elgjakt i ulverevir.
• Zimmermann, Barbara (2015). Elgforvaltning i ulverevir.
• Zimmermann, Barbara (2015). Julussaflokken.
• Zimmermann, Barbara (2015). Ulvens uttak av elg.
• Zimmermann, Barbara (2015). Ulvens atferd i et menneske-dominert landskap.
• Zimmermann, Barbara & Harstad, Lisbet (2015). Vil beskytte elgkua under jakta. [Avis]. Nationen.
• Zimmermann, Barbara & Jakobsen, Siw Ellen (2015). Ulven både elsker og hater skogsbilveiene. [Avis]. Nationen.
• Zimmermann, Barbara (2015). Ulven tar fleire elg enn han treng. [Avis]. Nationen.
• Meisingset, Erling L.; Rivrud, Inger Maren; Loe, Leif Egil; Zimmermann, Barbara; Brekkum, Øystein & Mysterud, Atle (2015). Hjortens områdebruk om høsten. Hjorteviltet. ISSN 1502-3729. 25, s. 101–103.
• Zimmermann, Barbara; Lien, Ole Mattis; Wedul, Sari Jemiina; Johnsen, Kaja & Østerhus, Benedicte (2015). Hind 359: En hjort med sans for vann og farlige veier. Hjorteviltet. ISSN 1502-3729. 25, s. 80–82.
• Zimmermann, Barbara (2015). Skogsforbud skaper mer frykt - mener forsker. [Radio]. NRK Østlandssendingen.
• Zimmermann, Barbara (2015). Gråbein eter beveren. [TV]. NRK Østlandssendingen.
• Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Wabakken, Petter; Wikenros, Camilla & Liberg, Olof (2015). Impact of wolf predation on the highly managed Scandinavian moose population. Vis sammendrag

  To understand the impact of predation is essential when managing game species. The Scandinavian Wolf Research Project (SKANDULV) estimated winter kill rates by searching GPS-positions of GPS-collared wolves for carcass remains, and derived winter ungulate densities by means of fecal pellet counts. Moose (Alces alces) made up 70% of all prey items found, or 95% of all killed biomass. Wolves killed on average 0.061 moose per wolf per day (range 0.012 – 0.135), and 73% of all moose carcasses were calves. The kill rates were positively related to moose density and negatively to wolf pack size and were best described by a predator-dependent functional response model. Small wolf packs (2 – 4 wolves) acquired more than three times as much biomass as required to cover the energetic needs of the pack, while large packs (7 – 9 wolves) in territories with low to intermediate prey abundance seemed to be food-limited during winter. Predation rates, i.e. the proportion of the moose population killed by predators during winter, were not related to wolf pack size or kill rates, but were negatively correlated with moose abundance or the moose-to-wolf ratio within the wolf territory. Wolves did not regulate, but rather limited, the highly managed moose population in Scandinavia, with wolf-induced mortality being mainly additive to other sources of mortality. With their strong preference for calves, wolves have a smaller impact on moose population dynamics than hunters who harvest a higher proportion of productive animals.

• Kristiansen, Rolf Håkon & Zimmermann, Barbara (2015). Alperose i ulveland. [Fagblad]. Jakt og Fiske.
• Skogen, Ketil; Odden, John; Støen, Ole Gunnar; Wabakken, Petter; Linnell, John Durrus & Zimmermann, Barbara [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2014). Rovdyrsonene fungere ikke. Østlendingen.
• Zimmermann, Barbara (2014). Wolf predation in Scandinavia.
• Wabakken, Petter & Zimmermann, Barbara (2014). Fem myter om ulv. [Avis]. Aftenposten.
• Skogen, Ketil; Odden, John; Linnell, John Durrus; Krange, Olve; Kaltenborn, Bjørn Petter & Støen, Ole-Gunnar [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2014). Rovdyrsonene fungerer ikke. Østlendingen.
• Skogen, Ketil; Odden, John; Linnell, John Durrus; Krange, Olve; Kaltenborn, Bjørn Petter & Støen, Ole-Gunnar [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2014). Rovdyrsonen fungerer ikke. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Zimmermann, Barbara (2014). Large carnivore predation: Wildlife versus livestock.
• Zimmermann, Barbara (2014). Kåseri om rovdyr.
• Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Wabakken, Petter; Wikenros, Camilla & Liberg, Olof (2014). Wolf predation in Scandinavia: Prey selection, functional response, energetics and predation rates.
• Zimmermann, Barbara & Eide, Stian (2014). Spiser elg for millioner. [Avis]. Nationen.
• Zimmermann, Barbara; Cederström, Madelen & Kjæstad, Reidar (2014). Frykter for elgjakta i Trysil. [Radio]. NRK.
• Zimmermann, Barbara & Sveen, Knut (2014). Spår slutten på elgjakta. [Internett]. NRK.
• Wabakken, Petter; Zimmermann, Barbara & Hauge Nærland, Mina (2014). Fem myter om ulv. [Avis]. Aftenposten.
• Zimmermann, Barbara; Johnsen, Kaja & Wedul, Sari Jemiina (2013). Menneskeskapte matressurser styrer områdebruken til hjorten. Hjorteviltet. ISSN 1502-3729. 2013, s. 37–39.
• Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter; Taylor, Lindsey; Sand, Håkan & Liberg, Olof (2013). Behavioral response of wolves to roads: Scale-dependent ambivalence.
• Zimmermann, Barbara (2013). Large carnivores in Norway.
• Zimmermann, Barbara (2013). Hjort i Østerdalen.
• Zimmermann, Barbara (2013). Hjorten har kommet for godt.
• Kaja, Johnsen; Zimmermann, Barbara; Milner, Jocelyn Margarey & Wedul, Sari Jemiina (2013). Forstyrrelseskonkurranse: Vil hjorten utkonkurrere elgen på fôringsstajonene? Hjorteviltet. ISSN 1502-3729. s. 40–42.
• Solheim, Kristin; Isaksen, Runo Andre & Zimmermann, Barbara (2012). Utdanner nordiske naturforvaltere. [Avis]. Nordplus 2008-2011.
• Myklebust, Kjetil & Zimmermann, Barbara (2012). Birkebeinerritt eller naturvern? [Internett]. www.nordplusonline.org.
• Isaksen, Runo Andre & Zimmermann, Barbara (2012). Nordiske naturforvaltere etterlyses. [Internett]. www.forskning.no.
• Isaksen, Runo Andre & Zimmermann, Barbara (2012). Utdanner nordiske naturforvaltere. [Internett]. www.siu.no.
• Zimmermann, Barbara (2012). Om den store stygge ulven og den søte stygge storken.
• Zimmermann, Barbara; Taylor, Lindsey; Wabakken, Petter; Sand, Håkan & Liberg, Olof (2012). Love it AND hate it:Scale-dependent ambivalent behavioural responses of wolves to roads.
• Mysterud, Atle; Meisingset, Erling L.; Loe, Leif Egil; Bischof, Richard; Zimmermann, Barbara & Veiberg, Vebjørn (2012). Hjortens trekkmønster. Hjorteviltet. ISSN 1502-3729. 22, s. 38–45.
• Zimmermann, Barbara (2011). Hjort i Hedmark: arealbruk og trekk.
• Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter; Sand, Håkan; Strømseth, Thomas Holm; Liberg, Olof & Pedersen, Hans-Christian (2011). Wolves in Scandinavia: Monitoring, research and management.
• Eggum, Eli Tangen & Zimmermann, Barbara (2011). Hjorten kommer. [Avis]. Landbruksbladet for Kongsvinger.
• Zimmermann, Barbara (2011). Prosjekt Hjort i Hedmark.
• Nilsen, Erlend Birkeland; Gervasi, Vincenzo; Linnell, John D. C.; Odden, John; Pedersen, Hans-Christian & Wabakken, Petter [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2011). Effekten av predasjon på hjorteviltbestander. Hjorteviltet. ISSN 1502-3729. s. 91–93.
• Zimmermann, Barbara (2011). Ulvens predasjon på elg.
• Zimmermann, Barbara (2011). Stanges unike hjortestamme. [Avis]. Hamar Arbeiderblad (HA).
• Zimmermann, Barbara (2011). Ulveforskning på Evenstad.
• Loe, Leif Egil; Mysterud, Atle; Meisingset, Erling L.; Veiberg, Vebjørn & Zimmermann, Barbara (2010). Arealbruk hos hjort, med nye data fra Buskerud.
• Zimmermann, Barbara (2010). GPS-merking av hjort på Haugalandet.
• Zimmermann, Barbara (2010). Wolf-moose research in Scandinavia.
• Zimmermann, Barbara (2010). Wolves in Scandinavia.
• Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Wabakken, Petter; Strømseth, Thomas Holm & Andreassen, Harry P. (2010). Functional response of wolves in Scandinavia: Implications for sustainable management of a conflict species.
• Zimmermann, Barbara (2010). Hjort i Hedmark, GPS på hjort.
• Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Wabakken, Petter & Andreassen, Harry P. (2010). Functional response in Scandinavian wolves: implications for sustainable management of a conflict species. Vis sammendrag

  We estimated the functional response of 12 wolf packs interacting with moose and roe deer as prey in 16 winter studies in Scandinavia. Wolves showed a strong predator dependent functional response. While large packs killed just about the amount of prey required to cover the daily requirements, smaller packs had higher per capita kill rates, and pairs exceeded by far their daily requirements. If wolves are controlled to keep the impact on moose below a certain threshold, this may be more successful by limiting the establishment of new packs rather than removing individuals from already established packs.

• Zimmermann, Barbara; Willebrand, Tomas & Torkar, Gregor (2010). An education model for future managers to improve sustainable conservation efforts. Vis sammendrag

  Sustainable conservation is put into action by different stakeholders and managers at the local, regional, national and international level. A multidisciplinary framework in the education of future managers is therefore crucial for the success of conservation projects. We present an educational model that does not only include the ecological in- depth knowledge, but also the human dimension, the ability to cooperate, and the international perspective. In a Nordic-Baltic joint effort financed by Nordplus, we organized an intensive course with students from ten universities. Mixed student groups were studying a conflict regarding natural resources by means of literature research and qualitative interviews of stakeholders. Students had a high learning outcome.

• Gangås, Kristin Evensen; Andreassen, Harry P.; Zimmermann, Barbara & Wabakken, Petter (2010). Predicting wolf distribution by means of historical data. Vis sammendrag

  One big challenge in management of human-wildlife conflicts is the lack of predictability of where large carnivores will establish in the future. Without such forecasts it is impossible to know where to introduce preventive actions to decrease conflicts. In Scandinavia, we have longitudinal monitoring data on the establishment of the Scandinavian wolf population since late 1970s. We will develop models based on Kernel density distributions to predict the future establishment of wolf populations. In a second stage we will combine this with spatial distributions of economic and social factors to improve spatial management of large carnivores.

• Wikenros, Camilla; Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Månsson, Johan; Maartmann, Erling & Eriksen, Ane [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2010). Effect of predation on hunting quotas, hunter observations and moose harvest in two countries with an increasing wolf population during 22 years.
• Zimmermann, Barbara (2009). Ulv i Fulufjellet.
• Zimmermann, Barbara; Meisingset, Erling L.; Loe, Leif Egil & Mysterud, Atle (2009). Hjortens områdebruk: Hvem blir igjen og hvem trekker?
• Zimmermann, Barbara (2008). Hjort på Haugalandet - hva har vi lært fra merkeprosjektet?
• Zimmermann, Barbara (2008). GPS merkeprosjekter på hjort i Norge.
• Zimmermann, Barbara (2008). Wolf and moose in Scandinavia.
• Zimmermann, Barbara (2008). Store rovdyr i Skandinavia.
• Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter & Strømseth, Thomas Holm (2008). Status for ulv og ulveovervåking.
• Zimmermann, Barbara (2008). Ulv og elg i Skandinavia.
• Zimmermann, Barbara (2008). Wolf predation in Scandinavia.
• Gundersen, Hege; Zimmermann, Barbara; Storaas, Torstein & Nicolaysen, Knut (2007). Fire elger tog-drept på én natt.
• Wabakken, Petter; Strømseth, Thomas Holm; Aronson, Åke; Svensson, Linn & Zimmermann, Barbara (2007). Hvor mange ulver er det i Skandinavia?
• Zimmermann, Barbara & Strømseth, Thomas Holm (2007). Ulv og elg i Gräsmark.
• Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Wabakken, Petter; Pedersen, Hans Christian & Liberg, Olof (2007). Estimation of wolf kill rates with GPS.
• Wabakken, Petter; Sand, Håkan; Kojola, Ilpo; Zimmermann, Barbara; Arnemo, Jon Martin & Pedersen, Hans Christian [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2007). Scandinavian wolf makes tracks. ?.
• Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter; Strømseth, Thomas Holm; Pedersen, Hans Christian; Sand, Håkan & Liberg, Olof (2007). Ulv og elg på låven.
• Sand, Håkan; Wabakken, Petter; Zimmermann, Barbara; Pedersen, Hans Christian; Liberg, Olof & Wikenros, Camilla (2007). Predation ecology of wolves in Scandinavia.
• Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Wabakken, Petter; Pedersen, Hans Christian & Liberg, Olof (2007). Estimation of wolf kill rates with GPS-technology and GIS cluster analysis. Vis sammendrag

  To estimate wolf (Canis lupus) kill rates from fine-scale movement patterns, we followed adult wolves in 3 territories of the Scandinavian wolf population using GPS (Global Positioning System) during the winters of 2001 to 2003. The resulting 6 datasets of 62 to 84 study days gave a total of 8,747 hourly GPS positions. We visited clusters of positions in the field on average 8.8 days after positioning and found moose (Alces alces) killed by wolves during the study period on 74 (8%) of the 953 clusters. The number of positions and visits to a cluster and the proportion of afternoon positions were significant fixed effects in mixed logistic regression models predicting the probability of a cluster containing a wolf-killed moose. The models, however, displayed a poor predictability and were not a suitable tool for estimating kill rates from positioning data alone. The proportion of wolf-killed ungulates to be included in clusters depended strongly on both number of positions per day and radius to define a set of spatially aggregated positions as a cluster. A higher proportion (78%) of killed prey were in clusters based on night time positions than in those based on daytime positions (41%). Simulation of aerial search for killed moose during daylight hours resulted in a serious underestimation (>60%) as compared to the number of wolf-killed moose found when using cluster analysis. We discuss proximate and ultimate factors, i.e. human disturbance, access to prey, social organization, intra-guild dominance, and litter size, as potential causes of the observed high temporal and spatial variation in prey handling.

• Gundersen, Hege; Zimmermann, Barbara; Milner, Jos M.; Fjone, Gunnar & Andreassen, Harry P. (2007). Spatial economic analyses in moose management. Vis sammendrag

  The costs and benefits related to moose and moose hunting in Norway varies considerable depending on whether a landowner?s property lies in a traditional wintering area or summer area for moose. During winter the moose can cause major damage to young pine forest, whereas during late summer/autumn the moose represents great values due to hunting related income. Typically, moose in central Norway stay in lower elevated areas during winter, but migrates to higher altitudes when calving season starts. This seasonal migration pattern is induced by two important climatic factors; snow depth and temperature. By the use of kernel density functions based on moose telemetry data we have modelled spatial and temporal changes in moose densities for two different seasons through several years. The utilisation distributions (UD) are matched with GIS data on climate and altitude in a cell-by-cell fashion explained by Marzluff et al. (2004). An economic moose management model is then presented, based on predicted spatiotemporal moose density maps and the actual landowner configuration in the area, suggesting a fair allocation of income and costs related to moose and moose hunting in Norway.

• Eide, Nina Elisabeth; Røhnebæk, Even; Johnsen, Børge; Zimmermann, Barbara; Bevanger, Kjetil & Nellemann, Christian [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2007). Human development cause changes in resource availability and the red fox track our changes in to the alpine ecosystem, possibly causing shifts in species distribution and competition.
• Zimmermann, Barbara; Gundersen, Hege; Hjeltnes, Arne; Sageie, Jostein & Rosef, Olav (2007). Modelling resource utilisation of temporally irregular and spatially autocorrelated GPS data of red deer. Vis sammendrag

  The application of resource selection functions (RSF) for large datasets of GPS-positions is limited by the relatively high proportion of used grid cells compared to the available area. Resource utilisation functions (RUF) assume that the degree of use of areas without relocations follows a kernel density distribution of the relocations (Millspaugh et al. 2006). This assumption though is often violated by the fact that most relocation techniques are discrete in time and therefore display only a narrow time window of resource use. We have modified the RUF method by relating kernel density values to available resources at the site of relocations only. Contrary to grid cells, relocations are not systematically distributed in space and often not systematically sampled in time, and we accounted for temporal and spatial autocorrelation by applying the time kernel method (Katajisto and Moilanen 2006) and subsampling relocations with a minimum nearest neighbour distance defined by the relocation error and the map pixel size of the resources. We used generalized linear mixed models (GLMM) with a spatial covariance matrix and different combinations of random intercept and coefficients (Gillies et al. 2006) to describe resource use. Different resource variables were derived from vegetation maps based on Landsat images and from a terrain model.

• Zimmermann, Barbara; Gundersen, Hege; Hjeltnes, Arne; Sageie, Jostein & Rosef, Olav (2007). Modelling resource utilisation of temporally irregular and spatially autocorrelated GPS data of red deer. Vis sammendrag

  The application of resource selection functions (RSF) for large datasets of GPS-positions is limited by the relatively high proportion of used grid cells compared to the available area. Resource utilisation functions (RUF) assume that the degree of use of areas without relocations follows a kernel density distribution of the relocations (Millspaugh et al. 2006). This assumption though is often violated by the fact that most relocation techniques are discrete in time and therefore display only a narrow time window of resource use. We have modified the RUF method by relating kernel density values to available resources at the site of relocations only. Contrary to grid cells, relocations are not systematically distributed in space and often not systematically sampled in time, and we accounted for temporal and spatial autocorrelation by applying the time kernel method (Katajisto and Moilanen 2006) and subsampling relocations with a minimum nearest neighbour distance defined by the relocation error and the map pixel size of the resources. We used generalized linear mixed models (GLMM) with a spatial covariance matrix and different combinations of random intercept and coefficients (Gillies et al. 2006) to describe resource use. Different resource variables were derived from vegetation maps based on Landsat images and from a terrain model.

• Gundersen, Hege; Zimmermann, Barbara; Milner, Jocelyn Margarey; Fjone, Gunnar & Andreassen, Harry Peter (2007). Spatial economic analyses in moose management. Vis sammendrag

  The costs and benefits related to moose and moose hunting in Norway varies considerable depending on whether a landowner?s property lies in a traditional wintering area or summer area for moose. During winter the moose can cause major damage to young pine forest, whereas during late summer/autumn the moose represents great values due to hunting related income. Typically, moose in central Norway stay in lower elevated areas during winter, but migrates to higher altitudes when calving season starts. This seasonal migration pattern is induced by two important climatic factors; snow depth and temperature. By the use of kernel density functions based on moose telemetry data we have modelled spatial and temporal changes in moose densities for two different seasons through several years. The utilisation distributions (UD) are matched with GIS data on climate and altitude in a cell-by-cell fashion explained by Marzluff et al. (2004). An economic moose management model is then presented, based on predicted spatiotemporal moose density maps and the actual landowner configuration in the area, suggesting a fair allocation of income and costs related to moose and moose hunting in Norway.

• Zimmermann, Barbara (2006). Møte med ulv.
• Wabakken, Petter; Pedersen, Hans Christian; Arnemo, Jon Martin; Strømseth, Thomas Holm; Zimmermann, Barbara & Bensch, Staffan [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2006). Høgskolens ulveforskning i SKANDULV.
• Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter; Milner, Jos M. & Storaas, Torstein (2006). Hjort i Hedmark.
• Zimmermann, Barbara & Ådland, Karl Ludvig (2006). Hjort på Haugalandet.
• Eide, Nina Elisabeth; Røhnebæk, Even; Zimmermann, Barbara; Nellemann, Christian & Kaltenborn, B. P. (2006). Rødrevbestanden mangedoblet i løpet av 60 år. Villreinen. ISSN 0801-6321. s. 30–31.
• Zimmermann, Barbara; Storaas, Torstein & Øvergård, Trygve (2006). Elg og selektiv hogst. Hjorteviltet. ISSN 1502-3729. 16, s. 62–63.
• Zimmermann, Barbara (2006). Hjort i innlandet - status, forvaltning, forskning.
• Zimmermann, Barbara (2006). Hjort i innlandet - status, forvaltning, forskning.
• Zimmermann, Barbara (2006). Nye resultat fra GPS-merkeprosjektet på Haugalandet.
• Gundersen, Hege; Storaas, Torstein; Nicolaysen, Knut & Zimmermann, Barbara (2006). Hovedresultatene fra Prosjekt elg ? trafikk i Stor-Elvdal - hvordan unngå elgpåkjørsler på vei og jernbane? Hjorteviltet. ISSN 1502-3729. 16, s. 64–66. Vis sammendrag

  Elg blir påkjørt når de krysser veien og når de oppholder seg langs jernbanelinjen. Når vi fôrer i sidedaler og holder elgen borte fra nærområdene til vei og bane, reduserer vi påkjørslene både på vei og bane. Da vi fôret forholdsvis nær veien reduserte vi også påkjørslene. Dette kan ha sammenheng med at elgen oppfatter veien som en barriere som den slapp å krysse når den hadde rikelig med mat og skjul på den ene siden. Da vi fjernet vegetasjonen innenfor jernbanegjerdet, fikk elgen mindre grunn til å oppholde seg der og påkjørselstallet sank til halvparten. I arbeidet videre med å redusere påkjørselsantallet i Stor-Elvdal foreslår vi at vegetasjonen innenfor jernbanegjerdet holdes nede og at fôringssystemet må opprettholdes og utvides. Dersom dette ikke er tilstrekkelig for å nå den ønskede reduksjonen, må det settes inn andre tiltak. Tiltakene bør minske risikoen for påkjørsler når elg krysser veien og hindre at elg oppholder seg på jernbanelinjen. Andre utveier kan være å gjerde inn utsatte vei- og jernbanestrekninger eller å sette ned farten på enkelte jernbanestrekninger.

• Gundersen, Hege; Storaas, Torstein; Nicolaysen, Knut & Zimmermann, Barbara (2006). Fôring av elg i Stor-Elvdal: erfaringer gjort ved Høgskolen i Hedmark. Hjorteviltet. ISSN 1502-3729. 16, s. 67–69. Vis sammendrag

  Vi vet at vinterfôring av elg på riktig måte og med en fornuftig organisering kan redusere elgpåkjørsler. Vi vet også at beitemønsteret blir forandret når elgen blir fôret og det er sannsynlig at de totale skogskadene går ned. I tillegg kan elgfôring skape næringsvirksomhet i et lokalsamfunn. Vi har ikke observert negative konsekvenser av fôring på helsetilstanden til elgen, men dette er foreløpig ikke vitenskapelig studert. Effekten av fôring på elg, skog og biologisk mangfold bør studeres nærmere.

• Gundersen, Hege; Storaas, Torstein; Nicolaysen, Knut Barnholdt & Zimmermann, Barbara (2006). Fôring av elg i Stor-Elvdal – erfaringer gjort ved Høgskolen i Hedmark. Hjorteviltet. ISSN 1502-3729. 16, s. 67–69. Vis sammendrag

  Vi vet at vinterfôring av elg på riktig måte og med en fornuftig organisering kan redusere elgpåkjørsler. Vi vet også at beitemønsteret blir forandret når elgen blir fôret og det er sannsynlig at de totale skogskadene går ned. I tillegg kan elgfôring skape næringsvirksomhet. Vi har ikke observert negative konsekvenser av fôring på helsetilstanden til elgen, men dette er foreløpig ikke vitenskapelig studert. Effekten av fôring på elg, skog og biologisk mangfold bør studeres nærmere.

• Gundersen, Hege; Storaas, Torstein; Nicolaysen, Knut Barnholdt & Zimmermann, Barbara (2006). Hovedresultatene fra Prosjekt elg – trafikk i Stor-Elvdal- hvordan unngå elgpåkjørsler på vei og jernbane? Hjorteviltet. ISSN 1502-3729. 16, s. 64–66. Vis sammendrag

  Elg blir påkjørt når de krysser veien og når de oppholder seg langs jernbanelinjen. Når vi fôrer i sidedaler og holder elgen borte fra nærområdene til vei og bane, reduserer vi påkjørslene både på vei og bane. Da vi fôret forholdsvis nær veien reduserte vi også påkjørslene. Dette kan ha sammenheng med at elgen oppfatter veien som en barriere som den slapp å krysse når den hadde rikelig med mat og skjul på den ene siden. Da vi fjernet vegetasjonen innenfor jernbanegjerdet, fikk elgen mindre grunn til å oppholde seg der og påkjørselstallet sank til halvparten. I arbeidet videre med å redusere påkjørselsantallet i Stor-Elvdal foreslår vi at vegetasjonen innenfor jernbanegjerdet holdes nede og at fôringssystemet må opprettholdes og utvides. Dersom dette ikke er tilstrekkelig for å nå den ønskede reduksjonen, må det settes inn andre tiltak. Tiltakene bør minske risikoen for påkjørsler når elg krysser veien og hindre at elg oppholder seg på jernbanelinjen. Andre utveier kan være å gjerde inn utsatte vei- og jernbanestrekninger eller å sette ned farten på enkelte jernbanestrekninger.

• Eriksen, Ane; Wabakken, Petter; Zimmermann, Barbara; Andreassen, Harry Peter; Arnemo, Jon Martin & Gundersen, Hege [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2006). Activity patterns of predator and prey: Wolf and moose in South-Eastern Norway.
• Loe, Leif Egil & Zimmermann, Barbara (2005). Hjortens områdebruk ?resultater fra merkeprosjekter.
• Zimmermann, Barbara & Ådland, Karl Ludvig (2005). GPS-hjort på Haugalandet. Vis sammendrag

  Dataene fra GPS-forsøkets første år presenteres.

• Zimmermann, Barbara (2005). Prosjekt elg-trafikk del 2: Data fra levende elger.
• Gundersen, Hege; Storaas, Torstein; Nicolaysen, Knut & Zimmermann, Barbara (2005). Elg - trafikk i Stor-Elvdal 2000-2004.
• Gundersen, Hege; Storaas, Torstein; Nicolaysen, Knut Barnholdt & Zimmermann, Barbara (2005). Prosjekt Elg - trafikk i Stor-Elvdal 2000-2004. Vis sammendrag

  Stor-Elvdal kommune, Stor-Elvdal Grunneierforening, Statens Vegvesen, Hedmark, Jernbaneverket Hovedkontoret, Jernbaneverket Region Nord og Høgskolen i Hedmark har avsluttet et femårig prosjekt som gikk årene 2000 � 2004. Prosjektet hadde to mål 1) Redusere antall elgpåkjørsler i Stor-Elvdal til 40 % av påkjørslene i foregående tiårsperiode. 2) Evaluere tiltakene og skaffe overførbar kunnskap. Klarte vi å nå målene? Eller gikk alt galt? På seminaret la vi fram resultatene fra sluttrapporten og diskuterte hvordan vi skal bruke resultatene for å hindre elgpåkjørsler i framtida.

• Zimmermann, Barbara (2004). Koppangsulvene: historier fra sommeren 2004.
• Zimmermann, Barbara & Wabakken, Petter (2004). Verdt å vite: Ulvemerking i Østerdalen.
• Zimmermann, Barbara (2004). Prosjekt Elg-trafikk i Stor-Elvdal kommune: tiltak og evalueringsmetoder.
• Zimmermann, Barbara (2004). Nytt fra ulveforskningen på Evenstad.
• Zimmermann, Barbara (2004). Elgbevegelser ved fullmåne.
• Zimmermann, Barbara (2004). GPS på dyr: Teknologi og nytt fra forskningen.
• Zimmermann, Barbara (2004). Naturvern - hvorfor?
• Zimmermann, Barbara & Storaas, Torstein (2004). GPS - på elg. Hjorteviltet. ISSN 1502-3729. 14.
• Zimmermann, Barbara & Gundersen, Hege (2004). Verdt å vite: Elgens hemmeligheter.
• Zimmermann, Barbara & Gundersen, Hege (2004). Elgens hemmeligheter. [Radio]. Verdt å vite - NRK P1.
• Sand, Håkan; Liberg, Olof; Johansson, Örjan; Wabakken, Petter; Zimmermann, Barbara & Ahlqvist, Per (2003). Summer predation patterns of Scandinavian wolves. Vis sammendrag

  Summer predation patterns of Scandinavian wolves were investigated in five different wolf territories in central Sweden during 1999 - 2002. Wolf group size in summer ranged between one and six wolves among territories. Search for killed prey was carried out in three or four 10-day periods distributed throughout the summer. Methods to find wolf-killed prey included both traditional radio-tracking of VHF-collared wolves and data downloaded from GPSbased collars. For both methods we used a 30-minutes interval between consecutive positions and all locations where the wolves stayed 1 hour or more were searched for remains of killed prey. In total, we found 61 wolf kills during the study period (n=179 days) including 31 moose, 9 roe deer, 1 beaver, 6 badgers, 10 grouse, 2 hares, 1 duck and 1 vole. Thus, by number moose accounted for 49% and roe deer for 13% of the total number of prey found. In terms of biomass, moose accounted for 91%, roe deer for 6% and the remaining species for 3%. Summer kill rates on moose and ungulates (moose and roe deer) were equal, or higher compared to winter kill rates depending on the method of calculation. We conclude that Scandinavian wolves show a higher diversity of prey species utilization during summer than during winter, that moose is the main prey species in both seasons, and that summer predation patterns may be thoroughly investigated with the use of both VHF and GPS technology, preferably in combination with the aid of dogs for search of prey remains.

• Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter & Rønning, Håvard (2003). Evenstad og ulven - bestandsregistrering og forskning.
• Zimmermann, Barbara; Gundersen, Hege; Andreassen, Harry P. & Storaas, Torstein (2003). Vinterforing av elg.
• Zimmermann, Barbara; Storaas, Torstein; Gundersen, Hege; Andreassen, Harry P. & Nicolaysen, Knut (2003). Elgforflytninger i forhold til jernbane og veier.
• Zimmermann, Barbara (2003). Skandinavien.
• Zimmermann, Barbara; Andreassen, Harry P.; Gundersen, Hege; Storaas, Torstein & Dötterer, Michael (2003). Winter movements of moose.
• Wabakken, Petter & Zimmermann, Barbara (2003). Norsk forskning i verdenstoppen.
• Zimmermann, Barbara (2003). The real wolf.
• Zimmermann, Barbara; Storaas, Torstein; Gundersen, Hege; Andreassen, Harry P.; Sletten, Sven & Nicolaysen, Knut Barnholdt (2003). Med satellitter og GPS følges elgen steg for steg. ?. 13, s. 80–83. Vis sammendrag

  Rundt 2000 elg blir drept i trafikken i Norge hvert år. I 2001/02 skjedde to tredjedeler av påkjørselene på vei og bare en tredjedel på jernbanelinjen. Likevel er jernbanen langt farligere. I forhold til lengden av trafikknettet ble 0,5 elg påkjørt perkilometer banestrekning og bare 0,002 elg per kilometer offentlig vei. Elgen i Hedmark fylke er særlig utsatt. En fjerdedel av alle påkjørseler skjer i Hedmark, selv om fylket kun utgjør 8,5 % av Norges totale landareal. Vårt studieområde langs den 25 kilometer lange strekningen mellom Koppang og Atna i Stor-Elvdal kommune topper statistikken med o,7 påkjørte elg per kilometer vei og mer enn 3 påkjørte elg per kilometer jernbane (data fra vinteren 2001/02). I samarbeid med Statens veivesen, Jernbaneverket, Stor-Elvdal grunneierforening og Stor-Elvdal kommune satte vi i gang et 5-årig prosjekt i 2000. Prosjektet "Elg - trafikk" har som mål å redusere antall påkjørsler og å teste og evaluere forskjellige avbøtende tiltak

• Zimmermann, Barbara; Storaas, Torstein; Gundersen, Hege; Andreassen, Harry Peter; Sletten, Sven & Nicolaysen, Knut B. (2003). Med satellitter og GPS følges elgen steg for steg. Hjorteviltet. ISSN 1502-3729. 13, s. 80–83. Vis sammendrag

  Rundt 2000 elg blir drept i trafikken i Norge hvert år. I 2001/02 skjedde to tredjedeler av påkjørselene på vei og bare en tredjedel på jernbanelinjen. Likevel er jernbanen langt farligere. I forhold til lengden av trafikknettet ble 0,5 elg påkjørt perkilometer banestrekning og bare 0,002 elg per kilometer offentlig vei. Elgen i Hedmark fylke er særlig utsatt. En fjerdedel av alle påkjørseler skjer i Hedmark, selv om fylket kun utgjør 8,5 % av Norges totale landareal. Vårt studieområde langs den 25 kilometer lange strekningen mellom Koppang og Atna i Stor-Elvdal kommune topper statistikken med o,7 påkjørte elg per kilometer vei og mer enn 3 påkjørte elg per kilometer jernbane (data fra vinteren 2001/02). I samarbeid med Statens veivesen, Jernbaneverket, Stor-Elvdal grunneierforening og Stor-Elvdal kommune satte vi i gang et 5-årig prosjekt i 2000. Prosjektet "Elg - trafikk" har som mål å redusere antall påkjørsler og å teste og evaluere forskjellige avbøtende tiltak.

• Zimmermann, Barbara (2002). GPS-basert elgforskning på Evenstad.
• Zimmermann, Barbara (2002). Where to go next? Spatio-temporal analysis of animal movement patterns.
• Zimmermann, Barbara; Dötterer, Michael & Wabakken, Petter (2002). Grossraubtiere auf der Rückeroberung Norwegens: Konflikte, Akzeptanz, Verwaltung Large carnivores return to Norway: conflicts, acceptance, management.
• Zimmermann, Barbara (2002). GPS-teknologi på dyr: et nytt redskap innen forskning og forvaltning.
• Zimmermann, Barbara (2002). GPS-merket elg mellom riksveg og jernbane.
• Wabakken, Petter; Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Liberg, Olof & Pedersen, Hans Christian (2002). Remote download of wolf GPS data: an improved method to reveal kill rates.
• Zimmermann, Barbara; Storaas, Torstein; Gundersen, Hege; Andreassen, Harry P. & Nicolaysen, Knut (2002). Movement analysis of GPS-marked moose in relation to traffic lines.
• Zimmermann, Barbara (2002). Elgpåkjørsler: GPS som nytt verktøy til å definere risikofaktorer.
• Zimmermann, Barbara (2002). GPS-teknologi på dyr - første erfaringer fra Evenstads satsing.
• Storaas, Torstein; Gundersen, Hege; Nicolaysen, Knut; Andreassen, Harry P.; Arnemo, Jon Martin & Solberg, Erling Johan [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2002). Lite elg att til jegerane Elg og ulv på Koppangkjølen. Elgjakt. s. 82–85.
• Zimmermann, Barbara; Wikenros, Camilla; Eriksen, Ane; Sand, Håkan; Wabakken, Petter & Di Bernardi, Cecilia [Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen] (2023). Vilt i vind - Pilotstudier om vindkraftutbyggingens påvirkninger på elg, ulv, jerv og elgjegere. Høgskolen i Innlandet. ISSN 978-82-8380-409-6.
• Ausilio, Giorgia; Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Wikenros, Camilla; Eriksen, Ane & Wabakken, Petter [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2023). Gränsöverskridande älgförvaltning - Ekologiska förutsättningar. Høgskolen i Innlandet. ISSN 978-82-8380-408-9.
• Wikenros, Camilla; Zimmermann, Barbara; Eriksen, Ane; Esselin, Anders; Falkevik, Maria & Løken, Øivind [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2023). GRENSEVILT 2 - Slutrapport till Interreg Sverige-Norge. Høgskolen i Innlandet. ISSN 978-82-8380-405-8.
• Hellbaum, Paige; Ampe, Natacha; Carlomagno, Ester; Grimsgaard, Aslak; Luksengård, Sigurd & Miltz, Cecilia [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Elgbeitetakst 2022 i Våler og Åsnes kommuner. Høgskolen i Innlandet. ISSN 978-82-8380-402-7.
• Liberg, Olof; Sand, Håkan; Wikenros, Camilla; Åkesson, Mikael; Zimmermann, Barbara & Wabakken, Petter (2022). Spatial dynamics in the Scandinavian wolf population – effects of increased population size and culling. Sveriges Lantbruksuniversitet.
• Wikenros, Camilla; Zimmermann, Barbara; Aronsson, Malin; Eriksen, Ane; Mathisen, Karen Marie & Persson, Jens [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2022). GRENSEVILT – slutrapport till Interreg Sverige-Norge. Sveriges Lantbruksuniversitet. ISSN 978-91-576-9938-1.
• Zimmermann, Barbara; Wikenros, Camilla; Eriksen, Ane; Aronsson, Malin; Ausilio, Giorgia & Mathisen, Karen Marie [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2022). GRENSEVILT – reduksjon av grensebarrierer for skandinavisk viltforvaltning. Sveriges Lantbruksuniversitet. ISSN 978-91-576-9939-8.
• Aronsson, Malin; Persson, Jens; Zimmermann, Barbara; Märtz, Johanna; Wabakken, Petter & Heeres, Rick [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Järven i Inre Skandinaviens skogslandskap – områdesbruk, födoval och reproduktion. Sveriges Lantbruksuniversitet. ISSN 978-91-576-9945-9.
• Wikenros, Camilla; Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Eriksen, Ane; Wabakken, Petter & Di Bernardi, Cecilia (2022). Avskjutning av älg över tid och rum – effekter av rovdjur och skogsbruk. Sveriges Lantbruksuniversitet. ISSN 978-91-576-9942-8.
• Sand, Håkan; Zimmermann, Barbara; Wikenros, Camilla & Wabakken, Petter (2022). Predationsstudier på varg inom projekt GRENSEVILT – en jämförelse mellan nya och tidigare studier. Sveriges Lantbruksuniversitet. ISSN 978-91-576-9943-5.
• Zimmermann, Barbara; Mathisen, Karen Marie; Ausilio, Giorgia; Sand, Håkan; Wikenros, Camilla & Eriksen, Ane [Vis alle 20 forfattere av denne artikkelen] (2022). Elgvandringer i grenseland med følger for skogbruk, jakt og rovdyr. Sveriges Lantbruksuniversitet. ISSN 978-91-576-9941-1.
• Sand, Håkan; Zimmermann, Barbara; Berg, Erik; Bramorska, Beata; Eriksen, Ane & Wikenros, Camilla [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2022). Vandringsmönster hos GPS-försedda älgar i GRENSEVILT – konsekvenser för förvaltningen. Sveriges Lantbruksuniversitet. ISSN 978-91-576-9940-4.
• Eriksen, Ane; Willebrand, Maria Hörnell; Zimmermann, Barbara; Wikenros, Camilla; Åkesson, Mikael & Backer, Inge Lorange [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2020). Assessment of the Norwegian part of the Scandinavian wolf population, phase 1. Høgskolen i Innlandet. ISSN 2535-5678.
• Liberg, Olof; Sand, Håkan; Wabakken, Petter; Wikenros, Camilla; Zimmermann, Barbara & Eriksen, Ane (2019). Beräkningar av beskattning av den Skandinaviska vargpopulationen 2020. . Grimsö Wildlife Research Station, Department of Ecology, Swedish University of Agricultural Sciences.
• Tofastrud, Morten; Zimmermann, Barbara; Devineau, Olivier; Hessle, Anna; Aletengqimuke, S & Dickel, Lisa [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2019). Beiteatferd, habitatseleksjon og produktivitet hos storfe på utmarksbeite. Høgskolen i Innlandet. ISSN 2535-5678.
• Sand, Håkan; Mathisen, Karen Marie; Ausilio, Giorgia; Gicquel, M; Wikenros, Camilla & Månsson, Johan [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2019). Kan forekomst av ulv redusere elgbeiteskader og øke tettheten av løvtrær? Utredning om ulv og elg del 4. Høgskolen i Innlandet. ISSN 2535-5678.
• Sand, Håkan; Wikenros, Camilla; Zimmermann, Barbara; Eriksen, Ane; Holen, Frode & Wabakken, Petter (2019). Predasjonsmønster hos enslige stasjonære ulver og ulver på vandring. Utredning om ulv og elg del 3. Høgskolen i Innlandet. ISSN 2535-5678.
• Zimmermann, Barbara; Wikenros, Camilla; Sand, Håkan; Eriksen, Ane & Wabakken, Petter (2019). Elg i ulverevir: Predasjon og elgjakt. Utredning om ulv og elg del 2. Høgskolen i Innlandet. ISSN 2535-5678.
• Wikenros, Camilla; Zimmermann, Barbara; Sand, Håkan; Månsson, Johan; Maartmann, Erling & Eriksen, Ane [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Tildelt, sett og felt elg i forhold til ulveforekomst i Norge og Sverige. Utredning om ulv og elg del 1. Høgskolen i Innlandet. ISSN 2535-5678.
• Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter; Eriksen, Ane; Maartmann, Erling; Sanchez, David Carricondo & Versluijs, Erik [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2018). Slettåsulvenes atferd i forhold til menneskelig bosetting gjennom et helt år. Utredning om ulv og bosetting del 6. Høgskolen i Innlandet. ISSN 978-82-8380-078-4.
• Wabakken, Petter; Zimmermann, Barbara; Eriksen, Ane; Maartmann, Erling; Nordli, Kristoffer & Sanchez, David Carricondo [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2018). Sesongkonflikter mellom mennesker og ulv i områder med snø og trekkelg: Ulv i Slettåsreviret, 2009-2018. Høgskolen i Innlandet. ISSN 978-82-8380-076-0.
• Sanz-Perez, Ana; Milleret, Cyril Pierre; Ordiz Fernandez, Andres Avelino; Uzal, Antonio; Sanchez, David Carricondo & Eriksen, Ane [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2018). Oppvekstrevirets effekt på habitatvalg hos voksne ulver. Utredning om ulv og bosetting del 4. Høgskolen i Innlandet. ISSN 978-82-8380-074-6.
• Eriksen, Ane; Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter; Sanchez, David Carricondo; Sand, Håkan & Wikenros, Camilla (2018). Spredningsulvers bevegelser i forhold til menneskelig infrastruktur. Utredning om ulv og bosetting del 3. Høgskolen i Innlandet. ISSN 978-82-8380-072-2.
• Nordli, Kristoffer; Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter; Eriksen, Ane; Sanchez, David Carricondo & Maartmann, Erling [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2018). Ulvevalpers flokksamhold og områdebruk i Skandinavia. Utredning om ulv og bosetting del 2. Høgskolen i Innlandet. ISSN 978-82-8380-070-8.
• Sanchez, David Carricondo; Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter; Eriksen, Ane; Maartmann, Erling & Sanz-Perez, Ana [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2018). Individuell atferd hos ulv overfor menneskelig infrastruktur i Skandinavia. Høgskolen i Innlandet. ISSN 978-82-8380-067-8. Vis sammendrag

  Ulv er kjent til å være en habitatgeneralist med ynglende bestander i mange ulike typer habitat fra arktiske strøk, boreale skoger, åpne landbruksområder og til tettbefolkede områder i varme strøk. En viktig faktor for ulvens habitatvalg er tilgang til byttedyr, og flere studier har vist at i områder hvor menneskelig infrastruktur overlapper med tilgang til byttedyr, utnytter ulven natten for å jakte. Ikke bare ytre faktorer kan påvirke ulvers habitatvalg. Ulveindivider har ulik personalitet formet av nedarvede og lærte egenskaper, og det kan derfor forventes en stor variasjon i hvordan ulike individer oppfører seg overfor menneskelig infrastruktur. Vi kategoriserte Skandinaviske ulvers individuell atferd langs en gradient fra unnvikende til oppsøkende, der unnvikende betyr unngåelse av infrastruktur og oppsøkende betyr preferanse for eller større bruk av infrastruktur enn forventet fra tilgjengeligheten. Vi brukte GPS-posisjoner fra 55 forsknings- og forvaltningsmerkede ulver i tidsperioden 2001-2017 i individuelle stegvalganalyser for å beskrive habitatvalget for hvert individ, for deretter å teste om variasjonen i habitatvalget kan forklares med årstid, tid på døgnet, alder, kjønn og andre individ- og revirspesifikke egenskaper. Ulvene viste oftest ikke noe spesiell seleksjonsmønster eller var unnvikende overfor infrastruktur, og oppsøkende atferd var sjeldent, med et unntak: mer enn halvparten av ulvene viste en oppsøkende atferd overfor skogsbilveier, trolig for bruk til energieffektiv forflytning. Ulvene foretrakk områder med veldig lav bygningstetthet. På dagtid var ulvene mer unnvikende, trolig for å unngå møter med folk, og på natten var de mindre unnvikende eller mer oppsøkende, trolig for å jakte på byttedyr. Ulvene, og spesielt tispene, var mer unnvikende på sommeren, trolig for å skjerme valpene på hi- og valpeplassene fra menneskelig forstyrrelse. Om vinteren var ulvene mindre unnvikende eller mer oppsøkende, trolig for å jakte elg og rådyr som oppholdt seg nær menneskelig infrastruktur når det er snødekke. Ulvene nord i norsk ulvesone og tilgrensende områder var mer oppsøkende enn ulvene lenger sør, trolig som en effekt av elgfordelingen i dalbunnene vinterstid i områder med elgtrekk. Vi fant ikke noe tydelig effekt av ulike individers eller flokkers særegenhet på deres atferdsmønster og antar derfor at ulvene i Skandinavia utviser en stor grad av fleksibilitet og tilpasningsevne i deres atferd overfor menneskelig infrastruktur.

• Liberg, Olof; Sand, Håkan; Wabakken, Petter; Wikenros, Camilla; Zimmermann, Barbara & Eriksen, Ane (2018). Beräkningar av beskattning av den Skandinaviska vargpopulationen. Grimsö Wildlife Research Station, Department of Ecology, Swedish University of Agricultural Sciences.
• van der Veen, Bert; Mattisson, Jenny & Zimmermann, Barbara (2017). Where is the refrigerator? A spatial approach to wolverine (Gulo gulo) food hoarding behavior in Scandinavia. Universitetet Innlandet. Vis sammendrag

  Food hoarding helps animals to maintain their physical condition during times of food scarcity. Wolverines (Gulo gulo) inhabitat mostly environments of low productivity, and are known to hoard food for long-term periods, to store a single food item per food cache, and to spatially spread their food caches across their home range. Few studies have been dedicated to describing the wolverine’s food hoarding behavior. We identified 303 caches from 38 individuals in four study areas in Scandinavia, by exploring clusters of GPS positions during periods of four to eight weeks, in both summer and winter, with a total of 2090 monitoring days. During summer, it was easier to identify caches than in winter, when signs of caching activity are quickly covered up by snow. We studied the wolverine’s cache dispersion by means of a Complete Spatial Randomness test, identified their preferred caching habitat through resource selection modelling with conditional logistic regression, and applied linear mixed-effect models to study the caching distance between sources and caches. Wolverines hoarded food in both seasons and widely spaced their caches, occasionally clustering them in parts of their home range. Their optimal caching habitat was located in steep rugged terrain with plentiful vertical structure that offerered suitable micro-habitat. Wolverines did not cache further away from food sources to maximize cache habitat suitability. If a different carnivores species killed a prey animal, wolverines cached closer to a source. Ultimately the food hoarding behavior of wolverines is an adaptive response to survive periods of food scarcity. food hoarding, Gulo gulo, wolverine, caching, resource selection, cache dispersion, competition, seasonality.

• Wabakken, Petter; Maartmann, Erling; Eriksen, Ane; Zimmermann, Barbara; Flagstad, Øystein & Liberg, Olof [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2017). Ulv som skadegjører på bufe, tamrein og hund i Norge: skadehistorikk og skadepotensiale i forhold til ulvens spredningsmønster. Høgskolen i Innlandet. ISSN 978-82-8380-003-6.
• Zimmermann, Barbara; Wabakken, Petter; Eriksen, Ane; Maartmann, Erling; Holen, Frode & Dahl, Espen R. [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2017). Atferdsstudier på ulv i Slettås- og Osdalsreviret: Foreløpige resultater fra feltperioden januar–februar 2017. Høgskolen i Innlandet. ISSN 9788283800005.
• Panzacchi, Manuela; Christina Marie, Stølhaug & Zimmermann, Barbara (2016). Stress:does it matter? A review of mechanisms and fitness consequences of stress in large herbivores. Hedmark University College.
• Chapron, Guillaume; Wikenros, Camilla; Liberg, Olof; Svensson, Linn; Åkesson, Mikael & Månsson, Johan [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2015). Population estimates for the Scandinavian wolf population and sample-based monitoring. Viltskadecenter SLU. ISSN 978-91-86331-79-5.
• Linnell, John Durrus; Tveraa, Torkild; Swenson, Jon; Støen, Ole-Gunnar; Hansen, Inger & Andren, Henrik [Vis alle 21 forfattere av denne artikkelen] (2015). Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov for forvaltning av rovvilt i Norge. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 978-82-426-2823-7. Vis sammendrag

  Miljødirektoratet har bestilt denne rapporten for å identifisere kunnskapshull vedrørende rovvilt (gaupe, brunbjørn, ulv, jerv og kongeørn) i Skandinavia, med særlig fokus på situasjonen i Norge. Over 20 forskere fra ulike institusjoner i Norge og Sverige har bidratt til prosessen. Arbeidet har primært fokusert på naturvitenskapelige problemstillinger. De siste 30 årene har det vært gjennomført en omfattende forskning på store rovdyr i Skandinavia. Særlig har det vært gjennomført mange feltbaserte studier som har samlet inn demografiske data og atferdsdata gjennom bruk av telemetribaserte metoder. Parallelt har det vært en stor innsats på bestandsovervåking både ved bruk av tradisjonelle overvåkingsmetoder og genetiske analyser. I tillegg har det vært en betydelig forskningsinnsats på rovvilt innen andre disipliner. Forskningen har bidratt til et stort antall vitenskapelige publikasjoner – over 650 publikasjoner har kommet ut siden 1987, og det utgis nå rundt 50 publikasjoner i året. Den generelle biologien til disse artene er nå godt kjent og det finnes en god del kvantitative data for mange demografiske parametre, atferd og predator-byttedyrsammenhenger. Følgelig er de gjenstående kunnskapshullene fragmentert, spredt og varierer mellom artene. Kunnskap om demografi og områdebruk kommer fra et begrenset antall studieområder over begrensede tidsrom. Det er derfor til dels ukjent hvordan disse variablene varierer med endringer i bestandsstørrelse, klimatiske forhold og landskap. Et annet spørsmål er hvilke effekter den store avskytingen av rovdyr i Skandinavia har på atferdsmessige og demografiske parametre. Mesteparten av eksisterende kunnskap er knyttet til voksne individer. Vi har identifisert en rekke kunnskapshull knyttet til atferd og overlevelse hos juvenile – fra fødsel, gjennom spredningsfasen og fram til uavhengighet. Det er videre et behov for å forstå hvordan forskjellen i forvaltningsregime mellom Norge og Sverige påvirker våre felles rovviltbestander. Generelle trekk ved predasjonen på byttedyr er godt beskrevet. Det er imidlertid mange ubesvarte spørsmål knyttet til betydningen av romlig variasjon og byttedyrenes bevegelse (spredning og migrasjon) på predator-byttedyrdynamikken. Tilsvarende er det en del ubesvarte spørsmål knyttet til interaksjoner (f. eks. åtselspising / kleptoparasittisme) mellom store rovdyr, og hvordan disse påvirker byttedyrene. Alle feltstudiene har vært gjennomført i flerbrukslandskap som utnyttes både til skogbruk, jakt, friluftsliv og husdyrbeite. Den menneskelige aktiviteten kan ha stor innvirkning på store rovdyrs økologi og bør undersøkes. Eksempler på dette er effekten av skogsdrift på bjørn og betydningen av et stadig økende veinett på alle artene, inkludert interaksjonen med deres byttedyr. Innen temaene dyrehelse er det mange kunnskapshull å tette. Økt fokus på dyrevelferd, og klimaendringer som forventes å påvirke utbredelsen av parasitter og sykdommer, understreker behovet for å undersøke disse forholdene. Rovvilt, kunnskapsoversikt, kunnskapsbehov, rovvilt-beitedyr-konflikter, sau, tamrein, bjørn, gaupe, jerv, kongeørn, ulv, Large carnivores, Knowledge status, Knowledge needs, Carnivore - livestock conflict, Sheep, Semi-domestic reindeer, Brown bear, Eurasian Lynx, Golden Eagle, Wolverine, Wolf

• Zimmermann, Barbara; Wedul, Sari Jemiina; Johnsen, Kaja; Strømseth, Thomas Holm & Østerhus, Benedicte (2014). Hjort i Hedmark: Resultater fra GPS-merking 2002-2011. Høgskolen i Hedmark. ISSN 978-82-7671-914-7. Vis sammendrag

  Prosjektet Hjort i Hedmark var en del av samarbeidsprosjektet HjortAreal, som undersøkte hjortens arealbruk, økologisk bærekraft og hjort som næring i Møre & Romsdal og Sør-Trøndelag, Sogn i Hordaland, Buskerud, Haugalandet i Rogaland/Hordaland og Hedmark. Studieområdet i Hedmark hadde en unik posisjon i prosjektet fordi det representerte et ytterpunkt i forhold til klima, landskapsstruktur og tetthet av elg (Alces alces). Vi undersøkte Hedmarkshjortens trekkmønster og habitatbruk og da spesielt bruken av innmark og foringsplasser. Hjortemerking med GPS radiosendere begynte i Hedmark i 2002 og ble avsluttet vinteren 2011. Det ble totalt merket 51 hinder og vi fikk bra nok data fra 48 hinder. Sammenlignet med de andre studieområdene i HjortAreal-prosjektet var andelen trekkdyr høyest i Hedmark, der hele 96 % av hjortehindene var trekkdyr, og kun 4 % stasjonære. Også trekkavstandene var lengst i Hedmark. Hjorten trakk i gjennomsnitt 36.7 ± 7.5 km (2 SE) og tre av hjortene hadde sine respektive sommerområder rundt 100 km i luftlinje fra merkeplassen. Trekktidene er nokså sammenlignbare over hele Sør-Norge, med vårtrekket i løpet av april-mai og høsttrekket i august-september. Det var stor variasjon på størrelse av både vinter- og sommerområde. Gjennomsnittlig var vinterområde og sommerområde på henholdsvis 18.8 km2¬ (minst – størst 1.9–83.0 km2) og 22.9 km2 (1.7–98.0 km2). Avhengig av hvor hindene hadde sine vinterområder trakk de enten til høyereliggende eller lavereliggende sommerområde, eller vinter- og sommerområdene overlappet hverandre. Hjortens områdebruk ble styrt av menneskeskapte matressurser. Hele 10.5 % av posisjonene var knyttet til menneskeskapte konsentrasjoner av mat, enten de var innen 100 m av nærmeste foringsplass (3.1 %), eller på innmark (7.4 %). I månedsskifte februar-mars var en tredjedel av alle GPS-posisjonene knyttet til foringsplasser. Når bruken av foringsplasser avtok utover vinteren, fikk innmark mer og mer betydning. Innmarksarealet dekket gjennomsnittlig 3.4 ± 1.3 % (2 SE) av sommerleveområdene, og tilgangen varierte sterkt mellom hindene og områdene. Hindene oppholdt seg lenger enn forventet på innmark nattestid mens de brukte mindre tid enn forventet på innmark på dagtid. Samtlige foringsplasser i hoveddalføret langs Glomma i Stor-Elvdal og Rendalen kommuner hadde spor etter hjort, men ingen av foringsplassene hadde høye tettheter av både elg og hjort. Vi kan kun spekulere hvorvidt foring av elg har vært en medvirkende årsak for den nylige økningen i hjortebestanden i Hedmark. Vi har diskutert både plantefenologi-, konkurranse-, sosial barriere- og antipredator-hypotesen som en forklaring for Hedmarkhjortens trekkatferd med lange avstander og stor andel av trekkende dyr. Det kan tenkes et samspill av flere av disse hypotesene som grunnlag for at andel trekkdyr er høyest og trekkrutene er lengst i Hedmark sammenlignet med de andre studieområdene. Som delvis trekkende art kan hjorten utfordre forvaltningen. Fordi hjorten stort sett er tilbake på vinterområdene til jaktstart, kan kommune eller jaktvald være tilstrekkelig forvaltningsenhet, men ved en mer helthetlig forvaltning som tar hensyn til biologisk mangfold, vern av kalvingsområder og tiltak mot viltulykker, bør den romlige forvaltningsenheten være på regionalt nivå.

• Zimmermann, Barbara (2014). Predatory behaviour of wolves in Scandinavia. Høgskolen i Hedmark. ISSN 9788276719253. Vis sammendrag

  The study of predatory behaviour is essential for understanding the interactions that may affect the behaviour and population dynamics of the species involved and consequent cascading ecosystem effects. In the case of large carnivores feeding on large ungulate prey, predation is strongly impacted by humans who alter the habitat of both predators and their prey, control population sizes, and compete with large carnivores for the same prey species. The objectives of this thesis were to 1) establish a robust method to estimate kill rates of wolves (Canis lupus); 2) estimate kill rates during both summer and winter; 3) relate kill rates to prey availability in winter (functional response) and to the energetic requirements of the wolf packs; and 4) to study the impact of roads on predatory and other behaviour of wolves. To meet these objectives, the Scandinavian Wolf Research Project (SKANDULV) fitted wolves with Global Positioning System (GPS) collars and searched for kill remains on clusters of GPS-positions during defined time periods in winter and summer. Winter prey densities of cervids were assessed by spring counts of faecal pellet groups. High variation in the spatio-temporal movement pattern of wolves in relation to kill sites made it difficult to predictably identify kill sites along the wolf trajectory without fieldwork. Consequently, field personnel checked all clusters, and in addition some single positions, to obtain robust estimates of kill rate. Human disturbance at kill sites may be one possible reason for the high variation in the handling of kills, with a relatively short handling time associated with kills located in areas with a high potential for human disturbance. During summer, wolves preferred to be at intermediate distances to roads while handling prey. This was probably the result of a trade-off between avoidance of human presence and the preference for roads while traveling. In most wolf territories, moose (Alces alces) was the pre-dominant prey species during both summer and winter. Kill rates, measured as the acquired edible biomass per pack, did not differ between summer (mean ± SE = 24.0 ± 3.0 kg/day/pack) and winter (28.2 ± 2.3 kg/day/pack), but wolves killed twice as many moose per unit time in summer (0.60 ± 0.05 moose/day/pack) as during winter (0.31 ± 0.04 moose/day/pack). This difference occurred because wolves selected for moose calves and in summer these provided significantly less biomass per moose kill than in winter. In both seasons, per capita kill rates were negatively associated with wolf pack size. This negative association, combined with a positive association between kill rate and prey availability, resulted in a predator-dependent functional response in winter. Small wolf packs (2 – 4 wolves) acquired more than three times as much biomass as required to cover the energetic needs of the pack, while large packs (7 – 9 wolves) in territories with low to intermediate prey abundance seemed to be food-limited during winter. The average annual kill rate was estimated at 120 moose per wolf pack (95% CI 100 – 144) in territories where moose accounted for the majority of the kills. Predation rates during winter, i.e. the proportion of the moose population killed by predators, were not related to wolf pack size or kill rates, but were negatively correlated with the abundance of moose or the moose-to-wolf ratio within the wolf territory. Wolves did not regulate, but rather limited, the highly managed moose population in Scandinavia, with wolf-induced mortality being mainly additive to other sources of mortality. If the wolf population is to be controlled as a measure to reduce predation on moose, the removal of non-breeding pairs and small family groups will likely have a stronger effect on moose kill rates than a reduction in the number of wolves in larger packs.

• Mysterud, Atle; Loe, Leif Egil; Meisingset, Erling; Zimmermann, Barbara; Hjeltnes, Arne William & Veiberg, Vebjørn [Vis alle 18 forfattere av denne artikkelen] (2011). Hjorten i det norske kulturlandskapet: arealbruk, bærekraft og næring. Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-90934-80-9.
• Storaas, Torstein; Pedersen, Simen; Pedersen, Simen; Andreassen, Harry P.; Arnemo, Jon Martin & Dötterer, Michael [Vis alle 22 forfattere av denne artikkelen] (2008). Effekter av ulv på elgbestanden : da ulven kom og forsvant fra Koppangkjølen Effects of wolves on moose : when the wolf came and went from Koppangkjølen. Høgskolen i Hedmark. ISSN 9788276716474. Vis sammendrag

  Fra 1997 til 2005 hevdet ulv revir på Koppangkjølen i Stor-Elvdal og Rendalen kommuner, Hedmark Fylke. Vi fulgte elgbestanden i området gjennom SETT ELG, takseringer fra helikopter og ved hjelp av radiomerkede elger. Vi har SETT ELG-data fra alle årene og gode data fra helikoptertakseringer og radiomerkede elger særlig fra 1999¿2001. Særlig mot slutten ble datainnsamlingen begrenset av prosjektøkonomien. Ulvenes antall og revirgrenser ble hver vinter kartlagt ved sporing på snø, og i 2004 ble tilleggsinformasjon innsamlet ved GPS-merking av både den revirhevdende tispa og hannen. Vi har beregnet det økonomiske tapet for jaktrettshaverne ved ulvens uttak av elg og analysert utviklingen av både reelle og potensielle inntekter fra småviltjakt og hytteutleie i ulvereviret. Basert på ulike deler av innsamlet datamateriale har vi produsert studentoppgaver på bachelor-, master- og ph.d.-nivå, i tillegg til diverse populærartikler og vitenskapelig publiserte arbeider. Her presenterer vi de viktigste resultatene fra de forskjellige arbeidene for å gi en samlet oversikt over hva vi lærte fra perioden med ulv på Koppangkjølen. During 1997 to 2005 a wolf territory was situated at Koppangkjølen in Stor-Elvdal and Rendalen municipalities, Hedmark County. We monitored the moose population in the area using a hunters¿ observation index called OBSERVED MOOSE, helicopter surveys, and by radiomarking moose. We have OBSERVED MOOSE data from all the years and good helicopter survey data and information from radiomarked moose, especially from 1999¿2001. Data collection was restricted in the later years by the project budget.The wolf pack numbers and territory boundaries were monitored each winter by snow tracking. In 2004 we got additional data by radiomarking both the female and male wolf territory holders. We estimated the landowner¿s economic loss by wolves killing moose and analyzed the development of the income from small game hunting and cabin renting within the wolf territory. Based on different parts of the data collected, our project has produced Bachelor-, Master-, and Ph.D.-theses, in addition to several popular articles and scientific papers. Herein we present the main results from our work and summarize the most important findings from the period with wolves at Koppangkjølen.

• Storaas, Torstein; Pedersen, Simen; Andreassen, Harry Peter; Arnemo, Jon Martin; Dötterer, Michael & Eriksen, Ane [Vis alle 21 forfattere av denne artikkelen] (2008). Effekter av ulv på elgbestanden: da ulven kom og forsvant fra Koppangkjølen. Høgskolen i Hedmark. ISSN 978-82-7671-647-4.
• Zimmermann, Barbara; Storaas, Torstein; Goedde, Tobias & Lieungh, Nils (2006). Elg og selektiv hogst. Høgskolen i Hedmark. ISSN 8276715230. Vis sammendrag

  For å finne ut hvordan selektiv hogst virker på elgens fôrtilgang og oppholdssteder målte vi i 2005 fôrtilgang og møkkforekomst i 12 gammelskogfelt og 12 ungskogfelt i samme området i Stor-Elvdal, sommer og vinter. I gammelskogfeltene målte vi selektiv hogstindeks (SHI). Om vinteren var det 25 ganger og statistisk sikkert mer elgfôr i ungskogfeltene enn i gammelskogen. Om sommeren var det mer fôr i gammelskogen, men forskjellen var ikke statistisk sikker. Likevel brukte elgen ungskogfeltene 4 ? 5 ganger mer enn gammelskogen, også om sommeren. Sannsynligvis foretrekker elgen å raspe bjørkelauv og geitrams på flatene framfor å ete blåbærlyng i gammelskogen. Det så ut som om at elgen foretrakk å være i ensaldret (lav SHI) framfor i sjiktet (høy SHI) skog. Vi trenger områder med selektiv hogst over lengre tid, flere felt som egner seg bedre for selektiv hogst og mer data før vi kan dra helt sikre konklusjoner. Vi bør også analysere data fra elger merket med GPS-sendere for å se om elgene foretrekker sjikta skog i jakttida om høsten. The objective of this study was to assess the effects of selective cutting on moose browse availability and moose distribution. In 2005, we measured moose browse and number of moose piles both for winter and summer on 12 clear-cuts and 12 old forest stands in Stor-Elvdal municipality, Norway. On the old forest stands, we additionally assessed the selective cutting index SCI as a measure of horizontal and vertical structure of the forest stand. Availability of winter browse was 25 times higher on clear-cuts compared to old forest stands, whereas there was no significant difference in summer browse availability. Moose used clear-cuts 4-5 times more often than old forest stands both during winter and summer. Probably, moose prefer birch leaves and fireweed on the clear-cuts to blueberry on old stands. On the old stands, moose tended to prefer even-aged stands (low SCI) to structured stands (high SCI). To be able to draw more concise conclusions, we need data from areas where selective cutting has been realised over a longer time span, or alternatively from stands with higher SCI than the ones included in this study. We should also analyse data from GPS-collared moose to see if moose prefer structured, uneven-aged forest during hunt in the autumn.

• Pedersen, Hans Christian; Wabakken, Petter; Arnemo, Jon Martin; Brainerd, Scott M.; Brøseth, Henrik & Gundersen, Hege [Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen] (2006). Rovvilt og Samfunn (RoSa). Det skandinaviske ulveprosjektet - SKANDULV: Oversikt over gjennomførte aktiviteter i 2000-2004. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 8242616655.
• Storaas, Torstein; Nicolaysen, Knut; Gundersen, Hege & Zimmermann, Barbara (2005). Prosjekt Elg - trafikk i Stor-Elvdal 2000-2004. Hvordan unngå elgpåkjørsler på vei og jernbane? Høgskolen i Hedmark. ISSN 8276714390. Vis sammendrag

  De siste ti årene ble det påkjørt to og en halv ganger så mange (0,70) elg per kilometer på jernbanen som på veien (0,29) selv om det daglig går bare rundt 12 tog mot hele 2000 biler gjennom Stor-Elvdal. Mesteparten av påkjørslene på jernbanen (95 ) ogveien (81 ) skjedde om vinteren. De radiomerkede elgene viste et generelt trekk fra høyereliggende strøk til snøfattige deler av dalbunnen med samferdselsårene når snøen ble dyp i høyden. En del elg lever likevel nær samferdselsårene gjennom sommeren, noen blir påkjørt på veien, men nesten ingen ble påkjørt av toget i den snøfrie perioden. Lengden på perioden med mye snø gjennom vinteren forklarte storparten av variasjonen av påkjørsler mellom år med hele 85 % på jernbanen, men bare 54 % på veien. Alt tyder på at elgen blir påkjørt når de krysser veien. Om vinteren kommer trekkelg ned mot samferdselsårene, det skjer mange kryssinger og dermed mange ulykker. Om sommeren krysser bare de få stedegne elgene, og det skjer få påkjørsler. På jernbanen skjer derimot få påkjørsler under kryssing fordi det går så få tog. Mange elger blir derimot påkjørt når de oppholder seg på jernbanelinjen. Elgen oppholder seg på jernbanelinjen bare i den perioden vi har snø, ikke om sommeren når de bare krysser sporet. Tiltak mot jernbanepåkjørsler bør derfor ikke hindre at elgen krysser jernbanelinja, men at elgen oppholder seg langs linjen. I prosjektperioden var vintrene lange og antall påkjørsler gikk opp. Da vi korrigerte for vinterlengde og analyserte alle data over lang tid, så vi at rydding innenfor jernbanegjerdet og fôring hver for seg reduserte påkjørselstallene til nesten halvparten (henholdsvis 49 og 40 ) av det forventede på de strekningene der tiltakene ble satt inn. Påkjørselsstedene synes å bli bestemt av storskalige landskapsforhold, fordi påkjørselsrisikoen var stor på enkelte lengre strekninger. På veien ser vi likevel lange strekninger med svært få påkjørsler. Effekten av rydding langs vei kunne ikke evalueres siden ryddingen ble startet så tidlig at vi ikke har nøyaktige data for analyse. Også eksperimentene viste at både bortrydding av alt elgfôr innenfor jernbanegjerdet og elgfôring reduserte påkjørslene til nær halvparten av det forventede. Vi fant i ryddeeksperimentet at økt tilgang på vegetasjon like utenfor jernbanegjerdet, når det var ryddet innenfor, reduserte antall påkjørsler. Dette underbygger igjen at elgene blir påkjørt når de oppholder seg på jernbanelinjen, ikke når de krysser den. Både møkkregistreringen og radiotelemetristudiet viste at elgene i stor grad oppholder seg nær fôringsplassene. Også de nyanlagte fôringsplassene trakk elgen til seg slik at de GPS-merkede elgene var nærmere enn 250 m i 40 % av tiden. Da fôringen opphørte fire dager ved de lenge brukte fôringsplassene i Imsdalen, ble elgene i området urolige og gjennomsnittsavstanden til elgene fra fôringsplassene økte fra 279 til 818 m. En elg søkte så langt som 1343 m fra fôringsplassen mens lengst avstand fra fôringsplass mens det ble fôret var 818 m. Et fôringssystem sammenbundet med oppkjørte spor ned til 300 m fra riksveien holdt elgen i stor grad fra å krysse veien. Denne fôringen førte også til at påkjørslene på veien ble halvert i forhold til forventet, men det var noe usikkerhet i estimatet. Through the last ten years, two and a half times as many moose have been killed per kilometre on the railway line (0.70) than on the roads (0.29) in Stor-Elvdal, although the daily number of trains is only 12 compared to 2000 cars. Most of the collisions on the railway (95 ) and road (81 ) occur during 5 winter months. The radio collaring study showed that the moose generally migrate from higher elevated areas when snow gets too deep during winter, towards lower areas with less snow cover. Unfortunately, this is

• Pedersen, Hans Christian; Wabakken, Petter; Arnemo, Jon Martin; Brainerd, Scott M.; Brøseth, Henrik & Hjeljord, Olav [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2005). Det skandinaviske ulveprosjektet SKANDULV. Oversikt over gjennomførte aktiviteter i 2000-2004. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 8242616655.
• Storaas, Torstein; Nicolaysen, Knut Barnholdt; Gundersen, Hege & Zimmermann, Barbara (2005). Prosjekt Elg - trafikk i Stor-Elvdal 2000-2004. Hvordan unngå elgpåkjørsler på vei og jernbane? Høgskolen i Hedmark. ISSN 82-7671-439-0. Vis sammendrag

  De siste ti årene ble det påkjørt to og en halv ganger så mange (0,70) elg per kilometer på jernbanen som på veien (0,29) selv om det daglig går bare rundt 12 tog mot hele 2000 biler gjennom Stor-Elvdal. Mesteparten av påkjørslene på jernbanen (95 ) og veien (81 ) skjedde om vinteren. De radiomerkede elgene viste et generelt trekk fra høyereliggende strøk til snøfattige deler av dalbunnen med samferdselsårene når snøen ble dyp i høyden. En del elg lever likevel nær samferdselsårene gjennom sommeren, noen blir påkjørt på veien, men nesten ingen ble påkjørt av toget i den snøfrie perioden. Lengden på perioden med mye snø gjennom vinteren forklarte storparten av variasjonen av påkjørsler mellom år med hele 85 % på jernbanen, men bare 54 % på veien. Alt tyder på at elgen blir påkjørt når de krysser veien. Om vinteren kommer trekkelg ned mot samferdselsårene, det skjer mange kryssinger og dermed mange ulykker. Om sommeren krysser bare de få stedegne elgene, og det skjer få påkjørsler. På jernbanen skjer derimot få påkjørsler under kryssing fordi det går så få tog. Mange elger blir derimot påkjørt når de oppholder seg på jernbanelinjen. Elgen oppholder seg på jernbanelinjen bare i den perioden vi har snø, ikke om sommeren når de bare krysser sporet. Tiltak mot jernbanepåkjørsler bør derfor ikke hindre at elgen krysser jernbanelinja, men at elgen oppholder seg langs linjen. I prosjektperioden var vintrene lange og antall påkjørsler gikk opp. Da vi korrigerte for vinterlengde og analyserte alle data over lang tid, så vi at rydding innenfor jernbanegjerdet og fôring hver for seg reduserte påkjørselstallene til nesten halvparten (henholdsvis 49 og 40 ) av det forventede på de strekningene der tiltakene ble satt inn. Påkjørselsstedene synes å bli bestemt av storskalige landskapsforhold, fordi påkjørselsrisikoen var stor på enkelte lengre strekninger. På veien ser vi likevel lange strekninger med svært få påkjørsler. Effekten av rydding langs vei kunne ikke evalueres siden ryddingen ble startet så tidlig at vi ikke har nøyaktige data for analyse. Også eksperimentene viste at både bortrydding av alt elgfôr innenfor jernbanegjerdet og elgfôring reduserte påkjørslene til nær halvparten av det forventede. Vi fant i ryddeeksperimentet at økt tilgang på vegetasjon like utenfor jernbanegjerdet, når det var ryddet innenfor, reduserte antall påkjørsler. Dette underbygger igjen at elgene blir påkjørt når de oppholder seg på jernbanelinjen, ikke når de krysser den. Både møkkregistreringen og radiotelemetristudiet viste at elgene i stor grad oppholder seg nær fôringsplassene. Også de nyanlagte fôringsplassene trakk elgen til seg slik at de GPS-merkede elgene var nærmere enn 250 m i 40 % av tiden. Da fôringen opphørte fire dager ved de lenge brukte fôringsplassene i Imsdalen, ble elgene i området urolige og gjennomsnittsavstanden til elgene fra fôringsplassene økte fra 279 til 818 m. En elg søkte så langt som 1343 m fra fôringsplassen mens lengst avstand fra fôringsplass mens det ble fôret var 818 m. Et fôringssystem sammenbundet med oppkjørte spor ned til 300 m fra riksveien holdt elgen i stor grad fra å krysse veien. Denne fôringen førte også til at påkjørslene på veien ble halvert i forhold til forventet, men det var noe usikkerhet i estimatet.

• Pedersen, Hans Chr.; Wabakken, Petter; Arnemo, Jon Martin; Brainerd, Scott; Brøseth, Henrik & Gundersen, Hege [Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen] (2005). Rovvilt og Samfunn (RoSa). Det skandinaviske ulveprosjektet – SKANDULV. Oversikt over gjennomførte aktiviteter i 2000-2004. Norsk Institutt for Naturforskning. ISSN 82-426-1665-5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten oppsummerer kort hovedaktivitetene vi har hatt i perioden 2000-2004 i for-bindelse med ulveforskning gjennom prosjektet Rovvilt og Samfunn (RoSa). Prosjektet har mottatt økonomisk støtte fra Norges forskningsråd, Direktoratet for naturforvaltning, Fylkes-mennene i Hedmark, Oslo/Akershus og Østfold, Stor-Elvdal, Åmot, Trysil, Elverum, Våler, Ås-nes, Grue, Kongsvinger og Eidskog kommuner, Borregaard Skoger AS, Glommen Skogeierfo-rening, Norges Skogeierforbund, Norskog, Åmot Utmarksråd, Sve-Nor-Älg og TRÅ elgregioner. Rapporten er først og fremst en tilbakerapportering til disse. Etter at ulvebestanden vokste utover på 1990-tallet ble det stadig mer aktuelt å starte opp mer koordinert ulveforskning både i Norge og Sverige. Fordi den norsk-svenske riksgrensa skjærer tvert gjennom ulvebestandens kjerneområde, og problemer knyttet til ulv finnes på begge sider av grensa, innså man at påbegynt ulveforskning i de to landene burde samordnes og styrkes. I 2000 opprettet man derfor Det skandinaviske ulveforskningsprosjektet, med kortnavnet SKANDULV. Forskere fra 7 ulike vitenskapelige institusjoner arbeider innen SKANDULV; Norsk institutt for naturforskning, Høgskolen i Hedmark, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Grimsö forskningsstation, Universitetet i Uppsa-la og Universitetet i Lund. Det overordnede mål med SKANDULVs virksomhet er å framskaffe faktaunderlag for en opti-mal forvaltning av ulv i Norge og Sverige, samt å bidra til spredning av informasjon om ulvens biologi og forvaltning til et bredt publikum. En del av resultatene som har framkommet i dette prosjektet ble rapportert i forbindelse med utarbeidelse av ny rovviltmelding i 2003 (jf. St. meld. Nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur). Mye innsamlet data er ennå ikke ferdig analysert og flere av konklusjonene som framkommer her vil derfor ikke være endelige. Selv om mye feltarbeid videreføres også utover 2004, har 2005 vært preget av oppsummering og analysering av allerede tilgjengelig data. Dette vil gjen-speiles i en økende publiseringstakt av vitenskapelige og mer populærvitenskapelig artikler i årene som kommer.

• Dötterer, Michael; Wabakken, Petter; Zimmermann, Barbara; Christensen, Hanne; Omland, Marius & Johansen, Tom [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2004). Prosjekt innlandsoter : utbredelse og bestandsutvikling av oter i Hedmark fylke, 1901-2002 Project inland otter : distribution and population trend of otter in Hedmark County, southeastern Norway 1901-2002. Høgskolen i Hedmark. ISSN 8276713203. Vis sammendrag

  Sammendrag: En analyse av jaktstatistikken viser en kontinuerlig nedgang i oter-bestanden i Hedmark (og i det kontinentale Skandinavia) fra 1901 til 1954. I Norge har oteren vært totalfredet siden 1982, og på Østlandet siden 1972. Likevel ble det ikke registrert økning i bestanden før midten av 1990-tallet. Fra tidlig nittitallet ble det stadig oftere funnet spor etter otere og døde eksemplarer av arten, både i Hedmark og i nabofylker på norsk og svensk side av grensen. Tre studier, henholdsvis i 1989 (Christensen 1995), i 1995 (Johansen 1995) og i 1999 (Øie og Myklebust 1999), viste aktivitet av oter i midtre og nordøstre deler av Hedmark fylke. Fra 1998 begynte vi systematisk innsamling av informasjon om oterutbredelse i Sørøst-Norge. Vi mottok 452 rapporter om observasjoner eller spor- og sportegn av oter fra 70 ulike informasjonskilder for perioden 1954–2002. Av disse var 353 observasjoner fra Hedmark fylke. Fordelingen av oterobservasjoner var ujevnt fordelt i Hedmark fylke. Observasjonsskjemaene viste en konsentrasjon av forekomst i visse områder og totalt fravær i andre områder. Det var nesten totalt fravær av oterobservasjoner i det sørlige Hedmark, sør for elva Jømna (kun fire av 353 rapporteringer). Andre områder med få rapporteringervar Trysilelva-Ljørdalen, nordlige deler av Tolga og Os kommuner, Holøydalen i Tolga kommune og Glomma mellom Atna og Rena. Observasjoner fore-kom vanligst langs Renaelva fra Rena til Øvre Rendalen, øvre deler av Atnaelva, langs Glomma mellom Jømna og Rena, langs Glomma mellom Hanestad og Tolga og i Femundsmarka nord for Drevsjø mot sørøstre deler av Sør-Trøndelag (Aursund-regionen). Utviklingen fra 1990 til 2002 viser at det tidligere kjerneområdet i Femundsmarka, Alvdal, Atnaelva og kjerneområdet ved Renaelva har blitt til ett sammenhengende utbredelsesområde for oter. Kvikneregionen og Gaula elvesystem kan nå potensielt forbinde denne lokale oterpopulasjonen med den sammenhengende populasjonen langs kysten av Sør-Trøndelag. Likeledes vil områdetAursunden/ Femundsmarka potensielt kunne forbinde den samme lokale populasjonen med svensk bestand av innlandsoter. Det ble registrert reproduksjon i åtte ulike områder i perioden 1979–2002, syv innen Hedmark fylke og èn i Røros kommune i Sør-Trøndelagfylke. Det viktigste reproduksjonsområdet var i Løpsjøen i Åmot kommune, med seks reproduksjonsår mellom 1990 og 1999. I tillegg ble reproduksjon registrert i elva Jømna (1998 og 1999), i Elverum (1998), ved Deset (1994 og 1995), ved Østamyra i Rendalen (1998), i Tylldalen (1979 og 2000 og to ganger i området mellom Tynset og Tolga (1979 og 2002). Det beste reproduksjonsåret var i 1998, med rapportert yngling fra fire ulike områder. Barmarksregistreringen av oter i Hedmark fra 1989 (Christensen 1995)ble delvis gjentatt høsten 2002. Av 145 lokaliteter ble 70 (hovedsakelig i sør) undersøkt på nytt for forekomst av markeringer og ekskrementer. Ved å bruke samme punkttakseringsmetode ble oteraktivitet funnet på 11,1 % - 12,7 % av lokalitetene, mot 3,2% i 1989. Dette er en firedobling i registrert oterforekomst i disse deler av Hedmark, og viser at oterpopulasjonen har beveget seg fra en svært kritisk bestandssituasjon i 1989 til en mindre kritisk i 2002. Ved å bruke en ny 400m-transektmetode, der man leter etter oteraktivitet over en lengre strekning ved hver lokalitet, fant vi oteraktivitet ved 22,9 % 27,1 % av lokalitetene. From 1901 to 1954, hunting statistics show a continuous decline in otter numbers in non-coastal Hedmark County, and continental Scandinavia in general. In Norway, the otter has been totally protected by law since 1972 in south-eastern Norway and throughout the whole country since 1982. Despite this the population did not recover until the mid 1990s. In the early 1990s, observations

Se alle arbeider i Cristin