Ellen Nesset Mælan

• Sønderskov, Mette; Connolley, Steven Patrick; Hagaseth, Ingjerd Thon; Myklebø, Sigrid; Nyhus, Lene & Mælan, Ellen Nesset (2024). Kjennetegn ved positivt avvikende samarbeidsprosesser. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 27(1), s. 1–14. doi: 10.18261/tfv.27.1.4.
• Mælan, Ellen Nesset & Fjeld, Wenche (2024). Barnehagelærere og læreres kompetanse i helhetlig seksualitetsveiledning og -undervisning . Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 108(1), s. 65–77. doi: 10.18261/npt.108.1.7.
• Mælan, Ellen Nesset; Gustavsen, Ann Margareth; Stranger-Johannessen, Espen & Nordahl, Thomas (2021). Norwegian students’ experiences of homeschooling during the COVID-19 pandemic. European Journal of Special Needs Education. ISSN 0885-6257. 36(1), s. 5–19. doi: 10.1080/08856257.2021.1872843. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norwegian teachers and school leaders had to organise and provide homeschooling for their students from March to May 2020 due to the COVID-19 pandemic. A survey conducted in May 2020 examined lower secondary school students’ experiences of distance learning. How students at different levels of academic achievement (based on grades) experienced homeschooling was compared to comparable findings from a survey conducted on students from the same schools during the autumn of 2018. The findings indicate that students experienced less support and feedback from their teachers during homeschooling, and that teachers gave more written than oral feedback to the students during homeschooling than they do in regular school. Furthermore, there was a tendency of lower efforts and self-efficacy among low-achieving students, which might be difficult to reverse when schools reopen. The findings raise growing concerns about homeschooling leading to a larger gap between high- and low-achieving students in lower secondary school.

• Mælan, Ellen Nesset; Tjomsland, Hege Eikeland; Samdal, Oddrun & Thurston, Miranda (2019). Pupils' perceptions of how teachers' everyday practices support their mental health: a qualitative study of pupils aged 14-15 in Norway. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. doi: 10.1080/00313831.2019.1639819. Vis sammendrag

  This paper presents the findings from a qualitative study conducted in two lower secondary schools in Norway that explored pupils’ perceptions of how teachers supported their mental health through their everyday practices. Focus groups with 26 pupils aged 14–15 years old were carried out. Data were analyzed thematically, revealing four main themes: (i) relating to pupils as individuals, (ii) creating relatedness within the classroom, (iii) being responsive to pupils’ academic needs, and (iv) reducing school-related stress. The findings add to existing knowledge by revealing insight into interweaving processes through which support for learning itself can be a form of support for mental health.

• Mælan, Ellen Nesset; Tjomsland, Hege Eikeland; Baklien, Børge & Thurston, Miranda (2019). Helping Teachers Support Pupils with Mental Health Problems Through Inter-professional Collaboration: A Qualitative Study of Teachers and School Prinsipals. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. s. 1–15. doi: 10.1080/00313831.2019.1570548. Vis sammendrag

  A qualitative study conducted in four lower secondary schools in Norway explored teachers’ and school principals’ experiences of collaboration with a variety of extended services (ES). Particular attention was directed to the ways (if any) they perceived collaboration to be relevant to helping teachers support pupils with mental health problems through their everyday social and pedagogic practices. Findings of the study indicated that teachers valued initiatives that could help develop mutual understandings of teachers’ and ES professionals’ roles and responsibilities. Initiatives to build inter-professional relationships were perceived as laying the foundation for more productive collaboration. However, to be able to provide coherent, sustained support in the classroom, teachers needed guidance from ES professionals. This required a shift in collaborative processes away from a focus on individualized pupil support towards helping teachers support pupils through their classroom-based social and pedagogical practices. Implications for policy and practice are discussed.

• Knudsmoen, Hege; Mælan, Ellen Nesset & Løken, Gro (2018). Pedagogisk systemarbeid med bruk av pedagogisk analyse. I Fasting, Rolf Bjarne (Red.), Pedagogisk systemarbeid: endringsarbeid og organisasjonsutvikling i skolen og i PP-tjenesten. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202567309. s. 119–132.
• Mælan, Ellen Nesset; Tjomsland, Hege Eikeland; Baklien, Børge; Samdal, Oddrun & Thurston, Miranda (2018). Supporting pupils' mental health through everyday practices: a qualitative study of teachers and head teachers. Pastoral Care in Education: An International Journal of Personal, Social and Emotional Development. ISSN 0264-3944. 36(1), s. 16–28. doi: 10.1080/02643944.2017.1422005. Vis sammendrag

  This study aimed to explore teachers’ and head teachers’ understandings of how they work to support pupils’ mental health through their everyday practices. A qualitative study, including individual interviews with head teachers and focus groups with teachers, was conducted in lower secondary schools in Norway. Rich descriptions of teachers’ and head teachers’ everyday practices in supporting pupils’ mental health are presented in two main themes: working with individual pupils through teaching and learning, and working with the school context. Taken together, these themes illustrate the different ways teachers and head teachers (proactively and reactively) support young people’s mental health as a core aspect of their educational role, as well as some of the challenges therein. Implications for policy and practice are discussed

Se alle arbeider i Cristin

• Mælan, Ellen Nesset & Drugli, May Britt (2022). Gode relasjoner i barnehagen. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205578678. 74 s.
• Mælan, Ellen Nesset & Drugli, May Britt (2022). Gode relationer i dagtilbud. Dafolo. ISBN 9788772341873. 80 s. Vis sammendrag

  Børns relationer til pædagoger og til de andre børn i et dagtilbud er afgørende for deres trivsel, udvikling og læring. Derfor er det vigtigt, at pædagoger i dagtilbud har viden om relationers betydning, og hvad der fremmer gode relationer. Når denne viden suppleres med fælles refleksion over egen praksis i en personalegruppe, er der endnu bedre mulighed for at udvikle en stærk praksis, der understøtter gode relationer i dagtilbud. Bogen giver derfor inspiration til at arbejde målrettet med at forbedre relationer i dagtilbud, både via tilegnelse af viden og via inspiration til at reflektere sammen over egen praksis.

Se alle arbeider i Cristin

• Sønderskov, Mette & Mælan, Ellen Nesset (2023). Positivt avvikende samarbeidsprosesser i oppfølging av unge med risiko for utenforskap.
• Mælan, Ellen Nesset (2022). Psykisk helse hos barn og unge. .
• Mælan, Ellen Nesset & Fjeld, Wenche (2022). Kompetanse på barn og unges identitet, kroppsbilde og seksuelle helse i barnehager og skoler .
• Mælan, Ellen Nesset & Fjeld, Wenche (2022). Teachers’ competence in holistic sexual Education .
• Mælan, Ellen Nesset (2022). Norwegian students' experiences of homeschooling during the COVID-19 pandemic.
• Mælan, Ellen Nesset & Tjomsland, Hege Eikeland (2021). Tverrfaglig samarbeid. I Tjomsland, Hege Eikeland; Viig, Nina Grieg & Resaland, Geir Kåre (Red.), Folkehelse og livsmestring i skolen; i fag, på tvers av fag og som en helhetlig tilnærming. Fagbokforlaget. ISSN 9788245034592. s. 71–79.
• Gustavsen, Ann Margareth; Stranger-Johannessen, Espen & Mælan, Ellen Nesset (2021). Slik gikk det med svake og sterke elever i året med koronaskole. Forskersonen.no.
• Mælan, Ellen Nesset (2020). Lokalt læreplanarbeid med rammeplanen og fagfornyelsen.
• Mælan, Ellen Nesset (2020). Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen.
• Sund, Steinar Steinkopf & Mælan, Ellen Nesset (2019). Lærere trenger mer støtte. Skolelederen. ISSN 0802-2062. s. 16–17.
• Thurston, Miranda; Vedøy, Ingeborg Barth; Røset, Linda & Mælan, Ellen Nesset (2018). Skole, læring og psykisk helse: erfaringer med fysisk aktivitet og kroppsøving.
• Mælan, Ellen Nesset; Tjomsland, Hege Eikeland; Baklien, Børge & Thurston, Miranda (2018). Læreres og rektorers erfaringer med å støtte ungdommers psykiske helse. Bedre Skole. ISSN 0802-183X.
• Mælan, Ellen Nesset (2017). Supporting pupils’ mental health through everyday practices: A qualitative study of teachers and head teachers .
• Mælan, Ellen Nesset (2016). Lærere og skolelederes forståelse av læreres rolle i å fremme skoleelevers psykiske helse.
• Mælan, Ellen Nesset (2014). Kvalitet i barnehagen.
• Mælan, Ellen Nesset (2019). Læreres praksis og elevers psykiske helse. En eksplorerende studie i ungdomsskolen. Høgskolen i Innlandet. ISSN 978-82-8380-109-5.
• Mælan, Ellen Nesset (2015). Gutter og jenter i skolen: Faktorer knyttet til skolens læringskultur som er viktige for gutter og jenters læring og trivsel i skolen. Høgskolen i Hedmark. ISSN 978-82-7671-966-6. Vis sammendrag

  I denne rapporten presenteres resultater fra en kvantitativ studie som er gjennomført i Gjøvik kommune i 2011 og i 2013. Studien er en del av et større forsknings- og utviklingsprosjekt i Gjøvik kommune kalt «Gutter og jenter i skolen », og hensikten med studien er å få økt innsikt i hvilke faktorer knyttet til skolens læringskultur som kan fremme trivsel og læring for både gutter og jenter i skolen. Det er særlig to problemstillinger rapporten forsøker å besvare: - Hvilken utvikling har det vært på jenter og gutters faglige og sosiale læringsutbytte fra første til andre kartleggingsundersøkelse? - Hvilke sammenhenger er det mellom elevenes resultater og lærernes undervisningspraksis? Fire skoler har deltatt i undersøkelsene, som er gjennomført elektronisk ved oppstart av utviklingsarbeidet ved skolene og etter to år. Undersøkelsen omfatter spørreskjema til elever om deres trivsel og læringsutbytte, spørreskjema til kontaktlærere om hver enkelt elevs sosiale ferdigheter, elevenes læringsutbytte og motivasjon og arbeidsinnsats, samt skjema til alle lærerne ved skolene om faktorer ved undervisningen og miljøet i skolen. Gjennom analyse av datamaterialet har man sammenliknet endringer fra første til andre gangs gjennomføring av undersøkelsen for både jentene og guttene ved de fire skolene. Undersøkelsen viser at lærerne ved de fire skolene opplever større grad av samarbeider seg imellom, de har bedre relasjoner til elevene og det er økt lærertrivsel etter to års utviklingsarbeid. Elevene ved tre av fire skoler har økt trivsel, økte sosiale ferdigheter og økt læringsutbytte etter to års utviklingsarbeid ved skolene. Det viser seg imidlertid at det er jentene som opplever størst økning på disse faktorene.

• Aasen, Ann Margareth; Nordahl, Thomas; Mælan, Ellen Nesset; Drugli, May Britt & Myhr, Lars Arild (2014). Relasjonsbasert klasseledelse : et komplekst fenomen. Høgskolen i Hedmark. ISSN 978-82-7671-956-7. Vis sammendrag

  Denne rapporten er et resultat av et FoU-prosjekt Senter for praksisrettet utdanningsforskning har gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. 9 skoler i Haugalandet har deltatt i prosjektet og har på den ene siden jobbet med skoleutvikling innenfor temaet relasjonsbasert klasseledelse og på den andre siden bidratt med empirisk datamaterialet både i form av kvantitative kartleggingsundersøkelser og kvalitative observasjonsstudier. I tillegg til de 9 skolene er det også benyttet kvantitativt datamateriale fra ytterligere 40 skoler. Hovedmålet med prosjektet har vært å få mer kunnskap om relasjonsbasert klasseledelse. Tradisjonelt sett har relasjonsbasert klasseledelse blitt forstått som en kombinasjon av lærerens relasjonelle og strukturelle ferdigheter. Problemstillingene rapporten har forsøkt å besvare er: 1. Hvordan vurderer og opplever ulike grupper av elever lærernes praksis relatert til en relasjonsbasert ledelse av klasser og undervisningsforløp? 2. Hvilke sammenheng er det mellom ulike elementer i læreres relasjonsbaserte klasseledelse og det faglige læringsutbytte til elevene? 3. I hvilken grad er det en sammenheng mellom kvaliteten på lærerens relasjonsbaserte klasseledelse og de resultatene som den enkelte skole oppnår? 4. Hvilke betingelser i utviklingsarbeid er av betydning for at lærernes faktisk skal endre sin utøvde relasjonsbaserte klasseledelse? Resultatene viser at verken lærere eller elever rapporterer om store og tydelige endringer umiddelbart etter prosjektet når det gjelder samspill, relasjoner, trivsel, atferd eller læring. Det er imidlertid tydelige tendenser i det kvantitative datamaterialet som indikerer positive prosesser på flere av de områdene som er vurdert, både sett fra elevenes og lærernes ståsted. Også intervju som er gjennomført viser at deltagerne opplever prosjektdeltagelse nyttig for å bli mer bevisst på egen daglige praksis. Trolig må et utviklingsarbeid av denne typen følges opp over enda lenger tid for å få optimal effekt. Et prosjekt som dette er en god start, men ikke nødvendigvis tilstrekkelig for å sikre god klasseledelse blant alle lærerne ved en skole. Det ser ut til å være små forskjeller mellom de elevgruppene som er undersøkt i materialet. Det tyder derfor på at de fleste elevene har et godt forhold til sine lærere gjennom opplevelse av å bli sett og hørt, og at lærerne har god struktur på undervisningen og framstår som tydelige voksenpersoner. I tillegg kommer det tydelig frem at lærerens faglige feedback til elevene er viktig for både den sosiale relasjonen og den strukturelle ledelsen. Av den grunn inkluderes feedback inn i forståelsen av hva relasjonsbasert klasseledelse er, i denne rapporten. Det ser derfor ut til at feedback, relasjon og struktur er gjensidig avhengig av hverandre. Det tydeligste funnet fra prosjektets datamateriale er den store forskjellen mellom lærere og skoler på flere av de variablene som er undersøkt. Dette kommer til syne både i det kvantitative og det kvalitative datamaterialet. Det ser ut til at de skolene som fungerer generelt godt med både lærere som vurderer skolemiljøet og egen kompetanse høyt, samtidig som elevene har et godt læringsutbytte, er de skolene der det er minst forskjell mellom lærerne. Det betyr at dyktige lærere blir enda dyktigere i gode skoler og at det ser ut til at lærere profiterer på å arbeide i en god kollektiv skolekultur.

• Mælan, Ellen Nesset; Nordahl, Thomas & Håland, Kjersti Sørmoen (2014). Prinsipper og prosedyrer for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning – Telemark fylke. Høgskolen i Hedmark. ISSN 978-82-7671-929-1.

Se alle arbeider i Cristin