Kjersti Ree Skrefsrud

• Skrefsrud, Kjersti Ree (2022). Investering i andrespråkslæring – tidligere nyankomne elever ser tilbake på den første norskopplæringen . NOA - Norsk som andrespråk. ISSN 0801-3284. 38(2), s. 5–33.

Se alle arbeider i Cristin

• Skrefsrud, Kjersti Ree (2024). Nyankomne elevers opplevelse av å ha taletid og talerom i skolehverdagen.
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2024). Hvordan øke nyankomne elevers deltakelse?
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2024). «Jeg liker å snakke i mottak fordi jeg kjenner alle og jeg er ikke redd … for noe» Nyankomne elevers opplevelse av å ha taletid og talerom i skolehverdagen.
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2023). «Å ha en stemme som blir hørt» Om læreres tilrettelegging for nyankomne elevers deltakelse .
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2023). Creating spaces of participation for newly arrived students.
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2023). "Stemme" er ikke nok - nyankomne elevers talerom og taletid sett ut fra Lundys modell om barns deltakelse.
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2023). Taletid og talerom for nyankomne elever. En studie av nyankomne elevers opplevelse av den første tiden med norskopplæring.
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2022). Creating spaces for newly arrived immigrant learners: Exploring agency and investment in second language learning in Norwegian upper-primary classrooms .
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2022). Tidlig flerspråklighet.
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2022). Flerspråklige barn som skolestartere.
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2022). Flerspråklighet i overgangen barnehage - skole.
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2021). "Hver dag på skolen så var det sånn - du kommer til å klare det!" Om nyankomne elever og opplæringen i grunnleggende norsk. Høgskolen i Innlandet. Vis sammendrag

  Formålet med denne studien har vært å søke kunnskap om nyankomne elevers opplevelse av opplæringen i grunnleggende norsk. I en norsk kontekst er det behov for økt kunnskap om nyankomne elever generelt og elevperspektivet spesielt, noe som kan føre til nye innsikter som igjen kan forbedre opplæringen, til elevenes beste. Problemstillingen jeg har arbeidet ut fra er følgende: Hvordan opplever nyankomne elever opplæringen i grunnleggende norsk, og hvilke faktorer mener de bør ligge til grunn for at de skal investere i egen språklæring? Det teoretiske rammeverket for studien er Bonny Nortons (2013a) investeringsteori, med hovedfokus på begrepene makt, identitet, investering og aktørskap. I tillegg benyttes Axel Honneths (2008) teori for å belyse betydningen av anerkjennelse som en potensiell positiv ytre påvirkning. Fenomenologien og hermeneutikken danner den vitenskapsteoretiske rammen for studien. Problemstillingen er belyst gjennom fem kvalitative elevintervjuer. Utvalget består av elever som er ferdig med sin grunnleggende norskopplæring, og som var fra 13 til 21 år på tidspunktet for datainnsamlingen. Studien har et retrospektivt perspektiv i og med at deltakerne ser tilbake på tiden med grunnleggende norskopplæring. Studien søker å utforske elevenes opplevelse, i tillegg til å konkretisere faktorer elevene mener har hatt betydning for deres mulighet og vilje til investering i språklæringen. Funnene indikerer et visst sammenfall av faktorer, som betydningen av god faglig og sosial tilrettelegging, og klassemiljøarbeid som skaper trygge læringsmiljø med åpenhet, raushet og forståelse for tilpasninger ut over det ordinære tilbudet. Ut fra funnene ser det også ut til at viktigere enn organiseringsmodeller og opplegg, er relasjonene til en genuint interessert lærer og til åpne medelever.

Se alle arbeider i Cristin